Spillefilmen Krigsseileren

For å se lærerveiledning til dette undervisningsopplegget, trykk her.

SPØRSMÅL TIL SPILLEFILMEN KRIGSSEILERN

1) I filmen er det flere fra mannskapet som ønsker å rømme. Hvorfor kunne de ikke bare mønstre av i krigstid? Hvorfor tror du et var så viktig at alle sjøfolk fortsatte sitt arbeid?

2) En torpedering er et angrep med bruk av våpenet torpedo. Torpedoene ble skutt ut fra ubåter og resulterte ved treff i en skuteside i en stor eksplosjon. Les om torpedering her, og finn ut hva som kunne være særlig farlig:

3) I filmen seiler skipet i en konvoi. Hva er en konvoi og hvorfor var det så viktig at skipene seilte i slike? Hva kan være mulige problemer med en konvoi? 

4) I september 1942 ble det utstedt en ny ordre fra den tyske admiralen Karl Dönitz. Denne gikk ut på at ingen tyske ubåter skulle få lov til å redde sjøfolk som var havnet i vannet etter et krigsforlis. Grunnen var frykten for at ubåtene skulle bli angrepet i det de hjalp sjøfolkene. Hvordan forholder ubåten i filmen seg til denne ordren? Beskriv med dine egne ord hvordan møtet mellom hovedkarakterene og fienden var. Ble du overrasket over møtet?

5) I filmen får hovedkarakterene beskjed om at de skal seile til Murmansk. Hvorfor var det viktig at det ble fraktet varer til Murmansk? Les mer om Murmansk konvoiene her.

(Flere norske skip gikk i konvoi til Murmansk. På krigsseilerregisteret kan du finne en oversikt over disse skipene. Klikk deg inn på ett av dem her og lær mer om hvor skipet gikk).

6) Under andre verdenskrig var det mange krigsseilere som måtte tilbringe tid på flåter eller i livbåter etter at skipet de arbeidet på gikk ned. En av de mest kjente historiene om dette i norsk sammenheng er mannskapet fra M/S Moldanger. I programmet «Vi går om bord» produsert av NRK i 1964, og ledet av Erik Bye, ble fire av de overlevende intervjuet (Fra 16:13 til 39:40). Se intervjuet og snakk sammen om hvilket inntrykk dere fikk av disse mennene og deres historier. 

7) Etter andre verdenskrig var over var det mange sjøfolk som fikk psykiske problemer. Flere av dem fikk diagnosen «krigsseilersyndrom». Hva inngikk i en slik diagnose? Hvorfor fikk så mange krigsseilere disse problemene?

8) I filmen møter vi Hanna som er en kvinnelig krigsseiler. På norske skip arbeidet det 350 kvinner, både norske og utenlandske. På andre allierte handelsskip fikk ikke kvinner lov til å arbeide i krigsårene, derfor var det blant annet flere canadiske og britiske kvinner på norske skip. Søk opp en av de nevnte under og lær mer om hva de opplevde i krigsårene.

Margit Johnsen

Fern Sunde

9) Noen krigsseilere opplevde flere krigsforlis. Georg Johannes Heldal opplevde tre stykker på en uke. Det aller første forliset var med skipet D/S Goviken. I 1956 leste Heldal inn sine opplevelser på radioen hos NRK. Klippet kan du høre ved å klikke her. I tillegg til denne fortellingen har vi også en annen kilde til hva som skjedde da Goviken ble torpedert. Etter et krigsforlis eller en ulykke måtte sjøfolkene avlegge en sjøforklaring. Dette var et rettslig avhør der man kartla hva som hadde skjedd. Sjøforklaringen fra Goviken kan du finne her. Sammenlign sjøforklaringen og fortellingen fra Heldal. Hva er likt, og hva er ulikt i disse to kildene?

Hvem står bak undervisningsopplegget? Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.