Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator
Krigsseilerregisteret logo
M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under "den glemte krigen".. Copyright: Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940

Sjøfolk som seilte i «den glemte krigen».

Flåtetilhørigheter er Krigsseilerregisterets måte å kategorisere de ulike sjøfolks type tjeneste under andre verdenskrig. Dette må ikke ses på som en offisiell definisjon, men en praktisk måte å systematisere informasjon på. I denne artikkelen beskriver vi hvorfor Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940 er definert som en egen flåtetilhørighet i Krigsseilerregisteret.

Den norske historien om andre verdenskrig starter tradisjonelt med den tyske invasjonen 9. april 1940, men sjøfolk på norske skip hadde på det tidspunktet seilt i krigsfarvann helt siden krigsutbruddet 1. september 1939. Denne gruppen krigsseilere seilte i det vi kaller «Nøytral fart», og perioden har blitt kjent som «den glemte krigen».

Den glemte krigen

Da andre verdenskrig brøt ut håpte den norske regjeringen å gjenta nøytralitetspolitikken fra første verdenskrig. Den hadde vært vellykket da, samtidig som to tusen sjøfolk hadde mistet livet og 900 skip hadde gått tapt. Fram til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 hadde regjeringen forsøkt å holde landet utenfor krigen, som en nøytral part. Allerede samme dag som krigsutbruddet opplevde sjøfolk om bord det norske skipet D/S Bjørnvik krigen på nært hold, under det tyske bomberegnet i Gdynias havn i Polen. Totalt 58 norske skip ble senket i krigsforlis i nøytral fart. Første skip gikk tapt 13. september, kun dager etter krigsutbruddet. Siden dette har vært lite omtalt har perioden fra september 1939 til 8. april 1940 blitt kalt «den glemte krigen».

Konvoiering

En erfaring fra første verdenskrig var at konvoiering var det eneste effektive midlet mot ubåtangrep. Norske redere var i starten skeptiske til å delta i de allierte konvoiene. Man ville ikke bryte nøytraliteten, Nazi-Tyskland kom også med advarsler om at alle skip i allierte konvoier var fiendtlige. I begynnelsen av november 1939 startet den britiske marinen å eskortere handelsskip mellom Methil, Skottland og Bergen. Det var først rundt juletider 1939 at norske skip, etter å ha opplevd store tap, startet å delta i konvoiene.

Hvorfor er norsk handelsflåte i nøytral fart kategorisert som en egen flåte i krigsseilerregisteret?

Nøytral fart 1939-1940 skiller seg fra hjemmeseilerne og uteseilerne på flere vis. Det var ingen arbeidsplikt eller tvang og de aller fleste var klar over risikoen med å seile. Samtidig var det nok flere som ikke hadde andre alternativer for å skaffe seg en inntekt. Det ble også innført krigsrisikotillegg som gjordet det mer attraktivt å seile. Det er derfor valgt å kategorisere dette som en egen flåte i Krigsseilerregisteret. Alle sjøfolk som seilte på norske skip i perioden 1. september 1939-8. april 1940 er derfor koblet til flåtetilhørigheten Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940.

Les mer om de norske skip som gikk tapt i nøytral fart ved å trykke her.

For å se alle flåtetilhørighetene i Krigsseilerregisteret trykk her.

Litteraturliste:

Thowsen, Atle., Handelsflåten i krig 1939-1945: Nortraship, profitt og patriotisme, bind 1 av 5, Oslo, Grøndahl Dreyer, 1992.

Denne artikkelen er sist endret 8.8.2025 og er skrevet av Ole Jørgen S. Abrahamsen og Øivind Rogstad.