Sjøforklaringer i registeret - Nortraship (ca. 500) 1940-1945

Informasjon om de ca. 500 sjøforklaringer i Krigsseilerregisteret knyttet til skip i Nortraship.

. Copyright: Stiftelsen Arkivet

2-bindsverket Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig.Copyright: Stiftelsen Arkivet

Ca. 500 sjøforklaringer er del av registeret. Disse ble holdt for skip i den norske uteflåten (Nortraship) i perioden 1940-1945. Alle er hentet fra 2-bindsverket "Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig: direkte avskrift av de originale forklaringer, som oppbevares på Riksarkivet". Utgitt i Oslo av Norsk Maritimt Museum i 2003.

Det vil si at sjøfolk og skip i Krigsseilerregisteret er knyttet til de ca. 500 sjøforklaringene. En sjøforklaring var kort fortalt en prosess som ble gjennomført etter alvorlige hendelser på skip. Alvorlig hendelse kunne være alvorlige personskader eller større skader på fartøy som følge av for eksempel flyangrep, torpedering, minesprenging, grunnstøting, uvær som førte til forlis eller kollisjon. Andre hendelser kunne være kapring eller beslaglegging av skip.

Det er viktig å merke at disse sjøforklaringene ble holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Følgende tekst er skrevet av Torgeir Oma og publisert den 7. juni 2019 på hans blogg "Torgeirs Tanker om Tilværelsen":

"Etter 2. verdenskrig var det ikke samme oppmerksomhet om de som hadde bidratt i krigsinnsatsen ved å fortsette å gjøre jobben som sivile sjøfolk. Jeg tror det kan skyldes at det denne gangen hadde foregått krigshandlinger i Norge, og at mange hadde følt okkupasjonsmaktens brutalitet. Likevel er det rart at det tok så lang tid før anerkjennelsen av krigsseilernes innsats kom. “Godt og vel 40 år etter så fikk dem medalje for det,” sang Erik Bye i en vise om norske sjøfolk. Som en del av forberedelsene til denne sene æresbevisningen gjorde Harris Gregersen og Margrete Otter i 1987 den store jobben å kopiere alle sjøforklaringer og mannskapslister fra de 517 forlisene i Nortraship-flåten. Forsvarsmuseet og Norsk Sjøfartsmuseum fikk ett kopisett hver med et følgeskriv der det bl.a. sto: “Materialet tillates brukt av interesserte, men tillates ikke fjernet fra museene. Helst så vi at det – i likhet med 1. verdenskrigs forlis – blir trykt og oppbevart i bokform.”

Lenge var disse kopiene det beste som fantes av kilder for bl.a. familier som ville finne ut av “sin” krigsseilers historie. Men nøkkelen for å finne opplysninger var at man kjente til hvilket skip vedkommende hadde seilt på, for innholdet i de mange ringpermene var ordnet alfabetisk på skipsnavn. Det var derfor en stor forbedring da Oslo Internasjonale Sjømannshjems Fond bevilget midler slik at Sjøfartsmuseet kunne overføre sjøforklaringene til en søkbar database. Det måtte gjøres ved avskrift av forklaringene, en jobb jeg var så heldig å få utføre. Senere var jeg undervisningsleder ved museet, og handelsflåten under krigen var ett av temaene vi tilbød for ungdomsskole og videregående skole. Da spurte jeg alltid om elevene kjente til noen i familien som hadde seilt ute under krigen, og noen ganger kunne jeg sende en stolt ungdom hjem med utskrift av sjøforklaring og mannskapsliste fra det krigsforliset som en eldre slektning hadde vært med på. Databasen ble forøvrig senere utgitt i bokform, med et fyldig register over personer og skip , og dermed fikk Harris Gregersen og Margrete Otter sitt ønske oppfylt.

Ulempen med det databaserte registeret var at det bare omfattet sjøfolk som hadde vært med på et forlis, noe over 13.000 navn. Det var et stort tall, men langt fra alle. Krigsseilerregisteret i Kristiansand har som mål å finne alle. Sjøfartsmuseets database er en del av registeret sammen med mange andre kilder, og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter står for kvalitetssikring av opplysningene".