Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
July 16, 1942
Location
Sør-Atlanteren
Cause
Beskutt og Torpedert [av tysk hjelpekrysser]
Cargo
Ballast
Route
Simonstown - Trinidad
Crew list
Komplett
Survived
8
Captured
10
Deceased
11 [2]
Missing
14
  • Abstract

    Date
    November 12, 1942
    Location
    London, generalkonsulatet
    Administrator
    Konsul J. Gregg

    ...

    Fremstod Gerhard Andreas Knudsen ... 2. maskinist ...

    Maskinist Knudsen forklarte at skibet som gik i ballast var ved avgangen i fuld sjødyktig stand og fuldt bemannet med 43 mann, iberegnet føreren og 3 kanonerere. Av de øvrige var 26 kinesere og resten norske. Ingen andre ombord enn nevnte besetning.

    Maskinist Knudsen fremla en maskinskrevet beretning ("Rapport avgitt i London den 11. november 1942) som han opplyste at ha forfattet her i London efter hukommelsen. Han kom til England 6 dennes.

    Beretningen oplestes. Efter oplesningen vedtok maskinist Knudsen beretningen som riktig i alle henseender.

    På eksaminasjon forklarer komp. følgende:

    Veiret hadde veret pent og sigtbart hele tiden siden avgang og forblev sigtbart hele båtturen.

    ...

    Indtil man kom ut av synsvidde d.v.s. efter en times tid eller to, såes vraket i horisonten fra livbåten i det siktbare veir.

    Da komp. og matros Olsen samt et par kinesere om formiddagen den 18de gik ombord i vraket var ingen av skibets bøker eller noen skibspapirer at finne noensteds. Komp. så spesielt efter de hemmelige papirer.

    Midtskibs var lugarer for kaptein, dekksoffisererne, stuerten og radiotelegrafisten, medens den øvrige besetning hadde lugarer akterut.

    Der var 2 ordinære livbåter akterut, 1 stor travaljebåt (gig) på styrbord side midtskibs, en ekstrabåt liggende på fordekket, 1 flåte på b.b. side midtskips og 2 flåter akterut. Ekstrabåtene var ikke til at håndtere.

    Ingen passage blev mulig mellem akterskibet og midtskibs ifra skytningen begyndte indtil man var kommet i styrbord livbåt.

    Besetningen var oplistet på de to livbåter således at kaptein, 2. styrmand, 3. maskinist og telegrafisten tilhørte styrbord livbåt, medens styrmannen, 3. styrmann, 2. og 4. maskinist tilhørte bakbord livbåt.

    Da raideren kom om aftenen 17 juli var på broen 1. styrmann som hadde vakt, utkiken og rormannen, sansynligvis også kapteinen. På bakken antagelig ingen, idet ukik på bakken bruktes litet. I maskinen var 2. maskinisten og en kinesisk smører. Man hadde spist kl. 5.30.

    Idet komp. kom op fra maskinen for at drikke vand kl. 7.30 efm. så han 4. maskinisten stå ved maskinnedgangen på styrbord side. Dette er det sidste komp. så til ham.

    Komp. tror at tømmermann Ullgren er drebt ombord av en granatsplint. Maskinmesteren så Ulgren ligge skadet på ryggen og meget dårlig.

    Komp. betg sig ikke bestemt merke i dem som arbeidet med travljebåten og vet ikke at si om det var akkurat 8 mann.

    De to ordinære livbåter var utsvinget siden avgangen og hang i daviterne ferdig til låring. De hadde vanlig utstyr dog ikke håndpumpe, olje- og overklær, eller overtrek (kalesje). Pluggen i vandtønden på styrbord livbåt opdagedes om morgenen 18de at vere faldt ut. Antagelig har den løsnet som en følge av at kaggen har rullet rundt. - Der var foruten denne kaggen, en ny trekagge som hadde skrueplug. Men denne var gjennemhullet av kuler. - Istedenfor den således tapte vandbeholdning fik man heldigvis anledning til om morgenen at hente nyt vand fra vraket.

    Der var ikke noe kart i livbåtene og det befandtes om morgenen at alle karter var fjernet fra bestiklugaren.

    Der var ingen motorbåt men tanken hadde veret at få satt motor ind i ekstrabåten.

    Der hadde veret ekstrabåt ombord siden mai iår, nemlig en stor, god livbåt anskaffet i mai iår i Durban. Ekstrabåten stod løs på fordekket idet daviter ikke kunde fåes levert. Motorbåt eller motor hadde det ikke veret mulig at få.

    Travaljebåten (gig) hang i daviter utsvinget.

    De tre flåter var av samme type. Hver hadde 6 tønner. To var plasert akterut til skibssiden på hver side. Man hadde bare at hugge av en liten surring. Der lå øks ved siden av på hvert sted. Efter den forståelse komp. hadde fått hadde hver flåte det forskriftsmessige utstyr.

    Redningsvestene var anskaffet i 1941. De hadde ikke lys. Hver enkelt ombord hadde fått vest utlevert. - Der var rikelig med livbelter.

    Alle ombord på styrbord livbåt mistet alle sin eiendeler.

    Båtturen blev på vel 1100 mil efter hvad navycommanderen i Focados regnet det ut til efter hensyntagen til kurs og strøm. Man hadde solskin hver dag men ingen ulemper derav. Ingen tok noen skade veddet langvarige ophold i båten, ingen hadde opsvulmning av føtterne. Det eneste problem var husholdningen med vandet. Komp. hadde badet hver dag så at si, likeså 3. maskinisten. Man hadde intet uheld med seilingen. Der var til enhver tid en hvit på vakt til opsyn med vand og proviant.

    Komp satte kurs først N.E. og efter 8 døgn N.N.E..

    ...

    Fremstod atter maskinist Gerhard Knudsen som på eksaminasjon forklarte følgende:

    De fiendtlige fartøier fjernet sig kl. 1/2 11 aften. En av E-båtene var langs siden avskibet en god halv time efter at man var kommet i styrbord livbåten og da såes håndlys som beveget sig ombord på "Aramis" omkring midtskibet. Dette var alt som observertes. Akterut såes ingen livstegn. Fra styrbordlivbåten holdtes utkik efter den anden livbåt hele tiden mens man lå der. Signallys blev ikke brukt før om morgenen, da man sendte 2 raketter.

    Bakbordlivbåten skulde hatt bedre chanse til at bli uskadt av beskytning. Den hadde 1 vandkagge (15 gallon) og en ekstrabeholder (18 gallon). Begge livbåter var blitt eftersett om dagen.

    Styrbord livbåt gjorde sin tur med ialt 3 kagger helt fulde med vann, 2 på 18 og en på 15 gallons. Det var de man nådde land, kanskje en tre til fire dages ration igjen. Følgende ration blev fastsat efter 5 døgn da man hadde vel 2 kagger, hver 18 gallons igjen: 3 ganger daglig d.e. til hvert mål, 1/2 mål til hver (18 mann) d.v.s. målet (dipperen) som er festet til vannbehollderen, halvfuldt. Man syntes dengang at lavere var det ikke mulig at gå. Noen hadde da allerede sprukne leber og ophovnede tunger. Verst føltes vandhungeren sent om efm. efter at man hadde fått sidste ration. Den nevnte ration blev holdt hele tiden.

    De savnedes personalia inneholdes i skibets mannskapsrapport for mai indlevert i Capetown. Den eneste som senere er tilkommet er 3. styrmann Berg påmønstret i juni i Capetown. istedetfor den tidligere 3. styrmann avmønstret i Durban noen dager før. Dette er de eneste forandringer i mannskapsfortegnelsen indlevert for mai.

    ...

    Fremstod som vidne Torkel Torkildsen ... 3. maskinist ...

    Efterat beskytningen var begyndt om natten 17 juli observerte vidnet ikke noen av de savnede.

    Vidnet observerte ikke bakbordlivbåten men gikk til sin livbåt. Knudsen og maskinmesteren var da allerede i båten, medens matros Olsen kom efter vidnet, likeså kineserne og vistnok de 3 britisk gunnere. Skibet hadde da bare et sig. Båten lekte voldsomt.

    Vidnet observerte fra livbåten intet på "Aramis". Vidnet hadde under skytningen fått noe i øiet.

    Om morgenen såes langt borte et fartøi. Man hadde intet vand og sendt 2 raketter. Efterat ha seilet en god stund kunde man se at det var resten av "Aramis". At nå den tok 2-3 timers seiling.

    Vidnet var ikke ombord i vraket. Han så travaljebåten lå ituslått ved siden.

    Det var båtmanøvre enten i Capetown eller Simonstown med sjøsetning av båtene. Alt redningsmateriell ombord var i fuld orden. Vidnet mener at treplugg i vannkagger er meget uheldig.

    På båtturen blev noen døgn gitt et fuldt mål 3 ganger daglig, senere 1/2 mål. At vidnet tok endel gange 1/2 kop saltvand aften og morgen hadde han ikke noen skade av. Han gjorde det for avføringens skyld.

    Vidnet bemerker at han vil nevne at det observertes juli om formiddagen en bøie og skibet gik rundt denne på 100 meters avstand. Det viste sig at være to sammenbundne oljetønder, med 1 mast, hvorpå toplater i kors.

    ...

    Fremstod som vidne Ole Hartvig Olsen, ... matros ....

    Kort tid før, kanskje var det om morgenen samme dag som man blev torpedert, observertes en bøie eller flåte og ombord blev det en del snak om hvad det kunde vere for slags bøie. Vidnet stod tilrors og observerte den ikke.

    Den 17 juli hadde vidnet frivagt til kl. 8. Han tok ly mot beskytningen bak husene på akterdekket. Vidnet så ikke noe til 4. maskinist Olsen. Derimot så han tømmermann Ullgren som da ikke var såret.

    Vidnet tilhørte styrbord livbåt. Kommen dit var 1., 2. og 3. maskinist allerede i båten, medens kineserne og de 3 gunners kom efter vidnet. Båten var halvfuld av vand. Den drev nu lidt aktenom skibet. Vidnet så ingen på akterdek. Vidnet hørte senere duren av en E-båt som han ikke observerte. Heller ikke observerte han noe lys ombord på "Aramis".

    Om morgenen så man at tappen i en vandkagge var borte og vandet vekk. Den anden kagge var vistnok sundskutt. Den var likeleds tom. To raketter blev sendt op idet man i horisonten observerte et fartøi, som man efter en stunds seiling, kanskje 1/2 time, til sin store lettelse opdaget at være resten av "Aramis", forskibet, midtskibet og pumperummet.

    Vidnet som var ombord og hentet vann og proviant, så ikke ind i andre lugarer end stuertens. Det var ikke spor efter folk ombord, ingen blodmerker.

    Travaljebåten hang fuld av vand på styrbord side. Forreste talje avskudt, den anden var stram og måtte være låret.

    Styrbord livbåt lekket. Et hul, vistnok efter maskingever, blev funnet efter kanskje et par dager og blev tettet. Derefter var båten tilfredsstillende tet. Et skvetseil manglet. Det var kanskje ramlet ut under låringen.

    Vannrationen blev efter noen dager satt ned til 1/2 mål 3 ganger om dagen. Sidse uke spiste vidnet ikke fordi han var for tør i munden til at greie at få kjeksen ned. Den sukrede melk var anvendelig til at smøre på kjeks. Man fandt den for søt. Av den grunn var det enkelte som ikke tok noe av den. Man fik hele turen et litet stykke chokolade hver dag. Likeså om aftenen hver dag en drops eller to fra medisinkassen. Den usukrede melk blev brukt til at blande i vandet. Men paa slutten fikk man bare 1/2 mål bart vand 3 ganger daglig.

    Netterne blev varmere efterhvert, men de første netter følte vistnok de fleste at netterne var for kjølige.

    Noenslags klær hørte ikke med til utstyret av livbåterne på "Aramis", det vidnet vet. Der opbevartes ialfald ikke i livbåtene noen klær, oljeklær, ulltepper eller andet tøi. Lidt blev hentet fra vraket. Vidnet som var kledd til vakt, i en tynd kjelesuit genser og skindvest, arbeidet med at hente vand og proviant, og hentet sig ikke noe klær. De andre tok sig lidt klær og uldtepper. Vidnet og de to av gunnerne hadde hele turen ikke noe ullteppe, og var misfornøiet med at kineserne hadde blankets hver av dem. Imidlertid blev der ikke gjort noe opstyr.

    Båtmanøvre i sjøen hadde man ikke i vidnets tid ombord derimot flere ganger båtøvelser i havn med utsetning og roning, siste gang enten i Abadan eller i Sydafrika. Alt var dengang i orden i styrbord livbåt.

    ...

    Adm. fremla en liste mottatt 14 november fra Nortraship, London, over besetninen på m/t "Aramis.

    Fremstod atter maskinist Gerhard Knudsen som på foranledning erklerte at skibets bemanning på reisen var de 43 personer som er opført på listen. Listen stemte med opgaven som skibet i juni hadde avgitt i Capetown (mairegnskapet) bortsett fra at 3. styrm. Berg var påmønstret senere istedetfor 3. styrm. Leonardsen som gik iland i Durban. Mask. Knudsen antar at noen av besetningen er tatt av tyskerne, men har ikke annet grundlag herfor end at han antar at folk fra en tysk E-båt gikk ombord i "Aramis".

    Den 16 juli antagelig 10-11 fm. obervertes noe som maskinist Knudsen holder for at ha været rest av en redningsflåte. Han observerte den gjennem kikkerten på omkring 200 meters avstand og er sikker på at der ikke var noe menneske på den. Han så to tønder med noe wire eller tougverk og en mast som hadde alm. mastefasong og ikke så ut som en åre. Masten hadde på toppen, 1-2 fot under spdisen - en tverpind (ikke to pinder i kors) hvilke var av tykkelse noenlunde som masten selv. Skibet slog sakte fart og styrte nærmere for bedre at kunne se, avstand ca. 200 meter. Blandt offisererne og kanonererne var det dengang den alm. mening at man hadde for sig resten av en ordinær redningsflåte.

    Han så gjennem alle lugarene da han var ombord i vraket og så spesielt efter blodmerker. Alt tøi var fremdeles i lugarerne, ingen klær tatt ut.

    I de to livbåter ombord var der ingen uldtepper, oljeklær eller andre klær, asbestdragter etc. På de pladser skibet hadde anløpt hadde f.eks. asbestdragter ikke været at få.

    På anmodning om at beskriver rationeringen av provianten under båtturen forklarer maskinist Knudsen følgende:

    Om morgenen før frokost 1 drops hver fra medisinkisten. Ved middagstid en liten bit (avdeling) chokolade, hvorav beholdeningen var en chokoladebeholder av de foreskrevne. Av den usukrede melk bruktes 1 boks til hvert av de 3 mål iblandet i vandet. Beholdningen var en kasse innehollende 48 bokser. Det blev noen få bokser igjen. Av den sukrede melk blev der av og til åpnet en boks. Den bruktes som pålegg på kjeks. Beholdningen var en kasse vistnok 48 bokser. Det blev noen få bokser igjen. Den sukrede melk var det flere som ikke likte. Av kjeks blev gitt 1 kjeks til hvert mål. Det blev igjen ca. 1/2 boks av beholdningen som var 3 fulde bokser.

    Man følte ikke noen hunger. Vandrationen var liten og føltes som en virkelig lidelse iser den sidste halvpart av turen.

    Båtøvelse med sjøsetning av de to livbåter blev sidste gang foretatt i Abadan i april - mai iår. Båtmøstring holdtes 11 eller 12 juli efter avgang fra Simonstown. Indførsel blev gjort i dagbøkerne.

    ...

    Fremstod atter 3. maskinist Torkel Torkildsen.

    Masten på de to sammenbundne tønder var en rund mast og ikke noen åre. Der var en fjel nær toppen og en anden fjel lidt lenger ned, i kors med den øverste fjel. Fjelen var kanskje 1 1/2 fot lange. De var mørkegrå eller sorte likesom masten. Han observerte dette med blotte øie på kanskje ca. 100 meters avstand. Omkring oljetønden var der bare tougverk.

    På båtturen var den eldste av de britiske gunners klein av sig hele tiden. Den kinesiske båtsmand, 49 år, hadde vist ikke greid det lenge. De andre på livbåten kunde ha holdt det ut lenge.

    Vidnet pleiet at veie sig ombord og blev veiet på hospitalet i Vorri. Han hadde tapt 22 engl. pund i vekt. Ombord veiet han omkring 172 pund. Han rodde 1 åre alene 1 time den 30 juli om kvelden. Han tror ikke at han vilde ha greiet at gjøre det hvis han ikke likefør hadde drukket sig utørst av brakvandet.

    ...

    Fremstod nu tillike matros Olsen.

    Den av maskinist Knudsen fremlagte beretning dat. 11 juli blev oplest. Vidnerne Torkildsen og Olsen erklerte at de ikke hadde noe at bemerke ved indholdet av beretningen bortsett fra at det var 5 mann som gikk op på resten av "Aramis".

    Begge vidner oplyser at der på båtturen en dag hørtes lyd av et fly. Skyerne lå lavt og intet kunde sees. Dette var omkring den 7de dag. Hele turen intet at bemerke på sjøen.

    Oplest og vedtatt.

    De to vidner gjennemså den fremlagte liste over besetningen. De hadde intet at bemerke.

    Oplest og vedtatt.