Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
November 30, 1941
Location
Nær Hongkong
Cause
Kapret av japanske krigsskip 8.12.1942
Cargo
14000 sekker ris og ca. 160 ton stykkgods
Route
Bangkok - Hongkong
Crew list
Delvis
Survived
0
Captured
5
Deceased
0 [0]
Missing
0
  • Utdrag av dekkdagboken. Reise Bangkok - Hongkong.

    Søndag 30/11/41

    Kl. 07.50 avgikk fra Bangkok via Kohsichang for å komplitere lasten.

    Kl. 13.50 ankom og ankrede på Kohsichang havn.

    Kl. 21.50 avgikk for Hongkong efter å ha komplitert lasten. Total last, 14000 sekker ris og ca. 160 ton stykkgods.

    Fra Kohsichang navigertes daglig i overensstemmelse med Hongkong Navy Controls instrukser.

    Mandag, 8/12/41

    Kl. 18.00 hørte i nyhetssendingen fra London at Japan var i krig med Amerika og England og at Hongkong, Singapore og Manilla var blitt bombardert.

    Kl. 23.25 blev anropt av krigsskib og fikk ordre om å stoppe. Ordren blev promt efterkommet. Følgende orde gitt fra krigsskibet med morselampe:

    1ste signal, O N = Drei til (stopp) øieblikkelig.

    2det signal O L = Drei til (stopp) ellers åpner jeg ild på Dem.

    3dje signal J F = Heis Deres nasjonalflagg (efter at flagget var heist blev skibet belyst med lyskaster)

    Kl. 24.00 peiltes NE Head (Tamkan Isl.) N 35 W 6'

    Tirsdag, 9/12/41

    Kl. 00.00 fikk ordren "Follow me" fra krigsskiget. Full fart og fulgte efter krigsskibet. Ved dagslys viste krigsskibet sig å være japansk.

    Kl. 11.13 ankom og ankrede på "Hie-che-chin" bay, China.

    Kl. 12.50 kom japanske marine officerer ombord og undersøkte skibet og skibets papirer.

    Kl. 13.40 blev det erklært at skibet var overtatt av den japanske regjering og det japanske flagg blev heist. Nasjonalitetsbeviset, Fartscertifikatet og lastelinjecertifikatet blev beslaglagt av chefen på kanonbåt no. 133.

    Søndag, 13/12/41.

    Fikk i eftermiddag ordre fra den japanske Navy om å være klar imorgen kl. 7.00 for å gå konvoi til Amoy.

    Mandag, 14/12/41

    Kl. 07.45 hev op ankret og manøvrerte efter kapteins anvisning inn til skibets plass (no. 5) i konvoien.

    Tirsdag,s 16/12/41

    Kl. 08.50 ankom og ankrede på Amoy havn.

    Lørdag, 20/12/41

    Fikk i eftermiddag ordre om å ha maskin klar til kl. 10. i morgen for å gå til kai losse lasten.

    Søndag, 21/12/41

    Kl. 09.20 kom los ombord. Kl. 09.45 hev op ankret og manøvrerte in til losseplass efter losens anvisning. Kl. 11 fortøid med b.b. side til Pontong no. 2. Skibets klarering fra Bangkok samt Hoved-dagboken er idag tatt i land av Autoritetene.

    Onsdag, 24/12/41

    Kl. 18.00 ferdiglosset. Ca. 60 tonn stykkgods igjen ombord.

    Torsdag, 25/12/41

    Kl. 16.45 skiftet ut til anvist ankerplass efter en japansk marine officers anvisning.

    Lørdag, 17/1/42

    Kl. 14.10 kom los ombord. Kl. 14.28 ankret lettet og man skiftet in til kai efter losens anvisning. Kl. 15 fortøid til Pontong no. 1.

    Fører, styrmenn og maskinister, i alt 5 mann, beordret i land av Autoritetene og innlosjert på Hope & Wilhelmina hospital, Kulangsu. Japanske officerer har overtatt ombord.

    Under opholdet, både i "Hie-che-chin" bay og Amoy utførte mannskapet daglig det vanlige renhold og vedlikeholdsarbeide.

    Kåre Foss Olsen, 1. styrmann

    R. Andreassen, 2. styrmann

    Johs. Slåstad, fører

    Kort beskrivelse om kapringen av s/s "Dukat" og offiserenes internering

    Vi avgikk fra Bangkok for Hongkong den 30te november 1941. Det var da intet som tydet på at Japan i løpet av nogen dager ville erklære krig mot England og Amerika.

    Den 6te desember, ca. 400 mil fra Hongkong kom 2 japanske flyvemaskiner og kredset over skibet. Vi heiste vårt nasjonalflag og maskinene tok da av med kurs for "Kemran" Bay. Den 7de desember hørte jeg i radioen at en stor japansk konvoi var observert, stimende sydover, men intet varsel blev gitt om at krigen var nær forestående.

    Kl. 6 aften den 8de desember hørte jeg i radio at Japan hadde erklært krig mot England og Amerika og i samme broadcast hørte jeg at japanske flyvemaskiner samme dag hadde bombet Hongkong, Manilla, Singaproe og Bangkok. Vi var da ca. 60 mil fra Honkong. Alle mann blev kaldt på dekk og underrettet om at krig var brutt ut i Østen. Et livbelte blev gitt til hver mann og dem fikk ordre om ikke å gå tilkøis, men holde sig mist mulig på dekk i løpet av natten. Livbåtene var fra før av svinget ut og klare til å sette på vannet. Skibet blev mørklagt og begge styrmenn sammen med mig tok vagt på broen hele natten.

    Kl. 11.25 om kvelden kom 2 krigsskib stimende op aktenfra og vi fikk pr. morselampe ordre om å stoppe. Ved midnatstid fikk vi ordre om å følge efter det ene krigsskib. Ved dagslys viste krigsskibet sig å være japansk. Kl. 8 fmd. den 9de signalerte krigsskibet "Fortsett til "Hie_che_shin" Bay, (ca. 80 mil nord av Hongkong). Ankom der og ankrede kl. 10 fmd. Ved middagstid kom et boarding party ombord, bestående av 2 officerer og nogen soldater. Chefen for partiet, antagelig løitnants rang, underrettet mig om at Japan hadde erklært krig mot England og Amerika, derefter stillet han mig forskjellige spørsmål. Jeg spurte officeren om hvorfor dem kapret norske skib og dertil svarte han at alt vedrørende skib og last ville bli avgjort ved priseret. Boarding partiet var ombord ca. 1 time. Straks før dem forlot skibet erklærte officeren at skibet var kapturet og heiste det Japanske flag. Jeg blev underrettet om at dem holdt mig ansvarlig for skib og last inntil en bestemt avgjørelse var gjort.

    Kl. 4 emd. samme dag kom et andet boarding party ombord, ledet av en underofficer. Straks dem var kommet ombord blev bajonetten satt på geværene og soldater postert rundt om på skibet. Alle mann tilhørende skibet fikk ordre om å stille op på fordekk. En av fyrbøterne var litt sen med å komme på dekk og blev av den grund fiket flere ganger av underofficeren. Efter at alle mann var oppstillet blev skibet undersøkt. Efter en stunds forløp blev maskinistene beordret ned i maskinrummet og fikk der beskjed om å ta ned en av eksenterstengene. Under arbeidet blev maskinisten bevoktet av en soldat med trukken revolver. Eksenterstangen blev bragt ombord i et krigsfartøi.

    I de 4 dager vi lå i bukten fikk vi en gang litt proviant, fisk og grønnsaker, fra et krigsskib.

    Straks efter ankomst til Amoy blev vi boarded av Japanske Marine Officerer som gjennemgikk skibets papirer og manifest for lasten. Officeren var høflige, men kortfattede og forretningsmessige. Dermed var soldatene som av og til besøkte skibet mindre høflige og dem tok rikelig til sig av egg og bananer, tilhørende skibscompradorens privatlast. Den 23de desember (skibet lå da ved kaien og losset lasten) fikk vi for første gang efter ankomst til Amoy proviant omboard (kjøtt, brød og grønnsaker). Provianten blev av skibets officerer likelig fordelt til de forskjellige departemanger ombord. Ved 9 tiden om kvelden kom en flokk Japanske soldater ombord, rumsterte rundt om på skibet, banket 2den compradoren og tok med sig i land bananer og flere kasser egg (compradorens privatlast) samt compradorens rasjon av kjøtt. Vi norske blev ikke antastet.

    Den 14de januar fikk jeg beskjed fra de Japanske marinemyndigheter om at dem forlangte at kinesermannskapet skal bli stående ombord og arbeide for dem, hvis dem nektet ville dme bli satt i fengsel.

    Den 17de januar 1942 blev vi 5 norske beordret i land og innlosjert på "Hope & Wilhelmina" Hospital, Kulangsu.

    Vi fikk vår proviant tilsendt hver anden dag. Kokingen blev besørget av 2 kinesergutter som tidligere hadde tilhørt hospitalets kjøkkenpersonal.

    Det største antall fanger internert på Hope Hospital på engang var 50 og gruppen bestod av Normenn, Engelsmenn, Russee og Kinesere. Denne gruppe inkluderte 4 kvinner og 2 barn. Alderen blandt fangene varierte fra 3 måneder til 62 år. Efter ca. 6 måneders forløp blev 16 av fangene satt fri, så i det siste år i Amoy var det 31 menn og 3 kvinner igjen som fanger på Hope hospital.

    For å skaffe penger til innkjøp av litt ekstra proviant blev vi nødt til å selge noge av våre private eiendeler og det blev gjort mellem det Japanske konsulat og selvfølgelig måtte vi for å få sakene solgt selge dem til priser der lå langt under den virkelige verdi. Vi var fritatt for å arbeide men holdt våre opholdsrumm og gårdsplassen i orden.

    Fra januar 1943 fikk vi norske penger tilsendt fra det Svenske konsulat i Shanghai.

    Det var rikelig med bøker og magasinereg, det var også anledning til å spille Volle-ball og Ping-pong. I sommertiden blev vi hver dag tillatt en 2 timers tur rundt om på øien, fikk også tilladelse til å bade fra en av badestrendene.

    Den 4, 5 og 6te februar 1942 blev alle skibsførere (7 mann) tatt over til Amoy og fremstilt i Priseretten. Den siste dag i retten spurte jeg chefen om han betraktet normenn som fiender av Japan, dertil svarte han følgende: Nei, men det er vanskelig å plassere dere fordi den Norske regjering har tatt ophold i England.

    Den 25de mai blev vi forflyttet til Shanghai. Vi blev sendt med en gammel lastebåt og vi blev henvist (både kvinner og menn) til mellemdekket. Der var last i forkant og opent in til kullbunkern i akterkant. Vi fik utlevert en skidden stretcher hver til å sove på, men måtte selv holde oss med køiklær. Vi blev servert mat 3 ganger daglig og vi intok våre måltider på mellemdekket. Der var hverken bord eller stoler så vi var henvist til å sitte på strechern og ballansere skaffetøiet på beste måte. Før vi reiste fra Amoy fikk vi utbetalt CRB$.377- som godtgjørelse fordi vi måtte reise med lastebåt. Vi fikk lov til å ta all vår baggasje med oss, men den fikk en stygg medfart, blev behandlet som styrtegods.

    Ankom til Shanghai den 29de mai og blev inlosjert på Naval Y.M.C.A. Vi fikk utlevert 4 blankets hver, men måtte sove på gulvet på Japanske stråmatter, fra 2 til 4 mann på hvert værelse. Maten blev tilberedt av japanske marine soldater, men måtte selv besørge serveringen samt opvask og renhold. På ankomstdagen blev all vår baggasje undersøkt. Sextanter, skrivemaskiner, forskjellige bøker og andre ting blev beslaglagt.

    Den 13de juni blev 13 av oss (Norske og Engelske) alle officerer fra handelsflåten forfyttet til Shanghai War-Prisoners Camp. 5 dager efter ankomsten blev vi satt til å arbeide på farmen som tilhørte kampen.

    Den medisinske avdeling i kampen var utmerket. Der var 3 amerikanske leger og 1 engelsk, 1 amerikansk tannlege og ca. 25 sykepassere.

    Ved ankomst til kampen blev 1st maskinist R. W. Hansen inlagt på kampens hospital da han led av en meget alvorlig hjertesygdom. Alt mulig blev gjort for ham, men hans tilstand forverredes stadig. Den 17de mars døde han og blev den 18de mars begravet på kampens kirkegård.

    Proviant-tilførselen var rikeligere i Shanghai War-Prisoners Camp end i Amy, hvilket det Internationale Røde Kors i Shanghai har æren av. Den 10de og 25de i hver måned blev proviant og forskjellige nødvendighetsartikler sent inn til kampen fra det Internationale Røde Kors.

    Da vi kom til kampen var det ca. 1500 mann der, men i august samme år blev 520 mann sendt til Japan.

    Efter splittelsen i Italia kom endel italienske fanger til kampen og forøvrig blev fangeantallet forøket med mannskaper fra nedskutte amerikanske fly.

    I begynnelsen av mars 1945 kom der ordre om at alle fanger i Shanghai War-Prisoners Camp skulle flyttes nordover. Pakking og forberedelser for reisen blev straks påbegyndt og 100 fanger belv sendt nordover for å sette den nye kamp istand.

    Den 8de mai blev 25 fanger der var syke sendt til et hospital i Shanghai. Kampens utstyr og fangenes bagasje blev transportert til Kiangwan jernbanestasjon og oplastet på jernbanevogner. Arbeidet ble utført av fangene.

    Den 9de mai klokken 6 morgen blev de resterende 900 fanger marsjert ut av kampen og ned til Kiangwan jernbanestasjon og anbragt i lastevogner fra 30 til 50 mann plus 4 soldater pr. vogn. Vognene var avdelt med pigtråd i 3 avdelinger. Midtpartiet i dørens bredde var for soldatene, og endepartiene for fangene, så det var lite med plass.

    Som proviant for reisen fikk vi av japsen 3 brød a 230 gram for den første dag og derefter 3 hårde beskøiter pr. dag. Takket være det amerikanske og internasjonal Røde Kors så led vi ingen nød, for de utstyrte oss med hermetisk proviant. Til maten drakk vi koldt vann som var tilsatt med jodd.

    Under transporten rømte 7 av fangene.

    Den 14de mai ankom vi til "Feng Tai", ca. 7 km. S.V. av Piking og blev der inlosjert i et stort varehus hvor det på forhånd var lagt stråmatter på stengulvet til å ligge på. Sov og spiste i varehuset på rene sigøiner vis i ca. 5 uker.

    Den 18 juni var vi igjen på flyttefot og reisens mål var da Japan. Befordringsmåten var den samme som fra Shanghai, men matspørgsmålet var nu bra, - fikk kokt ris og litt saltede gtrønnsaker 3 ganger daglig og drikkevann med jodd.

    Ankom til "Fusan" på Korea den 23de juni og blev der anbragt i en barakke der lå ca. 1 km fra jernbanestasjonen.

    Forholdene i "Feng Tai" var elendige men i "Fusan" var den 100% verre.

    Avreiste fra "Fusan" med båt den 28de juni og ankom til SUSA i Japan den 29de juni. Overnattet der i et skolehus og fortsatte reisen neste dag. Fra Susa fikk vi reise i skikkelige passasjervogner. Fikk også på reisen i Japan ris og gørnnsaker 3 ganger daglig.

    Den 2den juni kom vi til Yokohama og der blev vi 5 norske og 45 italienere tatt av toget (da andre fanger fortsatte nordover) og sendt til en krigsfangeleir som kaldtes Tokio Camp No. 2. I kampen var det da vi kom 112 fanger.

    I Japan var det til stadighet luftangrep så vi satt ofte i "air raid shelters".

    Natten mellem den 12te og 13de juli faldt bombene ca. 150 meter fra kampen. Natten mellem den 25de og 26de juli blev kampen totalt ødelagt og 22 fanger og 15 mapanere blev drept og 2 fanger såret. I distriktet rundt blev 600 mennesker drept. Alle mann satt i "air raid shelters", men 3 av dem fikk direkte treff, likeledes kampens bygninger. I shelteret hvor vi norske og 35 andre fanger satt faldt en bombe 10 meter fra shelteret, men ingen av oss blev såret.

    Den 26de blev alle mann satt i arbeide med å grave frem de døde, 13 mann blev funnet.

    Den 27 blev vi sendt til en anden kamp som lå ca. 6 km fra den ødelagte kampen.

    Den 1ste august om kvelden hadde vi igjen luftangrep i kampens distrikt. Under angrepet satt vi under en stor kornsilo. Siloen fikk 2 fulltreffere og flere bomber faldt noen få meter fra siloen, men ingen kom tilskade.

    Barakken undgikk å bli ødelagt men våre opholdsrum var bestrødd med jord og sand.

    Den 16de august blev vi av kampens autoriteter underrettet om at krigen var slutt og dermed var det også slutt med Japsens brutalitet og djevelskap.

    Under reisen i Japan og ved bombingen av kampen den 25-26 juli mistet vi det meste av våre eiendeler.

    Stillehavet, September, 1945

    Johs. Slaastad, Fører ex S/S "DUKAT"