Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
August 27, 1940
Location
Ca. 60 miles øst for Rockall
Cause
Torpedert [av tysk ubåt]
Cargo
Trelast
Route
Sydney C.B. - Sharpness
Crew list
Delvis
Survived
17
Captured
0
Deceased
1 [1]
Missing
0
  • Rapport om s.s. "EVA"s reise fra Sydney C.B. til Sharpness august / spetember 1940

    Torsdag 15. august avgikk fra Sydney i konvoi bestemt til Sharpness. Skibet var lastet med trelast og var ved avgangen i full sjødyktig stand og godt utstyret for reisen. Konvoiens fart var 7 1/2 mil. Uheldigvis fant vi at bunkerkullene vi hadde fått ombord i Sydney var helt umulig, og som følge herav kom farten ned i 6 mil.

    Fredag 16de om morgenen kunne vi nesten ikke se konvoien og omkring middag kom et av eskorteskibene langs siden og signalerte at konvoien var 12 miles borte, og kom kvellen var den helt forsvunnet.

    Lørdag 17de kom vi til bedre kull og farten øket til 32/33. På søndag håpet vi å ha tatt igjen konvoien, men uheldigvis så vi den ikke, og reisen fortsattes ifølge de oppgitte posisjoner.

    Tirsdag 27/8 kl. omtr. 1.30 em. på N 57 50 og V 11 15 ble skibet torpedert uten varsel. Skibet krenget straks over til styrbord, men vi klarte å få begge livbåter uskadd på vannet. Torpedoen traff skibet på styrbord side mellem nr. 3 og 4 luken. Da mannskapet var samlet midtskibs, savnet vi 2 mann, nemlig matros O. Unneland og maskingutt Helge Sture Hult. 3 mann var blitt skadet ved eksplosjonen, og den som var i verst forfatning var lettmatros L. Standal. 2 mann ble sendt akterut for å lete etter maskingutten og matros Unneland. De kom tilbake og sa at de kunne ikke finne dem. Da "Eva" krenget mere og mere over til styrbord, ga kapteinen ordre til å forlate skibet. Telegrafisten hadde holdt på å sende ut nødsignal men fikk ikke noe svar. Straks før vi gikk i båtene falt antennen ned, og man sluttet med nødsignalene, da det var umulig å reparere antennen. Kapteinen var den siste som forlot skibet. Etter at vi var kommet i båtene hørtes rop fra sjøen, og babords båt styrte mot lyden og fant at det var matros Unneland som lå der og holdt seg flytende på noen planker. Han var helt uskadd, og fortalte at han ble kastet langt bort fra skibet ved eksplosjonen. Da styrbord båt passerte skibets akterende hørtes en lyd. Det viste seg å være den savnete maskingutt Helge Sture Hult som sto og holdt seg fast i rekkverket på styrbord side av poopen. De rodde kloss opp under og ropte at han skulle hoppe overbord, men fikk intet svar. En line ble kastet over til ham men han gjorde intet tegn på å ta den.- Lettmatros Gunnar Andersen tok av seg klærne og hoppet i sjøen med en line. Han klarte å komme ombord, gjorde linen fast rundt Hult, og fikk ham bort fra rekkverket. Det ble ropet til Hult at han måtte holde fast i linen. Uheldigvis gle linen av mannen og han forsvant under plankene som lå og fløt omkring. Vi søkte etter ham en stund, men der var intet mere å se. Da Andersen ble tatt opp i båten igjen, kunne han fortelle oss at Hult var forslått i ansiktet, og noen av tennene var slått ut. Andersen talte til ham, men han syntes å være bevisstløs. Vi lå en stund et stykke fra "EVA" og etter 1/2 times tid kom ubåten opp og begynte å skyte på skibet. Den holdt på ca. 1/2 time og kom da borttil babord båt og spurte om skibets navn og bestemmelsesstedet, hvor etter den forsvant. Vi konfererte nu sammen og bestemte at styre for det nærmeste land, Hebriderne. Etter ca. 1 times roing så man fly styre mot skibet. Flyet sirklet rundt vraket en stund, og det sendtes opp raketter fra begge båtene, som bare lå 3 - 4 miles borte, og vi håpet å bli sett, men flyet forsvant uten å ha gitt tegn til å ha sett båtene. Vi fortsatte da mot land.

    28/2 begynte vinden å friske fra syd, i løpet av dagen øket den med regn. Vi holdt det gående til kl. 21.00 da vi dreiet båten på for natten. Vi lå således til torsdag morgen da været begynte å bedre seg litt og vi fortsatte mot land. Kl. ca. 10 fikk vi se land rett forut og vi antok å være ca. 20 miles av. Vinden løiet nu, og vi fortsatte å ro mot land. Ved middagstider så vi en damper som nærmet seg, og vi håpet å bli sett. Da skibet var ca. 3- 4 miles borte sendte vi opp raketter og en skjorte ble vist fra en stang. Vi antok at båtene var blitt sett, men det utenkelige hendte at skibet gikk forbi, uten å stoppe.

    Vi fortsatte mot land og omkring midnattstider nærmet vi oss dette. Vi fortsatte langs kysten inntil fredag den 30te august kl. 4.00 da det satte inn med tåke og båtene ankret. Kl. 9.00 lettet tåken og kapteinen bestemte seg til å gå iland for å finne folk. Etter å ha gått i 10 minutter kom han til et hus. Stedet viset seg å være Traigh Eais-Eclogarry, Barra Island.

    Der ble telegraferet etter dokter og bil for å bringen folkene til Castle Bay. Kapteinen gikk da tilbake til båtene og fikk alle mann iland. Etter å ha fått noe mat og legen hadde undesøkt dem som var syke, fortsatte vi til Catel Bay.

    Lørdag 31te august: Telegram ble sendt til Burnet, Newcastle, samt til The Norwegian Shipping & Trade Mission, London. Mannskapet var forholdsvis frisk etter turen, med unntagelse av Standal som måtte holde sengen.

    Søndag 1. september: Standal noe bedre idag.

    Mandag 2. september: Ved middagstider mottok man telegram fra Trade Mission om å komme til London.

    Tirsdag 3. september: Kl. 3.00 fm. avreiste fra Castle Bay til Oban, og fortsatte derfra med toget til Glasgow.

    Onsdag 4. september: Fortsatte fra Glasgow og ankom til London omkring midnatt.

    Fredag 6. september: Mannskapet avmønstret i London.

    Skibets dagbok som ble bjerget da skibet gikk tapt ble dessverre helt ødelagt av sjøvann natten mellem 28de og 29de august.

    London, 11te september 1940

    Ing. Waage, Fører