Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
March 16, 1941
Location
Atlanterhavet, ca. 100 mil øst av Newfoundland
Cause
Kapret av tysk slagskip "Gneisenau"
Route
Gourock, Skottland - Britisk Guiana
Crew list
Komplett
Survived
?
Captured
18
Deceased
? [0]
Missing
?
  • Abstract

    Date
    October 14, 1941
    Location
    London

    ...

    ... fremsto ... matros A. Johannessen Lunde ...

    Matros Lunde ... var ca. 4 måneder i tysk fangenskap sammen med andre av mannskapet fra "GRANLI" og etter hans tilbakekomst til Norge flyktet han til England hvortil han nylig er kommet.

    ...

    Matros Lunde forklarte at s.s. "GRANLI" var på reise fra Gourock, Skotland (avgikk fra Gourock 1. mars) bestemt til British Guiana.

    Så vidt som Lunde vet var skibets possisjon ca. 300 miles østenom Newfoundland da det ble kapret 16. mars. Om natten mellem 15de og 16de mars hørtes skudd langt borte og kapteinen ga beskjed om å forandre kursen. Kl. omtr. 7.30 fm. ble GRANLI skutt på og 3 prosjektiler falt i vår nærhet, hvorav en om styrbord, en om babord og en for baugen. Det angripende krigsskip var imidlertid da ikke å se. Lunde trodde at krigsskpet da var ca. 7 à 8 miles borte. Det nærmet seg og signalerte til "GRANLI" Mannskapet ble beordret i båtene og fikk 5 minutter til å gjøre seg klar. 19 mann, d.v.s. hele mannskapet forlot skibet i 2 livbåter kl. omtr. 10 fm. og rodde ombord på krigsskibet, som viste seg å være "Gneisenau". Mannskapet ble brakt under dekk, og straks etter hørte man 3 skudd. Lunde forklarte at ingen av mannskapet senere så eller hørte noe til "GRANLI" unntagen et par av hans skibskammerater som mente at de, under en Kinoforestilling i en tysk fangeleir, hadde gjenkjent skibet da det ble senket.

    Den første dag ombord var meget slitsom. "Granli"s mannskap ble stuvet sammen i et rum, hvor der tidligere var ca. 300 sjøfolk av forskjellige nasjoner. Har var lufttilførselen utilstrkkelig. Senere ble det bedre. Under oppholdet ombord i ca. 6 dager var maten, stort sett, tilfredstillende og porsjonene tilstrekkelig. Forøvrig hadde Lunde ingenting å klage over med hensyn til behandlingen ombord.

    På forespørsel forklarte Lunde at så vidt som han husket var "Gneisenau" ikke skadet da. Skibet anløp Brest 22. mars d.å.

    Etter 3 dages opphold i en fangeleir i nærheten av Brest, ble "GRANLI"s mannskap anbrakt i en godsvogn tilkuplet et fangetransport-tog. Der var 53 mann i det nevnte godsvogn og transporten tok 6 dager. Ruten var følgende: Brest - Paris - Cologne - Hanover - Fallingbosten. Lunde mente at Fallingbosten fangeleir lå omtr. 60 kilometer fra Hanover i nordostlig retning. Man fikk lite å spise under transporten. Til frokost dårlig brød. Litt leverpølse ble utdelt til fangene på fransk område. Lunde forklarte at maten i fangeleiren (Fallingbosten) også var dårlig. Ca. 1 brød delt på 5 med kaffe eller te, (surrogater) til frokost. Til middag en grønnsakerett og meget sjelden kjøtt. Lunde nevnte at han ofte sto i kø og ventet på sin porsjon, men da hans tørn kom, var der ikke mere igjen. I Fallingbosten fangeleir var der ca. 6000 fanger, Belgiere, Franske, Polakker og Yugoslaver. Etter ca. 1 måneds opphold i den leiren ble mannskapet sendt til en annen leir i nærheten av TRIERS. Lunde fortalte at brakkene i den fangeleiren var meget skitten. Lus var der overalt. Her var maten bedre, særlig middagen. Det franske Røde Kors delte ut pakker med kjeks, sigaretter etc. en gang i uken. Her var anledning til å sende 2 brever pr. uke. Lunde nevnte at under hans opphold i leiren sendte han ca. 15 brever hjem, og såvidt han erindrer var disse kommet frem.- Etter 1 måneds opphold i den fangeleiren ble GRANLI's mannskap sendt tilbake til den tidligere nevnte fangeleir hvor maten nu var bedre og behandlingen god. Etter en måneds opphold i Fallingbosten fangeleir ble mannskapet overført til Sandbosten fangeleir, den egentlige "sjømannsleir". Denne ligger ved autostraden mellem Hamburg og Bremen. Her så engelske røde kors etter at alle fikk pakker. Disse inneholdt smør, sukker, tobakk etc. Ca 1 pakke pr. mann pr. uke. Mannskapet fordrev tiden i Sandbosten, såvel som i de to andre fangeleirer med sport og kortspill osv. Film ble også fremvist i leirene. Sandbosen leir var ren og ordentlig. Etter ca. 14 dagers opphold i Sandbosten ble mannskapet sammen med Danske, Finske og Svenske sjøfolk fra samme leir sendt til Bremen, hvor de ble i 6 dager. Sjøfolkene bodde på et hotel midt i byen. På forespørsel svarte Lunde at i Bremen la han merke til et par kvartaler som var meget skadet. Lunde fortalte videre at såvidt han forsto, hadde det vært på tale å sende disse sjømenn hjem med et svensk skib, men det ble ikke av på grunn av de svenske myndigheters holdning.

    Reisen hjem fortsattes derfor via Hamburg - Flensburg, Helsingør, Helsingborg - Gøteborg - - Oslo.

    Lunde pointerte at under reisen hjem fikk mannskapet mere frihet. I Hamburg ble sjøfolkene plaseret i 3die klasses vogner.

    I Helsingør ble jernbanevognene forseglet.

    Ved ankomsten til OSLO ble GRANLI's mannskap tatt til Akershus festning. Her måtte sjøfolkene undertegne hyrekontrakter hvor etter de band seg til å tjenestegjøre ombord på norske skib under tysk kontroll. De ble imidlertid først tilstått 14 dagers ferie, og ble truet med streng straff, hvis de ikke mødte frem i OSLO til fastsatt tid for å ta hyre.

    Lunde fortalte at han reiste hjem til sine foreldre og møtte ikke frem da de 14 dager var omme. Han holdt seg skjult i flere uker. Etter omtrent 6 ukers opphold hos venner i sin hjembygd overbeviste han seg om at hans navn ennu ikke var oppført på listen over personer som var etterlyst av politimesteren på stedet.

    En kort tid der etter forlot han NORGE ombord på en fiskeskjøite med kurs for Shetlansøyene.