Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
October 28, 1942
Location
54 40N 29W
Cause
Torpedert [av tyske ubåter]
Cargo
Fyrolje, sekkegods, invasjonsferger, fly, flyutstyr
Route
New York -
Crew list
Delvis
Survived
110
Captured
0
Deceased
40 [0]
Missing
0
  • Abstract

    Date
    November 11, 1942
    Location
    Liverpool (6.11.42) / Glasgow (11.11.42)
    Administrator
    Konsul L. Offerdahl (Glasgow) / Konsul Johan Vogt (Liverpool)
    Note
    48 deporterte fra USA - navn ikke oppgitt for 47 av dem. Noe usikkert hvor mange som i alt befant seg ombord.

    SJØFORKLARING I GLASGOW 11.11.1942

    ...

    Framstod 1ste vidne (2nen styrmann Oskar Holmboe Dahl) og framla en av ham skreven berettning ang. krigsforliset.

    ...

    Han fremholdt seg til beretningen som sin vidneforklaring og tilføyet at kapteinen og telegrafist Midttun hadde skibets papirer. Såvel kapteinen som telegrafisten omkom og papirene ble ikke reddet. Vidnet har ingen fortegnelse over samtlige ombordværende, men har nå mottatt en liste over de mannskaper som kom inn til Liverpool. Han har likeledes mottatt en liste fra Nortraship's herværende kontor over de av mannskapene som er kommet inn til Glasgow. Det er således umulig på grunnlag av det materiale som foreligger å gi noen fullstendig fortegnelse over reddede eller savnede mannskaper. Vidnet oplyser at da den første torpedo kom, hadde han vakt på broen. 2 av de 4 utsatt livbåter ble tatt op av korvetter. Den 3dje ble tatt op av s/s "Barwhin". Den 4de's skjebne kjenner ikke vidnet til. Da skibet ble torpedert for annen gang var vidnet akterut. Sammen med 20-30 andre kom vidnet seg ombord på en flåte som senere ble tatt op av s.s. "Barwhin". Av de 60 mann som ble tatt op av s.s. "Barwhin" må 5 mann være omkommet da dette skib ble torpedert.

    ...

    Framstod 2net vidne (båtsmann Aksel Studsrød) som forklarte at han var ombord i skibet også etterat dette ble torpedert for første gang. Han opholdt seg, da skibet ble torpedert annen gang, akterut, men skibet begynte å synke med en gang så han kom seg ombord i en flåte som senere ble tatt op av "Barwhin".

    Vidnet henholdt seg forøvrig til 1ste vidne's beretning som opplestes for ham.

    ...

    Framstod 3dje vidne (matros Thorleif Holtan) som forklarte at han kjente innholdet av 1ste vidne's beretning som han henholdt seg til som sin forklaring. Han forklarte seg forøvrig som 2net vidne med tilføyende at av de 3 mann som omkom under torpederingen av "Barwhin" befandt seg elektrikker Johannes Nilsen, vistnokk fra Sandefjord.

    ...

    Framstod 4de vidne (matros Alf Paulsen) som kjente til 1ste vidnes beretning som han henholdt seg til som sin vidneforklaring. Han forklarte seg helt som foregående vidne. Han kjente også til at elektrikker Johannes Nilsen, som vistnok er fra Hedrum, pr. Larvik, var blandt de 60 reddede på "Barwhin", men kjenner ikke til om han omkom under skibet's forlis.

    ...

    SJØFORKLARING I LIVERPOOL 6.11.1942

    Som 1ste vidne fremsto: Maskinmester Hjalmar Larsen ...

    Da ulykken inntraff var det høy sjø og storm. Maskinmesteren oppholdt seg i sin lugar akterut. Da det var varslet om ubåter i farvannet kvelden i forveien lå vidnet med klærne på og hadde også redningsdrakten på. Da torpedoen traff gikk lyset og begge maskiner ble stoppet av 3. maskinisten som hadde vakt, ifølge tidligere avtale. Man fikk imidlertid lyset på igjen et kvarter senere. Torpedoen traff på styrbord side forut. Vidnet gikk først ned i kokeriet hvor det allerede var endel vann. Vidnet tenkte på å åpne døren til pumperummet, men fant allikevel dette vanskelig. Vidnet gikk så opp på dekket for å treffe kapteinen og så da at dekkslasten brant. Det var flyvemaskinene som var i brann. Den forreste langsskipsbro over dekkslasten var sprengt vekk og vidnet måtte snu. Vidnet møtte så 2. styrmann Dahle som hadde ordre fra kapteinen at man burde forsøke å pumpe. Begge gikk så ned i kokeriet, men fant det ugjørlig å pumpe. Dahle gikk da forover igjen, en vei mellom de brennende fly. Vidnet gikk så ned i maskinrummet og fant at det var ennå tørt der. Da vidnet kom opp fra maskinrummet, møtte han 3. styrmann som kom med beskjed fra kapteinen at han ville snakke med vidnet i telefonen. Kapteinen ga beskjed at det ikke var annet å gjøre enn å gå i båtene og holde seg rundt skipet. Vidnet gikk så til styrbords livbåt og fant denne firt på vannet og full av folk. Sjøen var nå roligere da det var endel olje på vannet. Ingen offiserer var tilstede og en matros hadde kommando, men senere overtok vidnet denne kommando. Dahle, som hadde kommando over denne båt, var ikke kommet tilbake fra broen. Det var ca. 35 mann i båten, deriblant endel passasjerer, nemlig grekere. Grekerne ble overlevert til en engelsk båt for da de var meget urolige var det nødvendig å bli kvitt disse. Da livbåten lå langs siden av det engelske skip, gikk fyrbøter Gunvik også ombord der. Han er senere visstnokk reddet. Nå var der ca. 9 mann igjen i livbåten som ble reddet av en kanadisk korvett og var ombord der i ca. 5 dager til de ble landsatt i Liverpool. De øvrige reddede landsatt i Liverpool reddet fra to andre livbåter. Vidnet bemerket at det var også en annen korvett i nærheten av skipet.

    Alt ombord var i full orden og alt redningsmateriell var inspisert i USA. Etter avgang fra USA vard et flere ganger livbåtmønstring. Skipet hadde 10 flåter, 9 livbåter derav 2 motorbåter. En livbåt ble knust i eksplosjonen. Vidnet meddeler at skipet ble truffet av ytterligere 3 torpedoer og skipet brakk i 2 deler ved den siste eksplosjon. Dette er er kun hva vidnet har hørt. Den offiser som hadde kommando på motorbåten på b.b. side akterut uttalte at han ville vente med å sette båten på vannet til imellom stormbygene, og til at skipet kom dypere i vannet. Da disse visst nokk ikke er blitt reddet antas det at båten er blitt knust. Vidnet kan ikke forstå hvorfor kapteinen og andre ikke er reddet.

    ...

    ... som 2. vidne fremsto:_ 4. styrmann Jens Martin Andersen ...

    Da ulykken inntraff oppholdt vidnet seg i sin lugar midtskips. Vidnet lå med klærne på og redningsdrakten lå nær. Det ble varslet om ubåter i farvannet kvelden i forveien og flere båter senket. Da torpedoen traff gikk vidnet ut på dekket og fikk beskjed av kapteine å prøve å slukke, men dette kunne ikke la seg gjøre da vannledningene var ødelagt. Vidnet fikk så beskjed av 1l styrmann å gå til sin livbåt på styrbord side akterut. Vidnet tror at det var 29 mann i båten, derav 3 norske styrmenn (passasjerer) 3 grekere og 3 norske soldater. Livbåten ble satt på vannet ca. en time senere etter ordre fra kapteinen gjennom maskinmesteren. Ble senere reddet av en kanadisk korvett og landsatt i Liverpool.

    Alt ombord var i full orden. Livbåter og alt redningsmateriell var i full orden.

    ...

    ... som 3. vidne fremsto: Matros Håkon Holm Hansen ...

    Vidnet var tilrors da ulykken inntraf; likedan 2. styrmann Dahle plus en annen offiser. Kanonvakt på bakken. Vidnet løp ut på broen hvor han traff 2. styrmann og fikk beskjed om å gå tilbake til roret, men dette virket nå ikke. Likedan var lyset i kompasset slukket. Dekkslasten akterover på st.b. side var delvis i brann. Vidnet var behjelpelig med få brannslangene ut. Det ble konstatert at vannledningen var brukket. Vidnet hørte stemmen til kapteinen og telegrafisten. Vidnet gikk så til livbåt på broen, men fant den full av folk. Vidnet gikk så akterover på broen over dekkslasten, som han senere fant sprengt istykker. Vidnet kom allikevel frem til sin livbåt hvor 4. styrmann hadde kommando. Vidnet kan ikke forstå hvorfor kapteinen og andre ikke ble reddet. Vidnet forøvrig forklarer seg i overenstemmelse med de andre vidner.

    ...