Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
March 7, 1942
Location
Ca. 150 n.mil sørvest for Tjelatjap på Java
Cause
Bombet [av japanske fly]
Cargo
Kull og krigsmateriell
Route
Colombo - Java
Crew list
Delvis
Survived
6
Captured
0
Deceased
42 [38]
Missing
0
  • Journalutdrag over s.s "WOOLGAR"s forlis, skrevet efter hukommelsen.

    s.s. "WOOLGAR" var en båt på 5500 tonn dw. Den var fra Tønsberg og tilhørte skibsreder Hans Borge og hadde en besetning på 48 mann.10 europeere og 38 kinesere. Europeernes navn var følgende:-

    M. Iversen fører, Tønsberg

    Birger G. Olsson 1. styrmann, Tønsberg

    Roald Daler 2. styrmann, Tønsberg.

    Einar Eider 3. styrmann, Ålesund

    J. I. Svads 1. maskinist, Porsgrund.

    K. Lemkjær 2. maskinist, Larvik.

    Rudolf Walb 3. maskinist, Estonia.

    Denis Whitehous kanoner, London.

    De to andre kanonerers navn kjennes ikke, men deres nasjonalitet var Engelsk.

    De øvrige 38 var kinesere.

    Den 23. februar 1942 forlot s.s. "Woolgar" Colombo med en last bestående av kull i underrummet og ammunisjon og T.N.T. på tyskendekkene, ialt ca. 5000 tonn. Vi gikk i en konvoi på 3 båter eskortert av en korvett og styrte sydover i 24 timer, da konvoien opløstes. De andre skib fortsatte sydover, mens vi satte kurs for Batavia, hvortil vi var bestemt. Tre dager efter avgang fikk vi radiomelding om å gå til Tjilatjap, Java. Reisen fortsattes alene. Under skibets ophold i Colombo i 3 uker var bunden blitt meget begrodd, så vi ikke kunde få farten op i mer enn 7 til 8 mil. Vinden på turen var moderat til frisk S.O.

    Den 7. mars kl. 11 a.m. med skibet førende det norske flagg, kom et japansk fly og kretset rundt båten flere ganger. Kursen som var nordlig, blev forandret til syd. Flyet forsvant i nordlig retning efter 5 minutters forløp. Kl. 13.30 kommer 8 japanske fly, som straks gikk til angrep, mens gevær og maskinmannskapet fyrte uten stans. Den første bombe gikk i nr. 3 luke. Neste rammet nr. 2 luke. Kapteinen gav nu ordre om å gå i båtene og slo stop i maskinen. Før båtene var kommet på vannet rammet en tredje bombe skutesiden styrbord nr. 2 luke. Da livbåtene var ca. 100 meter aktenfor "Woolgar", traff en bombe skibet som efterfulgtes av en voldsom eksplosjon i 1-luken. "Woolgar" begyndte langsomt å synke med baugen. Efter ca. 12 minutters forløp var den sunket. Kaptein Iversen med skibets papierer og 2 engelske kanonerer gikk ned med skibet. Straks "Woolgar" var senket kom flyene i rekkefølge og kastet en bombe og beskjøt livbåtene.

    24 overlevende gikk i b.b. livbåt som var minst ødelagt og satte seil. Den 4. juni 1942 landet 6 overlevende av hele besetningen i Port Blair Andaman efter 88 døgn i livbåt og blev tatt tilfange av japanerne som var i besiddelse av øen. 2. maskinist Lemkjær døde 14 dager efter de var blitt tatt tilfange.

    De 5 overlevendes navn er:

    Birger G. Olsson, 1. styrmann

    Roald Daler, 2. styrmann

    Einar Eide, 3. styrmann

    J. I. Svads, 1. maskinist

    Denis Whitehouse, Kanoner

    Foruten å være fulle av sår da de landet fikk de senere Berri Berri og dysenteri.

    Alle deres eiendeler blev dem fratatt.

    EINAR EIDE, 3. styrmann

    R. J. DALER, 2. styrmann

    BIRGER G. OLSSON, 1. styrmann

    RAPPORT OVER S.S. "WOOLGAR"S SENKNING.

    s.s. "Woolgar" avgikk fra Colombo for Java 23de februar 1942 med en ladning av ca. 4500 tons kull og ca. 450 tons krigsmateriel. Skipet var i full sjødyktig stand og på god trim. Foruten skipets fører bestod besetningen av 3 norske styrmenn, 1. og 2. maskinstene var norske, 3. maskinisten var estlender, så var 3 britiske kanonskyttere og 38 kinesere.

    Officerene fikk ved avgangen sine certifikater utlevert og kontraktbøker som var oppgjort til den siste februar. Kinesermannskapet fikk utbetalt sitt tilgodehavende t.o.m. februar mnd. og bonus t.o.m. 6/2-1942.

    Reisen forløp normalt til den 7. mars 1942, da vi før middag oppdaget et japansk speiderfly. Ved middag da man var ca. 150 n/mil S.W. av Tjelatjap på Java bsluttedes der å tørne rundt for Cylon igjen. Det var frisk S.S.O.lig bris med overskyet luft, en del sjø.

    Speiderflyet forsvandt av og til og vi håpet den hadde gitt oss opp, men kl. ca. 1400 kom 5 japanske bombefly pludselig frem bak et skylag og dukket med en rasende fart ned mot oss og bombarderte skipet med eksplosive og brannbomber. En av de første bomber gikk rett i skipssiden under vanlinjen midtskips og eksplosjonen gav en fryktelig rystelse av skipet. 3 ganger kom de 5 japanske bombefly over skipet og tvers på skipets kurs og inn om bagbord. Skipet tok nå til å krenge over til bagbord og mannskapet gikk i begge livbåter. Mannskapet var godt trenet så båtene kom godt på vannet og seg akterover ettersom skipet var i fart. Jeg var den siste til å forlate skipet og måtte hoppe i vannet. Mens jeg lå i vannet så jeg de japanske fly dukke ned over livbåtene og beskyte disse med maskingeværer, men jeg var for langt vekk til å se virkningen av denne skytning. Jeg lå og ventet på å bli tatt opp av en av livbåtene, men straks før det mørknet kom en av våre reservebåter drivende ned mot meg og det lykkedes meg å komme meg opp i denne. Neste dag fikk jeg rigget opp mast og seil og jeg seilte i sikksakk innover mot land for om mulig å oppdage de øvrige.

    Den 25. mars 1942 kom jeg iland i Kotz Agoeng på S.O. Sumatra hvor jeg ble tatt tilfange av japanske soldater og fra den tid til 20. september 1945 har jeg vært internert. Den 20. september d.å. ble jeg i fly sendt over til Singapore hvor jeg så ble sendt til det militære hospital hvor jeg fikk god mottagelse og behandling.

    Den 8. oktober 1945 ble jeg erklært sterk nok til å reise videre.

    Jeg har undersøkt hos de forskjellige myndigheter og Røde Kors i Singapore angående offiserer og mannskap fra skipet, men uten resultat. Likeledes ba jeg gjentagne ganger de japanske myndigheter omå undersøke om de var på Sumatra, men uten resultat.

    Den 8. oktober 1945

    M. Iversen