Arnfelt Roy Johnsen

The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.

Date of birth

January 15, 1923

Parents

Kristian og Kristine Johnsen

Gender

Male

Nationality

Norway flaggNorway

Birthplace

Lista

Place of living

Vågsbygd,Kr.sand

County

Vest-Agder

Other

  • Participant in WW2
  • Ex gratia-arkivet:
    Registernummer under krigen:15134, London, NY.19369, 90711

    Seilas for friheten, Krigsseilernes loggbok:

    Den 28.januar 1939 reiste jeg ut med M/T"G.C.BRØVIG".
    Da krigen brøt ut 1/9-1939 hadde vi noen turer mellom
    Curacao og Argentina. 9/4-1940 var vi på reise til Argentina.
    Ferdiglosset der.returnerte vi til Curacao og lastet for
    Le Havre,men før vi kom fram,var Frankrike falt. Vi ble l
    osset i Liverpool,så gikk vi til Glasgow for å få en gammel
    4,7 tommers kanon og et par maskingevær.Så fikk vi en tur
    til Abadan-Cape Town-Gibraltar for lossing ,videre til Curacao
    og lastet for England. Der mønstret jeg av i februar 1941.
    15 mars mønstret jeg på M/T"HILDA KNUTSEN" og var der
    non cross-turer til jeg mønstret av i New York i juli 1941.

    Mønstret så på M/S"Termopylæ" i august 1941. I januar 1942
    lå vi i Alexandria og lastet for Malta. I konvoien var vi 4
    handelsskip og 14 krigsskip. Vår last var ammunisjon og 350
    soldater. Utenfor Tobruk fikk vi havari på styremaskinen og
    måtte gjøre vendereis. Vi fikk tre jagere til eskorte. Den
    19/1-1942 kl. 1000 kom et tysk bombefly og slapp to bomber
    som traff i maskinrommet. Tre mann av maskinbesetningen
    ble drept,og skipet kom i brann. Under evakueringen av
    soldater ble jageren "HAVOCK" lagt ved skutesiden av
    "THERMOPYLÆ",men i iveren for å komme ombord
    gikk det galt,og flere ble knust mellom jageren og fartøyet,
    og 35 soldater mistet livet. Da alle var fra borde,ble
    "TERMOPYLÆ" senket med to torpedoer fra "HAVOCK".
    Deretter seilte vi til Alexandria og kom inn den 20/1-1942.
    I februar mønstret jeg på M/S"VILLANGER". Med den hadde
    vi noen turer til forskjellige havner i India. Så lastet vi i Cape
    Town for Liverpool og der mønstret jeg av i juli 1942.

    4.august 1942 mønstret jeg på D/S" TROLLA",som skulle
    til Canada,men 19.august kl.2200 ble vi torpedert. Vi sto
    tre stykker og snakket sammen på dekk,da det smalt.Vi ble
    kastet himmelhøyt og landet heldigvis i sjøen. Alle tre fikk
    ødelagt venstre ben. Etter en halv time i sjøen fant vi en
    flåte som vi kom oss oppå.der var det 5-6 stykker fra før.
    Chiefen var hardt skadet og døde på operasjonsbordet 3-4
    dager etterpå. Vi ble plukket opp av den norske korvetten
    " POTENTILLA". Seks mann mistet livet under den torpederingen.

    Den 23.august kom vi inn til St.Johns på New Foundland.
    Etter vel tre måneder med ryggen i gips ble jeg sendt til
    det norske rekreasjonshjemmet i Chester,Nova Scotia.
    Der ble jeg til april 1943 og mønstret da på "SLEMMESTAD"
    av Oslo. Det var nok i tidligste laget,benet var ennå stivt o
    g hovnet opp når det ble belastet. Så det ble med den ene
    turen. Tilbake i Canada hadde jeg noen lette jobber,
    blandt annet på Halifax shipyard.

    I begynnelsen av 1944 ble jeg innkalt til sesjon og ble tatt
    ut til flyvåpenet. Var i Little Norway fra mars 1944 til mars
    1945 og ble da sendt til  England. Var der til 15.november
    1945 og kom da til Norge og ble dimitert.Krigen var over

    Etter krigen tok jeg maskinistskolene i Kr.sand og verkstedtiden
    i Gøteborg. Seilte noen år som maskinist og maskinsjef med
    forskjellige skip.I de senere år har jeg hatt en fredelig og en
    lettere jobb som maskinist på en passasjerferge som går mellom
    Flekkerøy og Møvik,og har nær vei til mitt hjem nu, som ligger
    i Vågsbygd. Jeg ble i 1949 gift med Asta Wiwe fra Danmark.
    Vi har to barn som for lengst er voksne.

    Sources

    RA/S-3545/G/Gg

    Seilas for friheten, Krigsseilernes logbok (1985), Fædrelandsvennen