M/S Balzac

...

Fremstod som første vidne Einar Marensius Johansen ...

... I ulykkesøyeblikket satt føreren i salongen med den engelske sjølos, der var ingen på broen eller på bakken, i maskinen var 2. maskinist Hansen og motormann Blikfeldt, på dekket var vidnet, matros Knut Kristoffersen og dekksgutt Thore Grini, hvilke 3 stod og pratet sammen på poopen. Videre var på dekket nogen av de omkomne.

Skibet var på reise fra Sunderland til Cowes og lå 2 1/2 sjømil av Sunderland pier ventende på convoyering. Været var blikkstille, litt disig innover land, vistnok stjerneklart. En 5-6 minutter etterat ankeret var droppet, kom maskinmesteren fra midtskibs bort til 2den maskinisten som også stod på poopen og vidnet hørte at maskinmesteren sa til 2den maskinisten: Vi stopper allting. Vidnet formoder at kapteinen har gitt ordren. Maskinmesteren gikk da til maskinen og vidnet hørte at maskinen stoppet. Like etter intraff en voldsom eksplosjon som såes i akterkant av midtskibs litt på babordside. Skibet løftet seg hvorfor vidnet mener at eksplosjonens angrepspunkt var i bunnen. Eksplosjonen brakk skibet av i 2 deler.

Vidnet med de andre på broen falt overende av eksplosjonstrykket. Vidnet så likesom en ildsøile rett opp fordunklet av kullstøv. Vidnet høret et kraftig smell. ikke nogen knallende lyd, men tung og dump.

--- kanskje en ca. 500 meter eller noget nermere.

Vidnet har ikke tidligere vært ute for minesprengning eller torpedering. Skibet hadde "magnetisk ledning" til beskyttelse mot magnetiske miner.

Skibet lå stille for ett anker i inngående strøm og svaiet ikke.

Vidnet mener at forholdet er at skibet var kommet til å ligge like over en magnetisk mine som eksploderte idet maskinen blev stanset.

Skibet sank totalt på nogen få minutter, akterenden litt saktere enn forenden. Vidnet hoppet i vannet. Redningsflåten på poopen var, formodentlig ved eksplosjonen, kastet ut og lå kanskje 100 meter borte.

På flåten blev reddet de to engelske soldater ombord og seks mann av besettningen. De tre andre reddede av besettningen lå i vannet og blev tatt opp av losbåten. En jungmann gikk under halvveis mellom båten og flåten. Lettmatros Hø og messegutten stod på skibssiden så vidnet. Disse to gikk under med skuten. Resten av de omkomne er antagelig drept ombord.

På hospitalet i Sunderland ligger stuerten (operasjon) i maven) og matros Knut Kristoffersen (lårbensbrudd på 2 steder).

Dette var den 3dje tur skibet gjorde fra Sunderland til Cowes med kull og ballast tilbake.

Antimineapparatet var blitt innstallert i Sunderland før den første av disse tre turer.

Vidnet har hørt si at en engelsk båt og likeså en norsk båt nemlig "Stalheim" antas minesprengt av den grunn at motoren er blitt slått av. Vidnet har også hørt si at engelske førere lar motoren gå selv om skibet ligger i dokken.

Skibets redningsmateriell var i førsteklasses stand. En redningsflåte på poopen, en annen stod på luke nr. 1 fullt utstyrt. Der var to alminnelige livbåter samt en motorsnekke på luke nr. 2, alle med fullt utstyr. Der var redningsvester utdelt til hver mann. Av livbelter var der et rikelig utvalg. På forespørsel om lukene blev sprengt svarer vidnet at matros Kristoffersen har fortalt at han så lastebommen og wincher gå i været. Dette så vidnet ikke.

...

Fremstod 2. vidne Thore Johan Grini ...

Vidnet antar at det var ved 1/2 9 tiden at ankeret blev satt av matros Hans Wold og styrmannen. Kort etterpå merket vidnet at maskinen var slått av. Vidnet stod da på poopen sammen med båtsmannen og matros Knut Kristoffersen. Likesom i slutten av omdreiningen av maskinen kom der rystelser i skibet således at vidnet falt overende, deretter hørte vidnet et smell og så et varmeblaff i akterkant av midtskibs mellem midtskibsbyggningen og luken, likeså sort tåke. Vidnet fløi straks mot hekken.

Lyden var likesom et dumpt drønn. Vidnet la ikke merke til at maskinmesteren kom bort til 2den maskinisten.

Mens vidnet stod på hekken falt det ned kullstøv. Skibet krenget over til babord. Vidnet la på svøm mot prammen hvori matros Hans Wold satt. Så fikk vidnet øie på flåten som båtsmannen var kommet seg opp på. Der blev vidnet reddet.

Under rystelsene gjorde skibet likesom nogen jump. Få øieblikke deretter kom smellet. Da ankeret var satt lå skibet stille uten å svaie. Sjøen var helt stille.

...

Fremstod 3. vidne Hans Andreas Vold ...

Prammen som vidnet svømte bort til var ødelagt og uten årer. Den lå kanskje 50 meter fra skibet. Vidnet så messegutten som stod på skibet og ropte om hjelp. Losbåten kom først til stede etterat skibet var sunket. Vidnet stod på kne i prammen for å holde balansen. Den var full av vann.

Vidnet var i messen da eksplosjonen inntraff.

Vidnet hørte at maskinen gikk ut og eksplosjonen inntraff da straks. Messebordet gikk i været idet skibet løftet seg.

Da vidnet kom seg opp på dekket begynte skibet å helde over mot babord.

Lysmaskinen blev slått av flere ganger mens skibet lå for anker eller på reden, således i Cowes, Southend og Sunderland.

Redningsmateriellet ombord var i utmerket stand og orden. Livbåtene var utsvunget.

...