Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 11. oktober 1940
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Last
- Stykkgods
- Reiserute
- St. Pedro, California - Bermuda - Liverpool
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 24
- Omkommet
- 6 [6]
- Dato
- 25. oktober 1940
- Sted
- Liverpool
- Administrator
- Konsul Johan Vogt
Referat
...
Føreren henholdt seg i alle deler til sitt utdrag. Han opplyste at ulykken ikke skyldtes noen mangel eller feil ved skibets skrog og rigg, maskiner kjeler, rørledning eller bemanning, eller noen mangel på nødvendige eller fore-skrevne sikkerhetsforanstaltninger. Heller ikke meddelte han, skyldte ulykken noen feil, forsømmelse eller uforsiktighet av noen. Han opplyste at alle officerer ombord hadde full kjenskap til ordre og regler angående seilads i convoi, og at alle ordrer fra commodoren blev punktlig utført. Han opplyste også at hans egne ordre ombord den hele tid nøie blev utført.
Kapteinen var på broen med 2. styrmann som vakthavende officer, da torpedoen traff skibet, samt rormannen, lettmatros Nikolai Kaursland. 1. styrmannen var også på broen samt 4 mannskaper. Av de sistnevnte stod to på hver side av broen og holdt utkikk. Føreren opplyste at alle ombord gikk med redningsvester på og at man holdt skarpt utkikk, da man visste at der var undervannsbåter i farvannet.
Båtmanøvre var blitt holdt, og båtene var ettersett hver dag og godt utstyrt.- På forespørsel fra bisitterne fortalte kapteinen at torpedoen traff på le side og at alle livbåtene her blev ødelagt. De båtene som var igjen på lo-side var vanskelig å få ut. Føreren mener at de to som var vakthavende i maskinen, nemlig Osvald Torgersen og Wilhelm Hagen, omkom da torpedoen eksploderte. Kapteinen opplyste at følgende var i motor-livbåten: 1. maskinist Olaf Andras Larsen, 3. styrmann Erling Skaalvik, elektriker Obert Bjelland, messegutt Øistein Jørgensen og lettmatros Nikolai Kaursland. Alle som var i denne båt omkom, da den kantret undtagen Niolai Kaursland, som senere blev tatt opp av 1. styrmannens båt.
...
... som første vidne fremstod : 2. styrmann Henry Sørensen ...
Vidnet var vakthavende officer på broen. Han hadde lest kapteinens utdrag, som han henholder seg til i alle deler. Han fortalte at der var 4 utkikksmenn på broen. Alt var i orden ombord, og skibet vel utstyrt i alle henseender.
Han uttalte at de hadde mottatt raport om at "Emma Bakke" var blitt torpedert. Dette skib var i nærheten, men man kunne intet se da det var mørkt. Det blev derfor holdt skaprt utkikk hele tiden og alle hadde livbelter på.
Vidnet gikk til forre livbåt på st.b. side straks ulykken hendt. Båten kom godt og vel ned på vannet og blev låret ned av båtsmann Kristian Aarbø og matros Ole Paulsen. Paulsen kom ombord ved å fire seg ned i taljene og Aarbø gikk ned på stormledderen og hoppet i sjøen og blev øieblikkelig opptatt, mens båten lå langs siden av skibet og blev holdt av av årene for ikke å bli beskadiget. Vidnet beretter at man var i denne livbåt til ca. kl. 3.30 om morgenen da de blev tatt opp. Han medelte at kapteinen gikk ned på underbroen til st.b. der. Sjøen var da så stor at den undertiden tok båten i høide med båtdekket. Vidnet hadde fått full beskjed om hvordan man skulle forholde seg i convoien og alle convoiordre blev punklig utført. Maskinen blev da stoppet av eksplosjonen og skibet hadde kun liten fart fremover.
Vidnet opplyste at da han kom opp på båtdekket, holdt man på å låre motorlivbåten. Han så da at båten plutselig svinget opp ned, da en av taljene blev huket ut og folkene falt i vannet. Kun en av disse folkene blev reddet ca. 1/2 time senere. Motorlivbåten blev låret før vidnes båt. Da sistnevnte båt kom seg løs fra skutesiden drev den akterover men man så ingen av de som var falt i vannet.
... som 2det vidne fremstod : 2.den maskinist Thoralf Larsen ...
Vidnet opplyste at vakthavende i maskinen var 1. maskinist Olaf Andreas Larsen, assistent Osvald Torgersen og motormann Wilhelm Hagen, som alle omkom. Vidnet satt i assistentens lugar på b.b. side og hadde livbelte på. Han opplyste at alt var i god stand ombord. I eksplosjonsøieblikket blev han kastet overende og ut i gangen, og kom med vanskelighet ut, da alle lugarer og messerum var blitt ødelagt. Vidnet kom i styrbords livbåt på underbroen, hvor styrmannen var fører. Vidnet, 1. styrmannen og 5 andre gikk i båten, som blev låret ned av kapteinen og tømmermannen. Kapteinen låret i akterste talje og tømmermannen i forre talje av libåten. Man ventet med låringen til det bød seg et beleilig øieblikk, hvorpå den blev satt på vannet. Da båten kom på vannet blev taljene kastet løs og kapteinen og tømmermannen blev stående igjen på underbroen. Han opplyste at fangelinen var blitt kappet da båten kom på vannet etter ordre fra 1. styrmannen. Vidnet mener at torpedoen traff midt i maskinen. Han var i livbåten i 5 døgn. Man hadde da fått berget Kaursland den eneste overlevende fra motorlivbåten.
... som 3dje vidne fremstod : Tømmermann Sigurd Svendsen ...
Han opplyste at alt var i god stand ombord. Vidnet var på b.b. side på broen da ulykken hendte og hadde redningsvest på og var med å holde skarp utkikk. Kapteinen var også på broen og 2. styrmannen som var vakthavende officer. Man holdt skarpt utkikk da det var blitt rapportert at et skib i nærheten var blitt torpedert. Da ulykken hendte gikk vidnet ned på hoveddekket for eventuelt å gå til livbåtene på b.b. side. Han opplyste at 1. styrmannen hadde varskoet at båtene på led side var vekk hvorfor han gikk over på st.b. side på under-broen og var behjelpelig med å låre båten der i forreste talje. Han opplyste at kapteinen var på aktertaljen. De låret først forsiktig inntil der bød seg et beleilig øieblikk da de satte den på vannet. Da båten kom på vannet ble taljene huket av. Vidnet opplyste at hvis han hadde vært rask og øieblikkelig firt seg ned ville han muligens kommet i båten som straks drev av. Kapteinen ropte til båten at man skulle komme opp på le side, en vidnet tenkte seg at man hadde vanskelig for å høre ham, da det var sterk vind. Vidnet gikk da ned på akterdekket og de besluttet seg til å få ut flåten der, og dette lykkedes etter endel vansekligheter. Vidnet og kapteinen oppholdt seg på flåten ca. 6 timer, da de blev tatt opp av Britisk marinefartøy.
Flåten var utstyrt på forskriftsmessig måte, men de måtte slukke carbidlykten som de fant på flåten fordi lyset fra denne viste seg å være uleilig for dem under arbeidet med å holde seg klar av dekkslasten og vrakgods. Dekkslasten besto av planer og sleepers. Han uttalte at de kunne se ca. 3-4 lys rundt omkrintg som kom fra den andre flåten eller livbøier.
... som 4de vidne fremstod: Johannes Garmann ...
Vidnet var matros og stod akterut med livbelte på. Alt var i orden ombord. Torpedoen traff b.b. side i maskinen. Han sprang til motorlivbåten på st.b. side som han hørte til. Han skulle låre i forreste talje og overtok derfor etter 3. styrmann som stod og låret, da han kom til. Føreren av denne båt var 3. styrmann Erling Skaalvik. Elektrikeren som skulle låre akterste talje overlot låringen til lettmatros Lie. Da båten kom på vannet huket nogen ut forreste talje men ikke akterste, hvorfor båten hvelvet og blev knust mot skutesiden og alle falt overbord. Av de som var i denne båt blev kun Kaursland reddet av styrmannens båt senere. Da vidnet som hadde firet seg ned i fortaljen kom i sjøen, blev han kastet opp på båtdekket igjen av den høie sjø og kom senere i 2. styrmannens båt, som da var kommet på vannet. Han var i denne båt ca. 5 timer. Denne båt kom han like opp i da fangelinen ikke var kuttet. Det var vanskelig for dem i båten å holde den ut fra skibssiden i den høie sjø. Lettmatros Lie og jungmann Ravn kom også i denne båt.
... som 5. vidne fremstod: Lettmatros Niloai Kaursland ...
Vidnet stod til rors da torpedoen kom. Han styrte sikk-sakk-skurs og skibet gikk med full fart. Han så at torpedoen traff på le side. Da han løp til le side, så han at båtene der var borte og han kom seg over på st.b. (lo side) og opp i livbåten (motorbåten), hvor 3. styrmann var fører. Da båten var kommet på vannet huket han ut fortaljen etter ordre. Båten gjorde da en fryktelig overhaling og vidnet blev kastet ut. Alle i denne båt omkom undtagen vidnet. Han lå i vannet i ca. 1/2 times tid med livbelte på før han blev tatt opp. Han uttalte seg ellers som tidligere vidner.
...
Fremstod så skibets 1. styrmann, som hadde forlangt å bli avhørt. 1. styrmann fremla et eget journalutdrag, skrevet etter hukommelsen. ... Navn: Sigurd Sandø ...
Vidnet var 1. styrmann og radiotelegrafist ombord. Hans utdrag blev opplest og han holder seg i alle deler til sitt utdrag. Han uttalte at han hadde gitt ordre til å kappe fangelinen da hans båt kom på vannet. Han hadde ikke sett noget lys som kunne skrive seg ifra livbåter eller flåter.
... fremstod så: Matros Martin Pedersen Vebenstad ...
Vidnet hadde i likhet med 1. styrmannen forlangt seg avhørt. Han var i besiddelse av radiotelegrafist-certificat, og satt i radiorummet da ulykken hendte. Da eksplosjonen inntraff falt der noget ned og vidnet antok at det var senderen som var falt sammen. Vidnet kom i den båten som var firet ned av kapteinen og tømmermannen og uttalte seg forøvrig som tidligere vidner.
Begge bisidderne ydet meget god assistanse under forhøret.
Kapteinens utdrag blev deretter opplest for samtlige vidner som alle erklærte seg enig i det, og hadde intet å bemerke til dets innhold. - Styrmannens utdrag blev også opplest.
...
Utdrag fra dekksdagbok
UTDRAG AV M.S. "BRANDANGERS" JOURNAL, SKREVET ETTER HUKOMMELSEN
San Pedro den 4. september 1940.
Lastet stykkgods for Liverpool. Kl. 15.00 ferdig lastet. I alt er inntatt ca. 750 tonn last. Total last ombord ca. 7987 tonn trelast, metal og stykkgods. Dypgående F. 25'4" A. 25'4". Kl. 18.00 los ombord, avgikk fra San Pedro. Styrte farvannets kurser til Panama.
Panama den 17. september 1940.
Ankom Balboa den 17. september 1940 kl. 16.00. Tok inn ca. 300 tonn bunkerolje.
Panama den 18. september 1940.
Avgikk Balboa den 18.l september 1940 kl. 11.00. Styrte gjennem Panamakanalen etter losens anvisning. Kl. 19.30 ankret i Cristobal havn.
Cristobal den 19. september 1940.
Kl. 09.00 gikk kapteinen iland for konferanse. Avholdt båtmanøvre for samtlige båter. Instruerte samtlige mannskaper om nødvendigheten av å komme klar skibssiden straks båtene blev satt på vannet. De som i følge båtinnstruksene var satt til å låre båtene hoppet i vannet og blev senere tatt opp i livbåten. Kl. 13.00 avgikk fra Cristobal. Styrte de oppgivne kurser til Bermuda.
Bermuda den 26. september 1940.
Ankom Bermuda den 26. september 1940 kl. 17.00.
Bermuda den 27. september 1940.
Kl. 09.30 kapteinen gikk i land for konferanse. Avholdt båtmanøvre på samtlige båter. Instruerte samtlige om båtenes innhold, bruken av dette og om nødvendigheten av å komme fort vekk fra skibssiden ved utsettningen av båtene om situasjonen skulle gjøre det nødvendig.
Bermuda den 28. september 1940.
Antagelig middagsposisjon N. 56' 25" W. 18' 42"- Styrte konvoikurser sammen med de øvrige skib, ialt ca. 35. Fra ,dg- retv. kurs 073, fra kl. 15.00 retv. kurs 093. Fikk ordre at kursen fra kl. 23.00 G.M.T. ville bli endret til 103'. Sterk S.W. kuling til storm, opprørt hav. Alle mann satt på vakt. Styrmennene 2 delt vakt. Matros Vebenstad som forøvrig er utdannet telegrafist, lyttevakt i radio uavbrutt. Kl. 22.00 G.M.T. mottok trådløs melding om at "Emma Bakke" var blitt torpedert. Meldingen utsendt av et av convoiens Engelske skib. "Emma Bakke" befandt seg da tvers av "Brandanger" i ytterste kolonne. (Akterste skib i kollonnen). Posisjonen var da oppgitt å være N.57'2" W.17'42". Gav full fart i maskinen og 40 gr. tørn til b.bord etter å ha fått ordre om dette fra konvoiens forreste skib. Fortsatte med 40 gr. tørning til begge sider. Kl. 20.17 G.M.T. fikk trådløs melding om at "Port Gisborne" var blitt torpedert. Meldingen antagelig utsendt av skibet selv. Vind og sjø tiltok i styrke, opprørt hav. Fortsatte fra nu av med kursendringer til b.b. og st.b., fullfart. Regntykke og storm vanskeliggjorde navigeringen, så kun et par av convoiens skib. Gav ordre til alle mann ombord å være klar for alle eventualiteter. Kaptein, 1. styrmann, 2. styrmann, 3. styrmann, tømmermann Svendsen, matros Paulsen og lettmatros Haugland var på broen og lettmatros Kaursland tilrors. På andre bro var samlet endel av folkene og resten akter. Kl. 22.35 G.M.T. hørte plutselig en voldsom eksplosjon. Alt på broen, i bestikklugar og i radiorum ramlet ned. Alt lys gikk ut og maskinene stoppet. Skibet seg fremover. Alle mann sprang til livbåtene om b.b. som var le side. Da man kom på båtdekket viste det seg at dette var revet opp og båtene slått vekk. (båten om b.b.) Konstanterte da at "Brandanger" var rammet av en torpedo om b.b. m.skibs i maskinrummet. Gav ordre om å løpe til st.b. livbåter ifølge tidligere båtinstruks. På st.b. side var anbragt 3 båter hvorav motorbåten og en livbåt på båtdekket, og en livbåt på u.bro. Straks etter torpederingen begynte skibet å helle over til b.b. side og synke med akterskibet. På u.bro var samlet kapteinen, 1. styrmann, tømmermann Svendsen, 2. maskinist Larsen, motormann Ørjansen, oljer Ingebrigtsen og byssegutt Dithmandsen. På båtdekket var samlet såvidt vites mestedel av det øvrige mannskap. I maskinen befandt seg 4. mask., motormann Hagen og såvidt vites 1. mask. Larsen. - 2. mask. som i øieblikket fandt seg i 4. mask. lugar uttalte at alle lugarer forenom denne samt messerum blåste opp ved eksplosjonen. 3. mask. Gleditsh befandt seg sannsynligvis i sin lugar for øieblikket.
Storbåten blev først låret. Herunder blev forreste talje antagelig låret for hurtig og båten fyllt med vann og kantret. I båten befandt seg etter lettmatros Kaurslands uttalelse, ham selv, 3. styrmann Skålvik, lettmatros Lie og muligens jungmann Ravn. Alle disse kom i sjøen. Neste båt som blev låret var st.b. på båtdekket. Hvor mange som gikk i den er usikkert dog antas det at samtlige som var igjen på båtdekket, ialt ca. 13 mann, gikk i denne. Såvidt det kunne sees fra undre bro kom denne båt seg vel på vannet og klar skibssiden og fikk manøvret seg aktenom skibet.- Da vi nu var sikker på at "Brandanger" sank, blev det gitt ordre til å låre båten på undre bro. I forreste talje låret tømmermann Svendsen ig i akterste talje låret kapteinen, etterat matros Vebenstad som i følge båtinstruks var tilsatt denne gjøremål hadde insistert på å overta låringen av denne båt. Han fikk ordre av kapteinen om å gå i båten. Båten kom heldig på vannet uaktet voldsom sjø som stadig slo mot skibssiden. Støtte fra og ropte til de to gjenværende om å hoppe i sjøen. Etter et par minutter så det ut som om tømmermann Svendsen hoppet i sjøen, men han klarte ikke å komme bort til livbåten som var ca. 10 favner fra skibssiden. På grunn av den høie sjø var livbåten sterkt utsatt for å bli knust mot skibssiden og måtte derfor holdes godt ifra. Hvorvidt kapteinen som da var alene tilbake på u.bro hoppet i sjøen vites ikke men antas at han gikk over på andre siden for om muligens å nå den andre båten som da var kommet ned i le.
Følgende er berettning fra u.bro etter at denne hadde forlatt skibet.
Vi rodde vekk fra skibet som var begynt å synke og kommet i brand. Holdt stadig mot sjøene for ikke å bli kastet rundt. Etter ca. 1/2 times forløp hørte et nødrop i nærheten. Rodde mot stedet og fisket opp lettmatros Kaursland som var falt i vannet fra motorbåten og drevet rundt. Han var sterkt medtatt.
Lørdag den 12. oktober 1940
Holdt det gående mot vær og vind natten over. Ved daggry sees intet igjen av "Brandanger" eller den annen livbåt. Været var da litt avtagende, dreiende til nord vest, men fremdeles voldsom sjø. Besluttet da å nå land ved egen hjelp. Avstand til nærmeste land på irske-kysten ca. 320 n.m. Rodde i S.O.lig rettning, ugjørlig å sette seil på grunn av været. Kl. 17.00 G.M.T. observerte 2 livbåter med folk i, den ene buff malt, den annen oljet. Fortsatte å ro mot S.O.
Søndag den 13. oktober 1940
Kl. 07.30 G.M.T. nordlig vind og sjø, friskende. Rigget seil, styrte retv. S.O. Farten ca. 4 knop. Kl. 11.00 G.M.T. observerte et stort fly i lav høide nær ved. Antok at det måtte ha sett oss, men flyet fortsatte i sydlig rettning uten å ha gitt tegn til å sett oss. Flyet var mørkegrått malt.
Mandag den 14. oktober 1940.
Kl. midnatt G.M.T. tiltok vind og sjø i styrke, voldsomt opprørt hav. Berget seilet og lå på været ved å bruke årene. Lå på været til kl. 07.00 G.M.T. Rigget seil og fortsatte kursen. Vind nordlig, høi sjø, fart ca. 4 knop.
Tirsdag 15. oktober 1940.
Fortsatte seilladsen, ret. kurs S.O.lig. Vind og sjø litt avtagende. Antok farten til ca. 3 knop. Om middagen observert solen anslagsvis i nord. Fikk herved en kontroll på kursen. Kl. 20.00 G.M.T. Vind og sjø stilnet av. Fortsatte å ro mot S.O. Intet skib observert.
Onsdag den 16. oktober 1940.
Laber nordlig bris. Fortsatte å ro og seile vekselvis. Etterhvert løiet vinden av om middagen observerte solen som før anslagsvis i mrd. Rettet klokken og observerte ca. 1/2 strek pluss dev. for anlagt kurs S.S.O. Gjorde opp vårt bestikk og antok å befinne oss ca. 110 n.m. W.N.W. av nærmeste pynt på irske-kysten. Vår posisjon ifølge bestikk N. 53'51" W. 13'09". Besluttet da å fortsette roingen for om muligens å nå land ved egen hjelp, da hittil intet var observert hverken av skib eller fly. Hadde da ca. 12 l vann 5 kg kavring og 8 bokser kornbeef ombord. Samtlige ombord våte og temmelig utkjørt etter påkjenningene. Kl. 15.00 G.M.T. begynte å ro retv. kurs Ost. Kl. 15.50 G.M.T. observerte masteoppene av et skib i vestlig rettning. La om kursen og styrte mot skibet. Gjorde alt hvad vi kunne, sendte opp raketter og gjorde alt for å vekke oppmerksomhet. Skibet oppserverte oss og endret kurs. Kl. 16.30 G.M.T. blev tatt op av m.v. "Clan Mc Donald" av Glasgow, hvis position var N. 54' 09" W. 13' 28". Fikk utmerket behandling ombord av kaptein, officerer og mannskap. Fikk tildelt tørre klær, innkvartert og behandlet på en enestående måte.
Fra onsdag den 16. oktober 1940.
Fulgte m.v. "Clan Mc Donald", Capt. A. Mackinley, tildets bestemmelsessted, Liverpool.
Lørdag den 19. oktober 1940.
Ankom Liverpool kl. 11.00 G.M.T.
Obs. Vedlagte utdrag f/m avgang San Pedro, California, den 4. sept 1940 t/m den 11. oktober 1940, er erindringer fra dagboken.
Liverpool, den 23. oktober 1940
S. Sandø, 1. styrmann
Th. Larsen, 2. maskinist
M. Ibenstad, matros
K. Ørjansen, Motormann
Rapport i forbinnelse med torpedeingen av M/S "BRANDANGER"
Avgikk fra San Pedro 4. september kl. 6.00. Dypgående F. ca. 25 04" A. 26 04 Last ca. 7997 ton stykkgods. Ankom Bermuda 26. september kl. 3.00 em. for å fortsette derfra i konvoi. Lørdag 28. september kl. 8.15 avgikk fra Bermuda eskorteret av et armeret lasteskib. Styrte ifølge ordre fra eskorten og alt gik bra inntil fredag kvell 11. oktober da vi ble oppmerksom på unervannsbåter i dette farvann. Skibet var da på ca. N 57 00 V 17 30. Spesiel vakt ble satt, og alle mann fik ordre å ta på seg livbelter for tilfelle noe skulle hende.- Alle livbåtene, 2 på babord side og 3 på styrbord side, ble svingt ut klar til å låres. Det bleste en storm fra syd, overskyet luft med regnbyger og høi sjø. Mellem kl. 8.05 og 8.20 em. fik vi rapport om at 2 båter i konvoien var torpederet.
2. styrmann og skibets fører var på vakt. Der ble ringet full fart til maskinen for å forsøke å komme bort fra ubåtene, men forgjeves og kl. 10.30 em ble BRANDANGER torpederet. Torpedoen traff på babord side i maskinrummet, og en voldsom eksplosjon inntraff. Maskinen stoppet, lyset gikk ut, og hele midtskibet på babord side ble blåst i stykker og babords livbåter forsvant.
Mannskapet løp straks til styrbord livbåter. Motorbåten som var bemannet av 3. styrmann og 4 mann ble slått istykker mot skibssiden og folkene som var i den forsvant under låringen av båten. Den neste båten bemannet av 2. styrmann og 13 mann kom heldig bort fra skibet. Den 3die båt fra båtdekket, bemannet av 1. styrmann og 6 mann, som skibsfører og tømmermann var behjelpelig med sette ut, kom også heldig på vannet, men da ble fangelinen kappet, og båten rodde bort fra skibet, mens de to sistnevnte ble etterlatt på det synkende skib. Ca. 15 minutter senere sank "BRANDANGER" og skibets fører og tømmermann klamret seg fast til en av skibets livredningsflåter. Alle viktige skibspapirer ble tatt med, men ble vasket bort av den høie sjø. En kort tid senere avtok vinden og det ble helt stille, sjøen la seg og de ventet på at 1. styrmann's båt skulle komme tilbake og ta dem opp, men forgjeves.
Lørdag 12. oktober kl. 5.00 fm. ble skibets fører og tømmermann reddet av ubåtjageren "CLARKIA" og likedan livbåten med 14 mann, som var under kommando av 2den styrmann. Det ble letet etter 1. styrmann's båt men uten resultat, hvorfor "CLARKIA" fortsatte.- Tirsdag 15. oktober om ettermiddagen ankom "CLARKIA" til Liverpool, og de av mannskapet fra "BRANDANGER" somv ar reddet, ble landsatt der i The Norwegian Shipping Trade Mission's varetekt.
Onsdag 16. oktober ble 1. styrmann's livbåt med 8 mann reddet av s.s. "Clan Mc. Donald" og landsatt i Liverpool lørdag ettermiddag 19. oktober. Folkene fortalte at en time etter at livbåten hadde forlatt "BRANDANGER" hadde de reddet en av folkene fra den smadrete motorbåt, og mens denne mann lå i vannet hadde han sett et lik drive forbi, som han trodde var elektriker Obert Bjelland.
Alle mannskapets personlige eiendele gikk tapt, og noen av disse ble brukt i skibets tjeneste, såsom 2. styrmann Henry Sørensen's sekstant, stuert Olav Drange's skrivemaksin og tømmermann Sigurd Svendsneæs verktøi.
Da av mannskapet som nu savnes, som følge av "BRANDANGER's forlis er 6 mann.
Liverpool, 22/10-1940
E. Andersen
Fører av M/S "BRANDANGER"
Mannskap (30)
- Detaljer
- Født 11. april 1892 i Eide
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Skipsfører
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Obert Bjelland
- Detaljer
- Født 18. februar 1907 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektriker
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 15. mars 1911 i Sem
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- kokk
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Olav Drange
- Detaljer
- Født 12. november 1905 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Johannes Garmann
- Detaljer
- Født 3. juli 1917 i Askøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Truls Gleditsch
- Detaljer
- Født 2. juli 1916 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 17. mars 1909 i Gulen, Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Wilhelm Hagen
- Detaljer
- Født 7. september 1903 i Borkenes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Død
- Navn
- Bård Haugland
- Detaljer
- Født 28. april 1921 i Suldal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Dagfinn Haugsdal
- Detaljer
- Født 28. september 1919
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 23. september 1920 i Stord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Øisten Jørgensen
- Detaljer
- Født 3. desember 1921 i Sandefjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 28. mars 1921 i Sund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 26. mars 1922 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Maskingutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 22. juni 1899 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Død
- Navn
- Thoralf Larsen
- Detaljer
- Født 17. november 1903 i Larvik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. august 1919 i Kvinnherad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Lettmatros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 28. mai 1908 i Sandar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 26. juli 1922 i København, Danmark.
- Nasjonalitet
- Danmark
- Stilling
- Maskingutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 16. april 1900 i Risøsund, Hitra pr. Trondheim
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 26. mai 1923 i Øksfjord, Ankenes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Jungmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Henry Rowell
- Detaljer
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Jungmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Sigurd Sandø
- Detaljer
- Født 8. mars 1906 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. Styrmann / Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Erling Skålvik
- Detaljer
- Født 26. april 1910 i Bindal
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. Styrmann
- Skjebne
- Død
- Detaljer
- Født 17. februar 1913 i Langesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2.styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. februar 1913 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Maskinassistent
- Skjebne
- Død
- Navn
- Martin Vebenstad
- Detaljer
- Født 4. juli 1908 i Bremsnes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Charles Walker
- Detaljer
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Jungmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Knut Ørjansen
- Detaljer
- Født 14. juni 1917 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 31. mars 1918 i Fitjar
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet