D/S Favorit

RAPPORT OM S.S. FAVORIT'S KRIGSFORLIS DEN 16D3 APRIL 1941

s.s. "Favorit", kjenningssignal L.D.N.V., 1652 netto, 2826 brutto 4300 d.w. tilhørende Peder Smedvik, Stavanger.

Skibet gikk fra Boston, U.S. 22. mars 1941 til Halifax for konvoi, best for til U.K., losseplass ukjent, men første anløp i U.K. skulle være Loch Ewe, Skottland. Lasten besto av ca. 1330 ton stål og 2010 ton skrapjern, ialt ca. 3340 ton. Lasten var godt fordelt og stuet, mellemdekket var avstivet med trebjelker. Bunkers ombord ved avgang fra Halifax var ca. 530 ton. Mannskapet besto av 29 mann inkl. føreren, 2 mann mer enn iflg. bemanningskalaen. Livredningsmatrial og utstyr var i forskriftsmessig stand. I Boston hadde man anskaffet 20 ekstra Duffel vester til bruk på redningsflåtene.

Avgikk fra Halifax 30 . mars 1941 i konvoi. Været var moderat, mest akterlig vind, og alt gikk bra i konvoien inntil mandag 7. april, da vi omtr. kl. 14.00 hadde et uhell med styremaskinen. Det ble slått stopp og signalet L.P. heist: "mitt styreapparat er i uorden.". Signalet ble straks besvaret av nærmeste skib. Ved åpningen av styremaskinen fantes foringen i babord sleideskap å være ut av stilling, videre var en ventil løsnet på spindelen og dekket for exhausten. Mens maskineistene holdt på med styremaskinen ble håndstyringen på poopen sjaklet inn, og det ble gitt full fart for om mulig å holde konvoien i sikte. Været var byget og disig med SV vind og tung dønning, men skruen på håndstyringen klarte ikke påkjenningen og det måtte sjakles ut igjen. Vi rigget til en wire-talje på hver side for å styre med poop vinsjen, men i mellemtiden var styremaskinen satt istand og rorkjettingen sjaklet inn. Kl. 17.05 var det full fart igjen, kurs 100, hvilket var konvoiens kurs før uheldet hendte. Farten ble nu forsert til omtr. 9 1/2 knop, Konvoiens fart var 7 à 7 1/2 knop.

I løpet av formiddagen den 8de regnet vi med å ha tatt igjen konvoien men været var disig og der var intet å se. Fortsatte med litt mere enn konvoi-fart, dag etter dag, fra punkt til punkt ifølge ruteinstruksjonene, og krysset et par timer hver morgen, etter som vi regnet med ha gått forbi konvien. Detvar godt siktbart, og skarp utkik holdets dag og natt, men vi fikk ikke øie på konvoien. Peileapperatet ble benyttet men forgjeves.

Den 13de passertes to britiske destroyere. En av dem anropte oss med morselampen. Begge styrte i SVlig retning med stor fart.

Den 16de om formiddagen var været nesten klart med VSV bris. Kl. 10.40 G.M.T. på 60 06' N., 8 32' V ble skibet angrepet av fly med maskingevær og bomber. Den første bomben traff ved Nr. 3 luken og rev opp skibssiden, dekket og lukene, Samtidig ble motorbåten ødelagt. Toppen av aktermasten med antennen falt ned, også reserveantennen på skorstenen ble revet ned. 1ste styrmann hadde vakt i radiostasjonen. Skibet holdt seg flytende på rett kjøl, og vi gikk ikke straks i båtene på grunn av at det ble skutt med maskingeværer. Flyet kom tilbake og slapp en bombe på fordekket og en i sjøen på styrbord side. Styrbord livbåt var nu satt på vannet og bemannet, men den var allerede full av vann og kantret. Babord livbåt kom seg klar i god behold, og de av mannskapet som lå i vannet ble tatt opp. Mens folkene lå i sjøen beveget skipet seg langsomt forover og heldigvis bort fra folkene. Flyet kom tilbake igjen og slapp to bomber på akterdekket, hvor etter skibet snart sank med akterenden først. Det ble skutt fra flyet hver gang det passerte.

Folkene ble nu fordelt på de to flåter, hvor etter de forsøkte å rette opp styrbord båt. Båten var av teak og temmelig tung, og man fant at den hadde sprekker i en av bunnplankene, hvorfor vi snart oppga forsøket. Den annen båt lekket også noe. Possisjonen var litt østenfor konvoiruten, og faren var at vi fortsatt drev østover. Seil ble nu satt på livbåten og det ble styret en sydlig kurs i håp om å komme i mere traffikeret og patruljeret farvann. Kapteinen og 10 mann var i livbåten, 7 på en av flåtene og de andre 11 man n på den annen. Flåtene hadde en slepeline imellem seg for å holde dem sammen. Kl. omtrent 13.00 såes et tysk fly å passere vestover. Kl. omtrent 17.00 kom en britisk flybåt som sirklet rundt livbåten i 20 minutter. Pakker med mat og medisin ble sluppet ned. Etter at det ble mørkt om kvellen tendte vi flere blålys.

Kl. omtrent 23.00 så vi et lys i vest og vi praiet ved hjelp av flere blålys og rodde i retning av lyset. Kl. omtr. 23.30 ble folkene i livbåten tatt opp av Hull-trawleren "Commander Horton, som kom fra Island med fisk. Vi fikk tørre klær og noe å varme oss på. Byssegutten og en fyrbøter, som var litt dårlige, kom seg snart. Folkene på trawleren fortalte oss at en destroyer hadde praiet dem en time tidligere, og bedt dem holde utkik etter en livbåt. Føreren fikk nu beskjed om de to flåter, men han anså det ikke rådelig å gå tilbake, da han visste at destroyeren var ute å lette etter dem.

Den 17de kl. 19.00 ankom til Scrabster og ble anbrakt på hotel Thruso. Den 18de reiste alle 11 mann til Glasgow, hvortil de kom de 19dek og arrangerte Konsulatet med hotel.

Om kvellen den 17de i Thurso meddelte marine stasjonen oss at de 18 mann på flåtene var blitt reddet. De ble landsatt i Londonderry den 19de og ble sendt til Glasgow, med unntagelse av svensk fyrbøter Arvid Anderson som ble innlagt på hospitalet der. Andre som var lettere såret var 3. styrmann Aanensen og lemper Cooper. Aanensen hadde vakt på broen om formiddagen.

Skibet var utstyret med to maskinkanoner som kunne bemannes av 2den og 3die styrmann, som tidligere hadde skutt godt på angripenede fly. Kanonen var klar, men ble ikke brukt ved enne anledning. Undertegnede ga ikke Aanensen ordre om å skyte, delvis fordi jeg så at Aanensen's ansikt var dekket med blod, og trodde han var alvorlig såret.

Skibets papierer gikk ned med skibet.

E. Pedersen, Fører