D/S Nidarnes

Rapport skrevet etter hukommelsen

Jeg, Torstein Inderberg, fører av S/S "Nidarnes" av Oslo, 1542 netto reg. tonns, kjenningssignal L.K.K.G. erklærer herved:

Fredag den 29. mai 1942 kl. 13.55 forlot skipet dokken i New Orleans med last for den amerikanske armee. Skipet var bestemt for Christobal, Canal Zone. Dypgående forut 23-08, akter 24-10. Kl. 14.25 samme dag ankret skipet i Mississippi elven for å gjøres sjøklar. Kl. 18.30 var skipet sjøklar i alle dele, los kom ombord hivde opp, og fortsatte ned elven etter hans anvisning.

Lørdag den 30. mai kl. 2.30 ble elvelosen avløst av sjølosen og kl. 5.00 kvittertes denne. Reisen fortsattes uten nevneverdig hendelser.

Tirsdag den 2. juni omtrent kl. 16 passertes Dry Tortugas.

Onsdag den 3. juni kl. 17.02 passertes Kap St. Antonio ca. 2 1/2 mil av. Kursen ble forandret til 10 som ble styrt i 22 mil. Ca. kl. 20 ble kursen igjen forandret til 190o. Kl. 21.10 hørtes en forferdelig eksplosjon øyeblikkelig påfulgt av en annen eksplosjon. Flammer brøt ut fra akterskipet, og skipet begynte å synke. Maskintelegrafen ble slått på stopp og bryteren for alarmapparatet ble slått inn. På broen var i eksplosjonsøyeblikket foruten migselv 2. styrmann, 3. styrmann G.R. Jensen var ved kanonen. Til rors var Arnold Nielsen matros og Birger Hjoenningsvaag var på utkik forut. Øyeblikkelig etter eksplosjonen sprang 2. styrmann Sletta og matros Nielsen til livbåtene for å forsøke å få dem på vannet, men på grunn av stort mørke, var det for mig umulig å avgjøre hvem som kom til båtene. Da jeg forlot broen, gikk jeg til styrbord. Skipet var da allerede så dypt i vannet, at det viste sig å være umulig å få noen båter på vannet. Ingen av mannskapet var i nærheten og jeg hoppet overbord og svømte hurtig vekk fra det synkende skip. Forskjellige eksplosjoner hørtes og varmt vann og olje kom rundt mig. Det syntes å være bare noen få sekunder etter, at skipet forvant helt og holdent. Jeg antar det tok mindre enn 1 minutt fra eksplosjonen hørtes til skipet var forsvunnet. Jeg fikk tak i forskjellig vrakgods som jeg klamret mig til i ca. 2 timer, før jeg var i stand til å finne en flåte som jeg kom opp på. Rop var hørt fra forskjellige rettninger, men da jeg ikke fant noen årer på flåten, var det vanskelig å komme til hjelp; midlertid fikk jeg tak i en planke og begynte å bevege flåten sakte i rettning av ropene. 1. maskinisten var den eneste som jeg fikk tak i, han ble tatt opp på flåten. Kort tid deretter syntes vi vi så en lyskaster og vi tenkte det muligens var undervannsbåten, som lette etter reddede, men vi så ingenting til undervannsbåten, og det er kanskje mulig at lyset var noe annet. Ved dagslys fant vi 6 av mannskapet som fløt på vrakgods og en stund deretter fikk vi se 3 til. Det var ikke mulig å se noe annet liv. I løpet av formiddagen kom disse 9 menn opp på den andre flåten. Kl. 11.50 var vi alle berget ombord i det amerikanske skip "Curaca" somvar på vei til Christobal Canal Zone.

Følgende var berget:

1. Torsten Inderberg, Kaptein

2. Arstein Helle, 1. styrmann

3. Otto Sletta, 2. styrmann

4. Kolbjrøn Stein Olsen, 1. maskinist

5. Thor Antonsen, Båsmann

6. Arnold Nielsen, Matros

7. Leif Sørensen, Kanoner

8. Ronald Burton, Brannmann

9. Asmund Andreasen, Brannmann

10. Frank Freguson, Smører

11. Manuel Lopez, Messegutt

Følgende må antas tapt:

1. Gustav Adolf Jensen, 3. styrmann

2. Peder Johannesen, 2. maskinist

3. Alfred Fladmark, 2. maskinist

4. Petter Børresen, stuert

5. Jørgen E. Torgersen, Kokk

6. Birger Hjønningsvåg, Matros

7. Ingvald Nisse, Matros

8. Arnold Iversen, Matros

9. Erik Eriksen, Matros

10. Henry Enehaug, Matros

11. Lars J. Jørgensen, Dunkemann

12. Oskar Jørgensn, Brannmann

13. Ludvik Pedersen, Brannmann

Torstein Indreberg, Kaptein