Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden 'Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940-1945)'. Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.
- Dato
- 23. september 1943
- Posisjon
- 53.18 N 40.24 W
- Årsak
- Torpedert [av tysk ubåt]
- Last
- Ballast
- Reiserute
- Leith - New York
- Mannskapsliste
- Komplett
- Savnet
- 0
- Fanget
- 0
- Reddet
- 43
- Omkommet
- 0 [0]
- Dato
- 29. september 1943
- Sted
- St. John's, Newfoundland
- Administrator
- Thv. Schjolberg Knudsen
Referat
...
1. vidne kaptein TORJUS EMIL JOHNSEN ...
Sp. Hvor lenge har De været fører av m.s. "Skjelbred"?
Sv. Siden september 1939 med undtagelse av 16 måneder som jeg var iland på grunn av sykdom. Jeg tok båten tilbake igjen den 14. juni iår i New York.
Sp. Hvad var sisste havn De seilte fra og hvad var bestemmelsesstedet?
Sv. Fra Leith til New York i ballast.
Sp. Hvad var skibets dypgående ved avgangen fra Leith?
Sv. Middeldypgående var ca. 13 fot.
Sp. Var Deres skip i sjødyktig stann ved avgangen?
Sv. Ja, skibet var i alle dele i sjødyktig stann, redningsmateriellet i full orden og ellers fullt bemannet.
Sp. Hvor stor var besetningen?
Sv. 43 mann.
Sp. Var dere i konvoy på overreisen?
Sv. Ja.
Sp. Hvad var Deres plass i konvoyen?
Sv. No. 2 på høire ving, konvoy nummer 102.
Sp. Når inntraff torpederingen?
Sv. Kl. 0220 GMT den 23. september.
Sp. Hvor traff torpedoen?
Sv. I No. 5 rum og muligens akter peaken.
Sp. Var dermere enn en torpedo?
Sv. Nei, en torpedo.
Sp. Så De u-båten eller torpedoen før torpederingen?
Sv. Nei.
Sp. Hvorledes var været da?
Sv. Pent vær, skyet men tåket.
Sp. Hvor stor skade forårsaket torpedoen?
Sv. Det kunde vi ikke avgjøre, men der var 12 fot vann i No. 5 rum tunnellen var full av vann og i maskinen stod vannet 1 fot under hjelpemotorrummets dørkeplater. Mere kunde vi ikke se da vi blev beordret fra båten før det blev lyst så vi kunde undersøke nermere.
Sp. Hvem hadde vakt på broen da torpedoen traff?
Sv. 2. styrmann Karl Kjelstrup-Hansen som satte alarmen igang hvorefter jeg kom på broen mindre enn ett minutt.
Sp. Hvad blev der gjort efter at torpederingen nntraff?
Sv. Vi undersøkte maskinen og styremaskinen. Det viste sig at styremaskinen var blåst vekk. Vi peilte akterrummet. Gikk igang med å kople inn nødstyreapparatet og forsøkte med sakte forover i maskinen og hard babord ror å få skibet tilbake på konvoyens kurs. Men skibet gikk stadig i cirkel til styrbord, hvorfor vi stoppet igjen for å undersøke nermere. Mens vi ventet på dagslys kom eskorten og beordret oss fra borde alle mann. Jeg protesterte på dette, men chefen på eskorten hadde uttrykkelig ordre fra komodoren om å alle mann fra skibet da der var u-båter i nærheten. Vi gikk så i båtene og kom ombord i HMS NORTHERN FOAM. Jeg protesterte igjen til sjefen på eskorten, men han svarte bare at han hadde sine ordre å følge.
Sp. I hvilken forfatning var Deres skib da dere forlot det?
Sv. Det hadde ca. 5 gr. styrbord slagside.
Sp. De så altså ikke at skibet sank?
Sv. Nei.
Sp. Hvad blev det gjort av livbåtene?
Sv. De blev etterlatt drivende med alt utstyr med unntagelse av radio senderen som vi reddet.
Sp. Har De ellers noe å tilføie?
Sv. Mannskapet hadde sine papirer til egen oppbevaring. De fleste reddet disse, men alle private eiendeler ellers gikk tapt. Ellers reddet vi skibspapirene. Konvoy rutene og signalboken blev kastet overbord i en jernkasse, mens de øverige hemmelige dokumenter blev reddet og innlevert til marinemyndighetene i St. John's, Nfld.
Alle mann kom i god behold til St. John's, Nfld., den 26. september
...
2net vidne 2. styrmann Karl Kjelstrup-Hansen...
Sp. Hvor lenge har De været ombord i m.v. "Skjelbred"?
Sv. Ca. 3 uker.
Sp. Hvad var sisste havn dere gikk fra?
Sv. Leith bestemt for New York.
Sp. Var skibet i sjødyktig stann da dere forlot sisste havn?
Sv. Ja, i sjødyktig stann.
Sp. Hvor var De da torpederingen inntraff?
Sv. På broen.
Sp. Så De noe til u-båten eller torpedoen?
Sv. Nei.
Sp. Når inntraff torpederingen?
Sv. Kl. 0220 GMT den 23. september.
Sp. Var skibet i konvoy?
Sv. Ja.
Sp. Hvilken posisjon hadde skibet i konvoyen?
Sv. Vi var nummer 2 på styrbord ving.
Sp. Hvor traff torpedoen?
Sv. Mellem no. 5 rum og akter peak på babord side.
Sp. Hvad gjorde De efter at torpedoen traff?
Sv. Slo stopp i maskintelegrafen og slo på det røde lyset der betyr at vi er truffet av en torpedo. Kapteinen var nu kommet på broen og jeg rapporterte til ham hvad jeg hadde foretatt mig. Jeg gikk da ned for å se at mannskapet holdt sig klar ved båtene. Styrbord båt var da allerede firet i vannet og efter ordre fra kapteinen beordret jeg denne tilbake ombord. Derefter gikk jeg tilbake til broen da det var mig som hadde vakt. Jeg var så på broen til vi fikk ordre til å forlate skibet.
Sp. Hvem gav Dem ordre til å forlate skibet?
Sv. Kapteinen efter at han hadde fått ordre fra eskorteskibet NORHTERN FOAM til å forlate skibet.
Sp. Hørte De om kapteinen protesterte på å forlate skibet?
Sv. Ja.
Sp. Hvad grunn mener De kapteinen hadde for sin protest om å forlate skibet?
Sv. Han vilde forsøke å bjerge skibet til nermeste havn da såvidt vi kunne forstå det var bare styreapparatet som var skadet og muligens også roret.
Sp. Var der ikke fare for at skibet kunde synke?
Sv. Det kan jeg ikke uttale mig om men jeg forstod at de holdt maskinrummet lens med pumpene.
Sp. Hørte De hvilken grunn chefen på eskorteskibet hadde for å beordre dere fra skibet?
Sv. Han hadde ordre fra commodoren.
Sp. Når forlot dere skibet?
Sv. K. 0710 GMT.
Sp. Dere kom alle vel ombord i eskorteskibet?
Sv. Ja.
Sp. Hvad gjorde dere med livbåtene?
Sv. Lot dem gå.
Sp. Har De ellers noe å tilføie?
Sv. Nei, men jeg henholder mig forøvrig til kapteinens rapport.
...
3. vidne Hans Hansen, 3 maskinist ...
Sp. Hvor lenge har De været med m.v. "Skjelbred"?
Sv. Siden 28. mai iår.
Sp. Hvad var sisste havn dere gikk ifra?
Sp. Leith bestemt for New York.
Sp. Dere var i konvoy på overreisen?
Sv. Ja.
Sp. Hvor var De da torpederingen inntraff?
Sv. I maskinrummet på manøvredørken.
Sp. Hvor traff torpedoen?
Sv. Jeg forstod da det smallt at det var langt akter, i 5 rummet antok jeg.
Sp. Hvad foretok De Dem efter at det smallt?
Sv. Stoppet maskinen, løp så opp i lugaren og hentet noen papirer og løp derefter opp på båtdekket og gikk i styrbords livbåt, som noen av mannskapet nu holdt på å sette på vannet. Båten blev imidlertid av kapteinen beordret tilbake ombord. Efter dette gikk jeg tilbake til maskinrummet.
Sp. Hvad foretok De Dem efter De kom tilbake til maskinrummet?
Sv. Avventet nermere order.
Sp. Var der noe vann i maskinrummet?
Sv. Ja, tunnellen var full av vann. Men den vanntette døren mellem tunnellen og maskinrummet var stengt, men denne holdt ikke tett, men lekasjen var ikke større en at det vannet som kom inn i maskinrummet lett kunde lenses ut med pumpene. Et par dager tidligere var den vanntette døren eftersett og overhalt, så den var i orden.
Sp. Blev maskinen satt igang igjen?
Sv. Ja, kl. 0255 GMT blev det slått sakte forover i maskinen.
Sp. Virket maskinen?
Sv. Ja, maskinen var i full orden.
Sp. Hvor lenge gikk dere forover i maskinen?
Sv. Første gangen 10 til 15 minutter.
Sp. Blev maskinen startet flere ganger?
Sv. Ja, tre ganger, andre gangen gikk vi i ca. 5 minutter og tredje gangen en halv times tid.
Sp. Hvad blev der gjort efter at maskinen blev stoppet igjen?
Sv. Lensepumpene holdtes igang og maskinrummet holdtes lens. Ved 6 gtden fikk jeg ordre om å gå i livbåten og vi blev så tatt ombord i eskorteskibet NORTHERN FOAM som tok oss inn til St. John's, Nfld. hvor vi ankom den 26. september om morgenen.
Sp. Har De ellers noe å bemerke?
Sv. Nei.
...
4de vidne maskinmester Alf Meland ...
Sp. Hvor lenge har De været ombord i m.s. SKJELBRED?
Sv. Siden 6. november 1941 med undtagelse av 2 måneder da jeg var iland i New York for sykdom.
Sp. Hvad var avgangshavnen?
Sv. Leith bestemt for New York i ballast.
Sp. Hvor var De da torpederingen inntraff?
Sv. I lugaren.
Sp. Når inntraff torpederingen?
Sv. Kl. 0020 skibs tid.
Sp. Hvad gjorde De da?
Sv. Jeg overbeviste mig om at maskinen var stoppet og hørte at maskinfolkene var kommet opp. Derefter gikk jeg til livbåten. Denne gikk fra borde, men så fikk vi ordre om å komme tilbake ombord. Den vanntett døren mellem tunnellen og maskinrummet var imellemtiden blitt stengt. Vi gikk så akter i styremaskinrummet hvor styremaskinens motor lå på dørken, knust. Vi gikk så igang med å koble ifra hovedstyremaskinen og koble til for nødrattet. Da dette var gjort blev det besluttet at vi skulde prøve hovedmaskinen. Der blev slått sakte forover fra broen, maskinen blev satt igang og startet som vanlig. Maskinen blev startet og stoppet tre ganger og den virket helt normalt. Det viste sig imidlertid at det måtte være noe iveien med rorbladet, da båten gikk rundt i cirkel. Vi blev enige da om å vente på dagslys for å undersøke roret da, men før vi fikk anledning hertil, blev vi beordret fra skibet.
Sp. Hvme beordret dere fra skibet?
Sv. Konvoy commodoren gjennem chefen på eksorten NORTHERN FOAM.
Sp. Vet De om kapteinen protesterte på å forlate skibet?
Sv. Ja, overfor chefen på eskorteskibet umiddelbart efter vi var kommet ombord i dette.
Sp. Blev dere alle reddet?
Sv. Ja, vi kom alle mann i god behold inn til St. John's, Nfld. den 26. september 1943.
Sp. Har De ellers noe å tilføie?
Sv. Nei.
...
5te vidne matros Einar Aleksandersen ...
Sp. Hvad var De ombord i SKJELBRED?
Sv. Matros.
Sp. Hvor lenge har De vært ombord?
Sv. Siden 10 september iår.
Sp. Hvor var De da skibet blev torpedert?
Sv. På utkikk på styrbord side på broen.
Sp. Så De noen u-båt eller torpedo før båten blev torpedert?
Sv. Nei, ingenting.
Sp. Hvad blev gjort efter båten var torpedert?
Sv. Jeg løp hen og slo på alarmen, derefter løp jeg til livbåten og var klar til å fire den.
Sp. Blev Deres båt satt ut?
Sv. Nei.
Sp. Hvad gjorde De så?
Sv. Jeg holdt mig på dekket til eskorteskibet kom langs siden med ordre om å ta alle mann fra borde.
Sp. Blev dere alle tatt ombord i Eskorteskibet?
Sv. Ja, og blev med det tatt til St. John's, Nfld.
Sp. Har De ellers noe å tilføie?
Sv. Nei.
...
6te vidne matros Johan Saltnes ...
Sp. Hvor lenge har De været ombord i SKJELBRED?
Sv. Siden 10. august iår.
Sp. Hvor var De da skibet blev torpedert?
Sv. Tilrors.
Sp. Merket De at noe hendte med roret da torpedoen traff?
Sv. Nei.
Sp. De merket ikke at skibet begynte å skjære ut?
Sv. Nei.
Sp. Hvad foretok De Dem efter at skibet var torpedert?
Sv. 2. styrmann gav mig ordre til å slå stop i maskinen. Derefter gikk jeg til babords livbåt akter, men fant denne var blåst vekk. Så var jeg med på å stenge den vanntette døren til tunellen. Derefter oppholdt jeg mig på dekket til jeg fikk ordre til å gå i livbåtene.
Sp. Blev dere alle reddet?
Sv. Ja, vi blev tatt ombord i NORTHER FOAM og tatt til St. John's, Nfld. hvor vi ankom søndag den 26. september.
Sp. Har De ellers noe å tilføie?
Sv. Nei.
...
Utdrag fra dekksdagbok
M/S SKJELBREDS torpedering den 23 september, 1943
M/S Skjelbred på reise fra Leith til New York i ballast, 1200 tons jord og sten, samt vannballast.
Søndag 12te september, kl. 12-45 avgikk fra Leith til Methil for convoy.
Den 14de september Kl. 3-25 avgikk fra Methil i convoy til Lock Ewe for ny convoy rute. Den 15de september Kl. 18-20 ankret på Lock Ewe havn. Order at fortsette Kl. 21-00. Kl. 21-30 var ankret oppe og man fortsatte reisen i covoy.
Torsdag 16de september Kl. 20-00 blev tilsluttet hovedconvoyen. Der blir dag og nat kastet dypvannsbomber fra eskortfartøiene hele reisen.
Torsdag 23de september, vind westlig styrke 3, vær b.i. sjøgang 3-4, kurs 260o retv. fart 6.5 mil. Kl. 2-20 G.M.T. på 53.18 N 40.24 W merket man en voldsom eksplosjon i agterskibet om babord og det viste sig at skibet var truffet av en torpedo i Nr. 5 rum, og muligens også i agtre peak-tank. Maskinen blev straks stoppet og det røde lys tent (varsel at skibet var torpedert). Bagbords livbåt agter blev båst bort, likeledes agtre davider.
Kl. 2-33 G.M.T. sentes følgende telegram til Commodoren. Torepdoed not serious but starboard lifeboat got off with some Crew. Expect to follow convoy. Master.
De som tilhørte stb. livbåt hadde ingen ordre fåt av Kapteinen til at ro fra skibet. Stb. livbåt tilbake efter ordre fra Kapteinen. Båten ble heist op og hele mannskapet er nu ombord i skibet. Der blev peilet i Nr. 5 rum og der var 12 fot vann. Den vannette dør til maskinen blev lukket, men holdt ikke ganske tett, tunellen var full av vann. I maskin-rummet stod vannet 1 fot unner dørkeplatene i hjelpemotor rummet.
Ved eftersyn i styremaskinrummet agter, viser det sig at den elektriske motor til styre-apparatet var kastet ut i bagbord side. Kl. 3-44 G.M.T. sentes følgende telegram til Commodoren. Still afloat Steering gear broken, will try to keep going with emergensy steering, have not tried Engine. Man gikk igang med at unnersøke maskinen som viste sig at vere iorden. Nødstyreapparatet blev innkoblet. Der blev nu forsøkt med sakte fart forover i mask. og hårdt bagbord ror, skibet gikk i cirkel til styrbord og man kunne ikke få skibet til bagbord ved at bruke bagbord ror. Mask. blev stoppet. Det kan antages at roret er tapt eller forvridd, så dette ikke virket.
Kl. 5-37 G.M.T. følgende telegram sent. 12 feet water in number five hold, steering gear blown away and emergensy gear broken, ship still afloat. Kl. 6-25 G.M.T. still afloat waiting your instructions. Kl. 7-10 G.M.T. kom eskort skib Northern Foam langs siden med order fra Commodoren, Abandoing the ship.
Kapteinen protesterte mot dette da der muligens kunne vere håp om at holde skibet lens og med tilrigget nødstyring få skibet til nermeste havn.
Kommanderen på Northern Foam svarte på kapteinens protest at han hadde ordre fra Commodoren til at ta alle mann fra skibet. Kapteinen gav da ordre til at gå i livbåtene. Kl. 7-35 var alle mann tatt ombord i Northern Foam. Kapteinen protesterte igjen til komanderen på Norethern Foam og forlangte at bli satt ombord i skibet igjen, men fikk til svar, jeg har mine ordrer at ta alle mann fra skibet. Begge styrbords livbåter og bagbords livbåt ble efterlatt drivende med alt utstyr, unntatt radio-senneren som blev reddet. Da man forlot skibet var der ca. 5 graders styrbords slagside.
En signalbok og hele convoy ruten blev lagt i en synkbar jernkasse og kastet overbord av 2den styrm. K. Hansen. De øvrige codebøker blev reddet og innbragt til de britiske marine myndigheter i St. Johns, N.F. Skibets dagbok og kladd samt skibets papirer blev også reddet.
Hele besetningen blev reddet, men alle private eindele gikk tapt. I sjøen hadde besettningen sine papirer til oppbevaring. Maskin dagbok ble ikke reddet.
Kanonskytternes kontrakter blev ikke reddet.
Søndag den 26de september Kl. 8-45 blev hele besetningen lannsatt i St. Johns, N.F. og fordelt på de forskjellige Hoteller.
Kopi av telegram i min varetekt. Commodore ON202 from B3. Have ordered ship to be abondened NORTHER FOAM assisted by Corvettes Callin, Will embark Crew. 0635 Z.
T. E. Johnsen
Mannskap (43)
- Detaljer
- Født 1. mai 1923 i Hvaler
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 6. september 1920 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. mars 1906 i Stavanger
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. april 1918 i Tønsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Båtsmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. november 1920 i Cape Breton, Canada
- Nasjonalitet
- Canada
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. oktober 1915 i Harstad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Bjarne Bona
- Detaljer
- Født 29. juni 1908 i Sørfold i Salten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. mars 1915 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Kaare Juell Bye
- Detaljer
- Født 14. juli 1915 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 10. april 1891 i Hyllestad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Tømmermann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Alfred Celsie
- Detaljer
- Født 19. juni 1925 i Longf. Milles, Canada
- Nasjonalitet
- Canada
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- John A. Chandler
- Detaljer
- Født 11. august 1924 i Dover
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Kanoner
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Eric Downes
- Detaljer
- Født 8. mai 1921 i Manchester
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Kanoner
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 27. august 1909 i Haugesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Stuert
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 5. desember 1920 i Borrby/Sverige
- Nasjonalitet
- Sverige
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. august 1909 i Skien
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1.styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 12. april 1910 i Hamarøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. Styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Hans Hanssen
- Detaljer
- Født 6. november 1917 i Tromøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Asbjørn Helle
- Detaljer
- Født 10. oktober 1917 i Helle i Sunnfjord
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 3. desember 1915 i Lebesby
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 1. mai 1916 i Kristiansand
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 4. Maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. april 1918 i Leksvik
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 13. mai 1912 i Melbo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 29. oktober 1896 i Tromøy
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Skipsfører
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 4. desember 1919 i Fauske i Salten
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Telegrafist / skytter.
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 8. februar 1921 i Tromsø
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros/skytter
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Alf Meland
- Detaljer
- Født 24. juni 1891 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 1. maskinist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Per Moberg
- Detaljer
- Født 4. januar 1913 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Nils Olsen
- Detaljer
- Født 28. november 1909 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Kokk
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 19. mars 1918 i Rundøy, Ålesund
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 3. styrmann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Willy Pörschke
- Detaljer
- Født 9. november 1922 i Porsgrunn
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Charles Read
- Detaljer
- Født 30. juli 1924 i Silkark
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Messegutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 11. desember 1905 i Edinburgh
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Johan Saltnes
- Detaljer
- Født 9. januar 1915 i Stjørna
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- David Shannon
- Detaljer
- Født 15. oktober 1925 i Dumfries.
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- Salonggutt
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 31. mai 1914 i Andebu
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Stener Stenersen
- Detaljer
- Født 9. februar 1909 i Kongsberg
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Roy Strachan
- Detaljer
- Født 30. mai 1924 i Kimnay
- Nasjonalitet
- Storbritannia
- Stilling
- 3. telegrafist
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 18. mars 1899 i Oslo
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Elektriker
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Håkon Olaf Støle
- Detaljer
- Født 21. desember 1921 i Tysnes
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros / skytter
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 2. desember 1917 i Fredrikstad
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Matros
- Skjebne
- Reddet
- Detaljer
- Født 11. februar 1903 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- Motormann
- Skjebne
- Reddet
- Navn
- Erling Aakre
- Detaljer
- Født 22. oktober 1911 i Bergen
- Nasjonalitet
- Norge
- Stilling
- 2. maskinist
- Skjebne
- Reddet