Edward Driscoll

 

Det første skipet Driscoll mønstret på var M/T «Daghild». Her mønstret han på 21. januar 1942, 17 år gammel. Han fikk stillingen som messegutt. Fire måneder senere mønstret han på dampskipet «Ceus». Dette skipet husket han godt og bemerker blant annet i «Krigsseileren» at han ble tatt godt vare på av de andre om bord.

19.mars 1943 mønstret han på dampskipet «Frode». Før skipet gikk fra kai i april 1943 postet Driscoll et brev, i brevet sa han «jeg er tilbake om ikke lenge». Det skulle vise seg å bli lengre enn han forventet. Skipet var på vei ut fra kai og Driscoll var klar for te på dekk da han plutselig ble kastet ut av skipet. Skipet hadde gått på en mine og Driscoll ble havnet bevisstløs i vannet. Han skal ha ligget i over en time i vannet før noen plukket han opp. I det redningsmennene begynte å kle av han de våte klærne, våknet han. Det var mannskapene på en fransk destroyer som hadde reddet han. I land ble han fraktet til sykehus, hvor det ble avdekket at hans ene lunge hadde blitt punktert. Som et resultat av skaden hadde også lungene hovnet opp, og legene mente det var dette som hadde holdt Driscoll flytende.

Etter noen måneder med hvile mønstret Driscoll på et nytt norsk skip, motorskipet «Baspharus». Her var han mønstret på i to måneder som messegutt. Fra september 1943 var han mønstret på motortankeren «Solør».

Om bord på dampskipet «Fjordheim», som han mønstret på en gang etter april 1944, opplevde Driscoll å bli torpedert 3. september 1944. Skipet gikk i konvoi og var i nærheten av Irland da torpedoen traff. Denne gangen fikk Driscoll med seg hva som skjedde. Han var akkurat ferdig med vakten sin, og skulle varsle neste som skulle på vakt da han hørte et stort smell. Han løp straks opp på båtdekket og hjalp til med å låre livbåten. Han sier selv at han var redd, men aller mest redd for at det skulle komme en ny torpedo som kunne treffe livbåten. Store deler av mannskapet kom seg helskinnet gjennom torpederingen, og ble etter få timer plukket opp av et alliert krigsskip. Det var den kanadiske fregatten «Montreal» som plukket dem opp. Her ble mannskapet behandlet veldig bra, og Driscoll synes det var trist å forlate skipet etter fem dager.

Driscoll seilte på norske skip resten av krigen. Først på motortankeren «Skotaas» og til slutt på motorskipet «California Express». Driscoll forsøkte etter krigen å komme i kontakt med sjøfolkene han seilte med. Han sendte inn og fikk publisert leserbrev i bladet «Krigsseileren» i 1975, og sendte inn sine opplevelser til Warsailors.com.