Sigmund Frette

Krigsseiler Sigmund Frette kom fra Tønsberg og ble født 30. desember 1895. Han var utdannet skipsfører og telegrafist. Da krigen brøt ut i Norge 9. april 1940 befant han seg på skipet M/T «Lise». Her hadde han seilt som skipsfører fra 12. august året før.

Med «Lise» seilte Frette både til Halifax, Bermuda og Sør-Afrika. Som skipsfører var oppgaven med å seile i krigstid ikke alltid lett. De fleste av skipene som seilte for de allierte måtte gå i konvoi. «Lise» gikk i 20 konvoier. «Lise» gikk også 37 turer alene.

19.april 1942 gikk skipet i ballast fra Southampton. Skipet var på vei til Curacao. 12. mai, ikke langt fra bestemmelsesstedet, midt på natten ble det oppdaget en ubåt. Det var lettmatrosen om bord som hadde utkiksvakt, og som først meldte fram om at han trodde han hadde sett en ubåt ikke langt fra skipet. Det kom flere fra mannskapet til og alle bekreftet at også de kunne se en ubåt. På vei til å varsle kapteinen og de andre begynte ubåten å skyte. Det utviklet seg raskt til å bli svært farlig. En ny ubåt dukket også opp, og også denne begynte å skyte. Alarmen om bord ble satt i gang og alle fikk beskjed om å finne sine respektive livbåter. Problemet var bare det, at alle livbåtene var blitt ødelagte i angrepet.

Bak på poppen der maskingeværet om bord var plassert hadde det stimlet til da angrepet startet. Mannskapet på «Lise» ville ikke la ubåtene seire uten en kamp. De forsøkte å sikte seg inn på ubåtene, men det er usikkert om skuddene gjorde noen skade. Mannskapet som befant seg bak på poppen, delvis skyttere og delvis mannskap som hadde sovet bak, ble alle drept. I alt omkom 12 personer.

De som hadde klart å komme seg unna, Frette inkludert, kom seg i en motorbåt og på en flåte. I ettertid skulle det vise seg at også flere fra mannskapet klarte å redde seg, men dette visste ikke mannskapet i motorbåten og på flåten noe om. De i motorbåten og de på flåten fant hverandre raskt og gikk sammen mot land. På veien oppdaget de at det ikke var mulig at alle kunne få plass i motorbåten. Og da de nærmet seg land ble det bestemt at de syke og skadende sammen med noen til skulle dra inn til land. De som ikke var syke eller skadede skulle dra lodd om hvem som skulle bli med i motorbåten. Frette var en av dem som ble med i motorbåten. 13. mai kom disse åtte i land, og varslet om at myndighetene måtte redde de resterende syv som befant seg på flåten. Til tross for omfattende søk fant hverken kystbåten eller fly de syv på flåten. Hele 20 dager etter kom de i sikkerhet.

7. juni blir ti fra mannskapet til «Lise» plassert på det hollandske skipet D/S «Crijnssen». Her skal de være passasjerer, og tas til New York. Frette er blant de ti. Skipet er ikke mange dagene ute på havet før det blir angrepet av ubåter. 10. juni torpederes skipet, og mannskapet fra «Lise» blir spredd i to livbåter og på en flåte. Dagen etter. 11.juni blir mannskapet på den ene livbåten samt på flåten reddet av et amerikansk skip.

Det amerikanske skipet het D/S «Lebore». Bare tre dager etter at mannskapet, og Frette, var kommet seg om bord ble også dette skipet torpedert. Nå for tredje gang på en måned måtte mannskapet igjen i livbåtene. Det må ha vært en helt utrolig opplevelse for de ni mennene som nå på så kort tid opplevde dette marerittet for tredje gang. 17. juni kom de seg i land.

Frette ble sendt videre til New York, og har etter dette ingen flere mønstringer registrert i Krigsseilerregisteret før etter krigen.