Erling Reidar Vikenes

 3. august 1939 mønstret han på skipet M/S «Heimvard» som maskinist. Skipet ble bygget i 1930 og tilhørte før okkupasjonen av Norge det oslobaserte rederiet «Klosters Rederier AS». 9. april 1940 befant skipet seg på vei til Senegal, og det var her mannskapet fikk beskjed om at hjemlandet var okkupert.
Frankrikes spesielle situasjon i mai og juni 1940 førte for mange sjøfolk på norske skip, til en uavklart fremtid. Vikenes og skipet «Heimvard» lå tilfeldigvis til kai i Dakar da tysk-vennlige styresmakter tok over området 20. juni. Skipene som lå til kai her, ble straks tatt til fange.

På skipene som lå fanget til kai i Dakar ble det stadig vekk diskutert mulighetene for å rømme. Vikenes skrev på dette tidspunktet dagbok, og i den kan vi følge diskusjonen om bord. Flere ganger nevner han at mannskapet har diskutert hvordan de kunne komme seg ut. Skipene ble strengt bevoktet, og rømming var ikke ansett som enkelt å få til og tilknyttet stor risiko.

27. april 1941 klarer Vikenes sammen med noen flere om bord å rømme på en av skipets flåter. Heldigvis blir de ikke oppdaget og klarer å komme seg bort fra det bevoktede havnebassenget. 17. mai kunne Vikenes sette beina sine på alliert jord, i Storbritannia.

Få dager etter ankomsten meldte han seg inn i det nyopprettede norske flyvåpenet. Flyvåpenet holdt til i Canada og området der utdanningen fant sted het «Little Norway». Vi har ingen kilder som kan gi oss svar på hva Vikenes gjorde i flyvåpenet, men trolig var hans erfaring som maskinist verdifull. Vikenes ble i flyvåpenet frem til 5. oktober 1942.

26. oktober samme året mønstret han på skipet M/S «Villanger». Han mønstret på som 2. maskinist. For det meste gikk skipet tur-retur over Atlanterhavet mellom New York og Liverpool. Vikenes seilte i ni konvoier om bord på «Villanger». Av disse opplevde han at konvoien han var med i ble angrepet tre ganger. En av disse gangene var i desember 1942. «Villanger» skulle fra Liverpool til New York og seilte i konvoien som fikk navnet ON 153. 42 andre skip seilte sammen med «Villanger», og turen over startet 11. desember. Allerede 16. desember kom angrepet. Flere ubåter hadde fulgt konvoien og nå angrep de. Det norske skipet «Bello» ble senket, og om bord mistet 33 sjøfolk livet. Nesten hele denne dagen, 16. desember, var det angrep fra fiendtlige ubåter på konvoien. Ubåtene kom tilbake 20. desember og forsøkte å angripe på nytt. Ifølge kommodoren, som skrev ned en rapport fra turen, var det også veldig dårlig vær.

2. oktober mønstret Vikenes på et nytt skip, M/S «Sommerville». Dette skipet seilte også i konvoier, men for det meste seilte skipet alene. Skipet var blant annet innom flere italienske havner kort tid etter at landet gradvis ble frigjort. 7. oktober 1944 mønstret Vikenes av «Sommerville» og noen måneder senere, i februar, ble han ansatt ved registreringskontoret i Liverpool. Her arbeidet han frem til juli 1945.

Erling Reidar Vikenes døde 13. januar 1988.