Jens Line

I juli 1939 mønstra Jens Line på D/S «Far», en stykkgodsbåt som frakta sukker fra Cuba til USA. Han var skipets telegrafist. Da krigen brøyt ut i september 1939 lå skipet til havn på Cuba, og Line skriver at skipets radio var konstant innstilt på BBC i London. Mannskapet fulgte nøye med og var spent på hva som kom til å skje videre, og etter invasjonen av Norge 9. april ble mannskapet stadig mer usikre på framtida.

Februar 1941 var skipet på vei til Alexandria for å frakte bomull tilbake til USA. På vei til Alexandria, via Sør-Afrika, ble skipet utstyrt med minekabel og maskinskyts. Disse kom godt til nytte, da italienske og tyske styrker var på frammarsj i Nord-Afrika, og tyske fly bombet og blokkerte Suezkanalen. Line skriver at det tok tre forsøk før «Far» kom seg gjennom kanalen for å ankre ved Alexandria. 

Line kom seg trygt tilbake til New York september 1941, og her mønstra han av for å mønstre på M/S «Thermopylæ». Det var på dette skipet han ville få sin mest dramatiske opplevelse som krigsseiler.

I motsetning til D/S «Far», var M/S «Thermopylæ» mer moderne, over dobbelt så stort (10 000 tonn kontra 4 100 tonn), og godt armert med flere maskinskyts og en kanon akterut. Line opplevde det nok som en stor oppgradering. Skipet hadde noen måneder tidligere bidratt til de alliertes forsvar av Hellas og nå skulle det tilbake til Middelhavet for å bistå de allierte med å frakte forsyninger til Malta. «Thermopylæ» hadde så langt overlevd flere luft- og ubåtsangrep, men januar 1942 møtte skipet sin skjebne.

16. januar dro «Thermopylæ» i konvoi fra Alexandria til Malta, sammen med tre britiske lasteskip og eskorte. Lasten på «Thermopylæ» var bomber og ammunisjon. Etter to dager ble det oppdaga en feil med styremaskinen og «Thermopylæ» måtte snu til Alexandria, eskortert av tre krigsskip. Ifølge sjøforklaringa til «Thermopylæ» ble de angrepet av et tysk bombefly, som slapp fire bomber. En av disse var fulltreffer. Den traff ned et «skylight» – en takåpning for å slippe inn luft og lys – til maskinrommet. Line skriver selv at han sto knappe tre meter unna skylightet og var dermed heldig som overlevde. De tre sjøfolkene som arbeida nede i maskinrommet var ikke like heldige og omkom umiddelbart.

Men Line var enda ikke trygg, siden bomba startet en brann på skipet som spredde seg mot ammunisjonslageret. Skipet kunne eksplodere når som helst. Mannskapet ble beordret til å evakuere, men det var ikke nok livbåter til alle soldatene om bord, så 200 av dem måtte hoppe i havet. Siden Line var en del mannskapet, fikk han plass i livbåt. Hvis «Thermopylæ» eksploderte, kunne det true sikkerheten til resten av flåten. Skipet ble derfor senka av en britisk torpedo. I alt omkom 30 soldater i sjøen, i tillegg til de tre sjøfolkene som døde i maskinrommet.

Tilbake i Alexandria mønstra Line seg på M/S «Villanger» i februar 1942. Etter noen rundturer i Indiahavet var skipet på vei til New York for å frakte krigsmateriell mellom USA og Storbritannia. Mellom 1942 og 1945 krysset Line Atlanterhavet 30 ganger i konvoi. I ettertid beskriver han angsten for å bli torpedert. Mannskapet var «alltid fullt påkledd natt og dag, med redningsvest og gummidrakt klar innen rekkevidde.» Etter hans dramatiske opplevelser i Middelhavet er det lett å forstå at han var engstelig.

Da freden i Europa kom 8. mai, befant «Villanger» seg i Liverpool, og Line skriver at mannskapet fikk feire på land med befolkningen der. Han seilte i ett år til og kom heim til Norge mai 1946, etter å ha seilt i utlandet i nesten syv år.

Jens Line døde i 1998, nær 81 år gammel.  

Denne artikkelen er skrevet av Eirik Solgård Jakobsen og er sist revidert 21.05.2026.