Hentet fra Forsvarets museer/Marinemuseet sine hjemmesider:
"Shetlandsbussene er et felles begrep på den militære skipstrafikken som ble etablert mellom Shetland og Norge under annen verdenskrig. Hensikten var dels å hente folk som måtte flykte fra tyskerne og dels å bringe og hente spioner og sabotører. I første fase av krigen ble trafikken opprettholdt ved hjelp av norske skøyter. Disse hadde lav fart og lav egenbeskyttelse og på grunn av betydelige tap ble denne trafikken innstilt vinteren 1942. Fra 1943 fikk Norge overta 3 ex amerikanske ubåtjagere og med disse fortsatte shetlandstrafikken".
Hentet fra boken: Avduking av monument over Shetlands-Larsen: monumentberetning med program: mandag 8. mai 1995 på Torgutstikkeren i Bergen. Av Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for Sjøvesen, 1995 i Bergen: 15, 18, 24-25,
"Leif A. Larsen ble født i Ekrenbakken, Sandviken 9. januar 1906[-1990]. Hans barndom var som for gutter flest. Han dro tidlig til sjøs, seilte ute i ca 10 år, kom så hjem og ble fører på en reisendebåt mellom Stadt og Bømlo i perioden 1932-36, hvoretter han førte en båt på havnen i Bergen til krigen brøt ut i 1939. Han meldte seg frivillig som infanterist i Finlandskrigen og deltok i kampene hjemme under angrepet på Norge før han rømte med skøyten "Motig I" til England etter at landet var hærtatt.
Til Shetland kom Larsen i august 1941, og hadde med sitt tidligere virke og erfaring samt spesialopplæring om tjeneste bak fiendens linjer, en utmerket ballast for den tjeneste som ventet ham.
Trafikken fra Norge til Shetland gjorde at britiske etterretningskretser begynte å interessere seg for øyene. Når nordmennene kunne ta seg over i sine fiskeskøyter, måtte det gå an å sende agenter samme veien tilbake, på samme måten. Det ble derfor bygget opp en organisasjon med ansvar for trafikken på Norge, som foruten skøytene besto bl. a. av motortorpedobåter og fly. Da tyskerne ble for sterke langs kysten, ble skøytene avløst av "Shetlandsbussene", HESSA HITRA og VIGRA.
Shetlandsgjengen ble den mest kjente og sagnomsuste blant de norske avdelingene på Shetland. Fra desember 1940 til 1945 seilte avdelingens mannskaper i alt 198 ganger mellom Shetland og Norge, satte i land agenter, losset våpenlaster, utførte minelegging, spionasje og særoppdrag, og førte med seg tilbake agenter og flyktninger. Den mest berømte innen gjengen var Leif Larsen. Han alene gjorde 52 turer. Medaljene ble mange, norske såvel som britiske, for fremragende tapperhet. Ingen utlending har fått så mange britiske medaljer." Han var Norges høyest dekorerte sjøoffiser.
"Vi kjempet for det vi trodde på, og det gav livet mening" - Leif A. Larsen
I Sjøforsvaret var det totalt 38 personer ble tildelt Krigskorset, som rangerer foran alle andre norske dekorasjoner. Leif Andreas Larsen var en av tre personer i Sjøforsvaret som ble tildelt Krigskorset med 2 Sverd. De 35 andre ble tildelt Krigskorset med 1 Sverd.
Den nærmeste medarbeider Leif Andreas Larsen hadde i Shetlandsgjengen, var Johannes Rasmussen Kalve.
Hentet fra artikkel skrevet 17. januar 1980 i lokalavisa i Austevoll; Marsteinen.
Johannes R. Kalve (28. august 1919-2005) ble født i Austevoll. «Då krigen braut ut var Johannes 20 år og dreiv drivgarnsfiske saman med faren og andre i bygda. Han hadde eigentleg ingen planar om å fara vestover, men han hadde eit syskenbarn i Bergen som var svært ivrig på dette. Reidar Rasmussen kom ut ved påsketider og saman med Nils Horgen planla dei så turen. Ikkje ein gong foreldra visste om kva dei tenkte på. Den 26. april 1942 reiste dei så med snekka «Sjø». Og kom vel over.
Johannes Kalve og Nils Horgen kom med i Shetlandsgjengen. Denne avdelinga var for det meste samansett av fiskarar og sjøfolk frå vestkysten av Noreg som dei to fyrste åra krigsåra i stadig aukande grad strøymde vestover. Etterkvart skjøna engelskmennene at dei her hadde ein ressurs som kunne koma til nytte. Dei som kom over var lokalkjende på kysten, dei hadde pålitelege kontaktar heime og ikkje minst hadde dei med seg farty over som kunne nyttast i oppdraga på norskekysten utan å vekkja oppsikt. Og til slutt, men mest avgjerande: Dei som rømde var godt motiverte og dei ville gjera ein innsats. […]
Johannes var med på det meste. Fyrste turen han hadde etter at han kom over, var i oktober 1942 då dei skulle inn i Trondheimsfjorden og senka «Tirpitz». Han fekk då 15 pund (etter reglane) – men han fekk og St. Olavs medaljen med eikegrein.
Eit halvt år seinare var han med til Træna då dei på heimvegen vart bomba i senk utanfor Ørlandet og berga seg i land på Mørekysten åtte mann i ein 15 fots livbåt. For denne turen fekk han 20 pund – men då fekk han òg St. Olavs medaljen med eikegein for andre gong… Seinare var han med 41 gongar med «Vigra» på norskekysten frå Egersund til Nordland. Shetlandsgjengen har fått si soge i boka Shetlands-Larsen som kom ut like etter krigen. Boka vart òg filma i 1954 og mellom dei medverkande finn me Johannes Kalve som spelar seg sjølv.»
Nordsjøfartmuseet i Telavåg har utstilling av Leif Larsen og Johannes Kalve sine medaljer, og Krigsseilerregisteret har fått tillatelse til å få bilder av alle disse medaljene. De to medaljene omtalt i teksten ovenfor, er lagt til som bilder i denne artikkelen. De andre bildene vil bli å finne under temaartikkelen "bildesamlinger". At det er et nordsjøfartmuseum i Telavåg, det er ikke uten grunn.
De totalt 22 norske Shetlandsbussene:
De ex amerikanske ubåtjagerne aktive fra 1943:
Leif Andreas Larsen sitt Krigskors med Sverd og StjerneCopyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg
Johannes Rasmussen Kalve sin St. Olavsmedalje med 2 EkegrenerCopyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg
