Flåtetilhørighet 1939-1940

Norske sjøfolk som seilte i den norske handelsflåten mens Norge var nøytral 1939-1940.

Hentet fra boken: Handelsflåten i krig 1939-1945. Av Tore L. Nilsen og Atle Thowsen, Bergen 1990: 27, 30, 32, 34.

"Historiebøkenes framstilling av verdenskrigen er langt på vei preget av forestillingen om at Norges kamp under 2. verdenskrig ble innledet med det tyske overfallet våren 1940. På dette tidspunktet hadde den nøytrale sjøfartsnasjonen Norge allerede i vel syv måneder utkjempet en kamp på liv og død, en kamp som hadde ført til store tap av menneskeliv og tonnasje. [...] Den 2. verdenskrig ble i sin første fase frem til april 1940, hovedsakelig utkjempet til sjøs. Som under 1. verdenskrig, erklærte de krigførende i krigens innledende fase at de ville følge visse folkerettslige regler i krigføringen. Krigen skulle føres mot militære mål, og sivilbefolkningen skulle skånes. Både britene og franskmennene gjorde det likevel klart at vilkåret for at de ville stå ved disse forpliktelsene, var at også fienden overholdt reglene. 

Det ble likevel snart klart at sjøkrigen skulle komme til å få den samme hensynsløse karakteren som under 1. verdenskrig. [... 13. september 1939] kom det første norske krigsforliset. Bergensbåten M/S Ronda ble minesprengt utenfor den nederlandske kyst, og 17 mennesker mistet livet. Senere kom de norske tapene på løpende bånd, og torpederingene skjedde etter hvert mer brutalt, uten varsel. [...]

Ubåtene og torpedovåpenet utgjorde den største trusselen mot den nøytrale skipsfarten. Faren var særlig stor i farten på Storbritannia og Frankrike. Nordsjøfarten, som var svært viktig for Norge, ble dermed en særlig risikabel trade. [...] Både av hensyn til minefaren og til ubåttrusselen ble det tatt visse forholdsregler for skipsfarten. Seilasen over Nordsjøen måtte gjøres så kort som mulig, men man måtte unngå å forlate norsk territorialfarvann på steder der man visste at ubåtene ofte lå på vakt. Skip underveis til Storbritannia eller Kontinentet ble anmodet om å anløpe Bergen for å få mulig veiledning for den videre seilas. I og med at nattemørket ga en viss beskyttelse, stakk båtene først til sjøs etter mørkets frembrudd. [...] På norsk side nølte man med å gjøre seg nytte av de allierte konvoiene. [...]

I tidsrommet fra september 1939 til 9. april 1940 totalforliste i alt 50 norske skip på tilsammen vel 116.000 brt. som følge av krigshandlinger. I tillegg forsvant 8 skip på tilsammen 10.600 brt. sporløst i det samme tidsrommet. I alt mistet 394 mennesker livet ved disse krigsforlisene".