Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten (S.S.H)

"Det var klart allerede før det tyske overfallet at norske handelsskip i utenriksfart måtte ha en form for egenbeskyttelse i tillegg til konvoieskorte".

Hentet fra boken: "Sjøforsvaret i krig og fred. Langs kysten og på havet gjennom 200 år". Skrevet av Bjørn Terjesen, Tom Kristiansen og Roald Gjelsten, Bergen 2010: 329-330.

"Fra våren 1940 fikk en del skip britiske artillerister om bord, men personellknapphet gjorde at britene snart måtte be om at Norge sørget for dette selv. Det var starten på en lang og vanskelig prosess som resulterte i etableringen av et skytterkorps for handelsflåten.

På det meste besto avdelingen av om lag 2000 mann, satt opp med en mengde ulike typer skyts og annet forsvarsmateriell. Til dette var det også på et tidspunkt hele 1000 britiske skyttere på norske handelsskip.

Norske myndigheter hadde ikke noe personelloverskudd tidlig i krigen, da de militære styrkene skulle reetableres samtidig som handelsflåten måtte seile for fullt. Det fantes heller ingen norske skoler hvor mannskapene kunne få opplæring. I utgangspunktet kunne det fortone seg som en nesten uoverkommelig oppgave å utruste rundt 1000 handelsskip med tilleggsbesetninger på inntil ni mann, våpen, ammunisjonslagre og annet materiell. Derfor måtte også sivile sjøfolk gjennom hele krigen delta i skyttertjenesten, etter å ha blitt kurset. Likevel kom de første skytterne fra Marinen om bord i noen handelsskip allerede utpå sommeren 1940, men bare på midlertidig basis.

Admiralitetet ba i juni 1941 Nortraship om å bevæpne handelsskipene. Da kom det fortgang i arbeidet. Spørsmålet ble utredet av Marinen, Nortraship og handelsdepartementet i fellesskap.

Beslutningen om å opprette Marinens skytteravdeling for handelsflåten ble tatt samme måned. Tilsvarende amerikanske og britiske organisasjoner dannet mønster. Sjøforsvarets overkommando begynte straks det praktiske arbeidet. Skytterne ble utdannet på Helenslee House i Dumbarton utenfor Glasgow, som ble leid ut av admiralitetet. I august 1941 var første kullet på 30 mann klare. Noen skyttere ble også kurset på Port Edgar ved Edinburgh, mens andre fikk sin utdannelse i Port Edgar og i Sydney. Skytterkursene gikk over åtte uker og ble avsluttet med skarpskyting.

Det ble etablert enda en skole i Canada i november 1941. Den såkalte Camp Norway lå ved Lunenburg på Nova Scotia og drev samme utdanning som i Skottland. Etter at USA kom med i krigen på alliert side i desember 1941, ble gradvis New York den viktigste havnen for norske skip i Nord-Amerika. Derfor ble det på vårparten 1943 etablert en skole og et depot på Travers Island ved New York, og på sommeren samme år ble Camp Norway avviklet. Elevtallet gikk også ned på Travers Island, og den ble derfor nedlagt høsten 1944. All utdanning av skyttere var fra da av lokalisert til Dumbarton.

Den operative virksomheten til handelsflåtens skyttere fulgte naturligvis det samme mønsteret som for Marinens eskortetjeneste, og trenger derfor ikke behandles separat. Skytterne tok del i krigshandlingene og var utstyrt for å bekjempe både overflate- og luftmål".

Eksempel på kontrakt mellom Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten (S.S.H) og the Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) på den ene side og skytter på den andre side: