Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
30. oktober 1942
Posisjon
Atlanterhavet, utenfor Nord-Afrika, 3506 N, 1659 W
Årsak
Torpedert under arbeid som konvoiens redningsskip. Holdt flytende - tatt seg inn til Lisboa.
Last
Te og annet stykkgods, deriblant cetronell-olje og fiber-baller på dekk.
Reiserute
Colombo - Cape Town - Freetown - U.K.
Mannskapsliste
Delvis
Reddet
?
Fanget
0
Omkommet
0
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    18. november 1942
    Sted
    Lisboa
    Administrator
    Konsul Ths. A Todsen
    Merknad
    55 forliste fra "President Doumer" tatt ombord. 2 av disse døde, resten overført til eskorte-korvett.

    ...

    Fremstod kaptein Berge Mevatne ... fører av d.s. "Alaska" ...

    Kapteinen fremla dagsboksutdrag ang. deg passerte, undertegnet av ham selv, og forklarte:

    At "President Doumer" gikk under britisk flagg, men med fransk mannskap, formentlig fra koloniene. Den fikk antagelig to torpedoer, men nesten ingen slagside, så der skulde ha været god anledning til at sette livbåtene pent på vannet, men ingen av dem kom ordentlig ned. Imidlertid faldt eller hoppet de fleste ombord i sjøen, nesten alle uten livbelter, men endel var gode svømmere og kunde derfor bli reddet. Halvparten av toppbroen på "President Doumer" blev ved torpederingen slengt utover sjøen og antakelig omkom derved de fleste av befalet, for der opstod fullstendig panikk ombord. Redningsarbeidet blev vanskeliggjort ved at stevnene og ofte bunnen på livbåtene til "President Doumer" var knuste og det var derfor vanskelig at feste fanglinene og få båtene langs siden. Kapteinen antar at bare en torpedo traff "Alaska". Den blev torpederet 2 timer og 40 minutter efter "President Doumer".

    Efter at "Alaska" hadde blitt truffet, stoppet Kapteinen maskinen, sendte opp nødsignaler og gikk derpå ned på båtdekket hvor to livbåter på le side allerede blev låret. Dette blev gjort før Kapteinen ga ordre derom, men for at forebygge at de allerede reddete skulode kutte taljene hvilket de forsøkte og i et tilfelle lyktes utføre, men uten at der voldtes nogen skade. To av de reddete fra "President Doumer" hoppet overbord idet "Alaska" blev truffet av torpedoen; den ene av dem var såret. I motorbåten gikk førstemaskinisten, førstestyrmannen og telegrafisten med nødsenderen, samt endel mannskaper og nogen av de reddete. De fikk ordre om "stand by". Båtene til luvart kunde ikke settes ut på grunn av været og et forsøk hadde til resultat at den ene livbåt knustes mot rekken. I mellemtiden ruset så meget last ut av 1. rummet at skibet begynte at rette sig. Kapteinen ga da ordre om at få hjelpemaskinene igang igjen og dette viste sig ikke være vanskelig og man kunde derefter bruke pumpene. Den nye posisjon blev utsendt gjennem hovedsenderen. Siden blev der arrangeret med bespisning av besetningen og de reddete og alt gjort istand til at møte et nytt angrep, kanonen og maskingeværene bemannet etc..

    Dagen efter møtte man en korvett. Den spurte om "Alaska" kunde gå til Gibraltar, til hvilket blev svaret ja, idet man gjorde fire mil unda været. Den ga ordre til at følge efter og kom da opp til d.s. "Silver Willow" som også var blitt torpederet og som var forlatt av mannskapet. Man møtte her også et spansk og portugisisk skib. Det siste var passasjerskib og hadde lege ombord. "Alaska" spurte om denne kunde komme ombord og forbinne og tilse de saarete, men fikk til svar at de saarete kunde komme ombord i portugiseren. Dette var dog ugjørlig og man opga at få assistanse. "Alaska" lå sammen med korvetten og "Silver Willow" i 8 dager, i tildels hårdt vær, så den måtte bruke olje for dempning av sjøene og holdt det gående med sakte fart forover forf at dempe virkningen av sjøene mot skottene. Såvidt man kunde se var der ingen skader i de andre rummene. Korvetten forespurte om der fandtes motormaskinister ombord i "Alaska", hvilket besvartes benekgtende, men der fandtes etpar motormenn som riktignok kjendte Burmeister & Wains motorer, men ikke til Doxford som "Silver Willow" hadde. Det lyktes overtale to reddete maskinister fra "President Doumer" til at gå ombord i "Silver Willow" hvor de var i to dager sammen med de norske motormenn og forsøkte få maskinen igang igjen, men uten resultat, efter sigende fordi generatorene var utbrendt. Søndag den 1 nov. blev samtlige reeddete satt ombord på korvetten som gikk til Gibraltar. Den 6. nov. kl. 8 hadde taugbåten fått sleper ombord i "Silver Willow". Den 13 nov. ankom d.s. "Alaska" til Lisboa.

    Kapteinen henholder sig forøvrig til journalutdraget.

    ...

    ... 1. vidne (maskinmester John Natvig) som forklarte:

    At han kom på vakt kl. 20 og utførte forskjellige manøvrer med maskinen inntil torpederingen. Da kom ordre fra broen om at stoppe maskinen, hvilket blev gjort. Vidnet gikk så til lugaren og tok på sig redningsdrakt. Gikk siden opp på dekk og stengte dampen til fyringspumpen. To livbåter var da satt på vannet og motorbåten blev låret, hvori vidnet ogsæå gikk. Flere av de reddete befandt sig da i motorbåten som nærmest var overlastet. Den var godt utstyrt med mat og vann. Man kunde ingen se av overlevende fra "President Doumer". Derimot vrimlet det av hajer. Vidnet opholdt sig i motorbåten til omkr. kl. 3 à 4 neste morgen og da han kom ombord igjen, gikk han igang med at trimme skibet som lå på nesen med baugen i vannet. Siden var der manøvrering med maskinen som viste sig være i orden. Dagen efter torpederingen kl. 2 em. blev der slått sakte fart i maskinen og man begynte at gå forover, til man utpå eftermiddagen møte en korvett og der blev da forskjellig manøvrering i maskinen, mest med stopp for at ligge ved korvetten. Man merket at en av bunntankene med olje måtte lekke, da der viste sig olje i tunellen. Der blev under reisen pumpet gjentakne ganger per dag, efter ordre fra broen.

    ...

    2net vidne (2. styrmann Engel Thuen) forklarte:

    At han efter ordre lot båtsmannen sette igang forberedelser til redningsarbeidet, med tilvirkning av liner, leidere, utlegning av redningsbelter etc. President Doumer gikk litt foran til styrbord side da den blev torpedert. "Alaska" reddet 54 mann og en korvett reddet endel av "President Doumes" passasjerer og mannskap. Da "Alaska" blev torpederet, gikk vidnet til bestikklugaren hvor han tok koder, signalbøker og dagbøker og anbragte i den dertil bestemte boks og kastet den overbord. Derefter sørget vidnet efter beskjed fra kapteinen, for at flåtene blev forsynt med extra proviant og derefter hjalp han til at là kanonen. Vidnet opholdt sig hele tiden ombord sammen med 10 andre av mannskapet. Båtene blev så i grålysningen efterhvert tatt ombord igjen, hvilket var temmelig vanskelig i den høie sjø. Kurs blev siden satt for Madeira, inntil man traff korvetten. Da kodene var kastet overbord, kunde man ikke svare på dens signaler og der var derfor gjensidig mistenksomhet, inntil korvetten så "Alaskas" skade. Denne fikk derefter ordre om at følge efter korvetten.

    Vidnet forklarte sig forøvrig i overnesstemmelse med journalutdraget.

    ...

    3de vidne (matros Konrad Aarvik) forklarte:

    At han hjalp til med forberedelsene til redningsarbeidet inntil kl. 20 da han gikk på vakt som rormann. Da "Alaska" blev torpederet, løp han ned på båtdekket hvor livbåtene allerede holdt på at bli satt på vannet. Vidnet gikk i den ene styrbords livbåt som var full av reddete fra "President Doumer" og nogen mannskaper fra "Alaska". I grålysningen fikk man beskjed at alle skulde komme tilbake igjen og at kun nødvendige mannskaper for roingen skulde bli ombord i redningsbåtene. Vidnet og fire andre mannskaper holdt det så gående langs skibssiden til middagstiden, da livbåten igjen blev tatt ombord. Vidnet forklarte sig forresten i overensstemmelse med journalutdraget.

    ...