Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
23. juli 1943
Posisjon
Det Indiske Hav, ca. 3g S 68g O
Årsak
Torpedert [av japansk ubåt]
Last
Fuelolje
Reiserute
Abadan - Freemantle
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
0
Fanget
3
Omkommet
48 [49]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    17. oktober 1945
    Sted
    New York
    Administrator
    Visekonsul Tellefsen
    Merknad
    Hele mannskapet unntatt to i to livbåter. Kaptein, 2. styrmann og telegrafist tatt ombord i ubåten, resten av mannskapet skutt i livbåtene.

    ...

    Fremstod kaptein Arne Karlsen ... siste fører at M/T "Alcides".

    Komparenten påmønstret skipet som kaptein den 9. juli 1943 i Abadan, og førte båten denne ene tur. Alle skipets papirer gikk tapt ved torpederingen. Båten var lastet med 13600 tonn fuelolje. Skipets besetning bestod av 52 mann, innbefattet 3 skyttere. Der var ingen passagerer ombord. På forespørsel om hvorledes ulykken foregikk, ga komparenten følgende forklaring:

    Der var bare to styrmenn ombord så komparenten tok selv vakttørn. Torpederingen fant sted under komparentens vakt kl. 10:30 fm. den 23. juli 1943. Været var siktbart og pent med utsikt på formasten og broen. Komparenten så eller hørte intet før eksplosjonen fant sted. Torpedoene traff skipet som gikk dypt i vannet, den ene traff midt på akterdekket, formentlig i bunnen av fartøyet, den andre traff maskinrommet. Torpedoene rammet skipet samtidig. Jeg så at etter eksplosjonen av torpedoen som rammet akterdekket, rant oljen ut av skutesiden. Torpedoen som rammet maskinrommet voldte en voldsom eksplosjon med tett sort røk. Skipet sank i løpet av ca. 1 1/2 minutt, og der oppstod ingen brann ombord.

    Komparenten fremla krigsforlisrapport, datert New York den 16. oktober 1945 ... Komparenten henholdt seg til rapporten.

    ...

    Fremstod som 1. vitne Odvar Lorang Olsen ... 2. styrmann på M/T "Alcides". ...

    Jeg var i min lugar da skipet ble truffet. Da jeg hørte eksplosjonen løp jeg opp på broen. Skipet sank så fort at kapteinen ga ordre om å gå i båtene. Jeg løp tilbake til min lugar og hentet mine papirer, gikk deretter til underbroen og hjalp med å låre livbåten. Da vi fikk båten på vannet var skuta så langt ned med akterskipet at telegrafisten kunne gå ned på skottet i forkant av broen. Jeg slang meg ut i taljen og kom med i livbåten uten å bli det minste våt. Der ble låret to båter, de andre to livbåtene var blitt ødelagt, og mannskapene som skulle i dem måtte hoppe på sjøen. Så fort vi fikk båten ned rodde vi ut fra siden og begynte straks å ta opp de som lå i vannet. Mens vi holdt på med dette kom den japanske u-båt dukkende opp. Der ble ropt på engelsk fra ubåten om at livbåten med kapteinen ombord skulle komme langs siden. Vi fortsatte allikevel å ta opp resten av dem som lå i vannet. Da u-båten så dette truet den med å beskyte oss med maskingevær. Først da alle var tatt ombord i båten gikk vi langs siden av u-båten. Der ble kasten en line over til oss som kapteinen tok om livet og ble dradd ombord i u-båten. Telegrafisten ble deretter forlangt ombord. De pekte derpå på 1. styrmann og spurte hva hans stilling var ombord. Da han sa han var "chief officer" mistet de interessen for ham og tok meg istedenfor. Alle offiserene var i vår livbåt. Jeg ble straks tatt nedenunder. Litt senere ble kapteinen, som var skadet, båret ned. Telegrafisten kom også ned straks. Da vi var nede hørte vi umiddelbart etter skytning med maskingevær og rifler. Vi var med engang engstelige for at det var livbåtene de beskjøt. Vi ble holdt under dekk i de tolv døgn vi var ombord i u-båten. Jeg oppfattet ikke navnet på noen av offiserene eller mannskapet ombord. Ubåten lå så lavt i vannet at jeg ikke kunne se noe nummer eller bokstaver. Da vi ble tatt iland i Penang ble vi gitt bind for øynene. Mine papirer ble fratatt meg.

    "Alcides" hadde vd torpederingen følgende hvite besetning:

    Kaptein Arne Karlsen

    1. styrmann Johan Fahlstrøm

    2. styrmann Odvar L. Olsen

    Telegrafist JohanA. Johansen

    1. maskinist Fritjof Johnsen

    2. maskinist Karsten Johansen

    3. maskinist Thorstein Findal

    4. maskinist Reidar Olsen

    Stuert Hans J. Kristiansen

    Motormann Ansgar Henriksen

    Motormann Martin Gundersen

    Motormann Andreas Ramberg

    Motormann Einar Henriksen

    Motorman Sydney Hutchinson

    Smører James Tollefsen

    Skytter Harald Kaasa

    Skytter Torgeir Våga

    Skytter Ralph Dunmore

    Skytter Edward Sharmon

    Skytter Thomas McCall

    Dertil kom 32 indere som jeg ikke husker navnene på.

    ...

    Fremstod 2. vitne, Johan Arthur Johansen ... telegrafist på "Alcides". ...

    Da skipet ble truffet oppholdt jeg meg i radiorommet på broen. Klokken var ca. 10:40 fm. da eksplosjonen inntraff. Hele skuten ristet av sjokket. Da jeg snudde meg rundt for å se så jeg en svær røksøyle som slo himmelhøyt. Jeg forsøkte øyeblikkelig å sende ut signaler men forsto at hovedtenningen fra maskinen var brudt. Jeg slo straks over til nødsenderen og forsøkte å starte den opp, men den virket ikke. Jeg sprang opp på bestikktaket. Kassen med batteriene var forskjøvet av sjokket og ledningene revet over. Jeg så meg rundt og så at båtdekket og akterdekket lå under vann. Jeg sprang ned i telegrafistlugaren etter en livvest og "spaserte" ned skottet fra broen til fordekket, og hoppet i sjøen fra fordekket. Jeg ble plukket opp av den livbåten som kapteinen var i . Vi plukket opp resten av mannskapet. Herunder kom den japanske ubåt opp og truet med maskingeværer og revolvere hvis vi fortsatte. Vi tok opp alle som lå i vannet og gikk op langs siden av ubåten. Der ble spurt etter kapteinen, som ble forlangt ombord. Derpå forlangte de en av offiserene, og Olsen ble beordret ombord. De sprute etter telegrafisten. Jeg sa at han var druknet for ikke å bli tatt. En av mannskapet pekte meg ut og jeg ble deretter tatt ombord. Vi ble tatt under dekk og ca. 1 eller 2 minutter etter hørte vi at der ble skutt med maskingeværer. Jeg trodde straks at livbåtene ble beskutt. En japansk marinegast kom til oss etter at skytingen var opphørt og ved gestikulering meddelte han at mannskapet i livbåtene var drept. Under våre 12 dagers opphold ombord i ubåten ble vi kryssforhørt hver dag. Jeg ble spurt om tekniske detaljer om radioen, men gjorde ved fakter oppmerksom på at jeg ikke forsto engelsk. Japanerne var på det rene med at vi var nordmenn og også at skipet var norsk. Der var en engelsktalende tolk ombord, ellers snakket ingen av offiserene eller mannskapet engelsk.

    ...