Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
4. august 1940
Posisjon
Off St. Vincent, ca. 26 grader N.Br. og 48 grader W.Lgd
Årsak
Angrepet av ukjent skip [Senket av tyske hjelpekrysser/raider WIDDER]
Last
Ballast
Reiserute
Ponta Delgada, Azorene - Caripito, Venezuela
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
28
Fanget
0
Omkommet
4 [4]
Savnet
0
  • KORTFATTET UTDRAG OM FORLISET AV M/T "BEAULIEU" I ATLANTEREN DEN 4. AUGUST 1940

    Ferdig losset i Ponta Dalgada, Azores, eftermiddag den 30 juli, Gikk fra kaien omkring kl. 2000, ca. 2015 kviterte losen og full fart for sjøreisen. Bestemmelsessted Aruba, efter seiling rute fra de Britiske myndigheter i Ponta Delgada. Ved 2100 tiden så noen av mannskapet som opholdet sig på dekk at der blev sendt op raketter inne på land, først en lys rød, så en blå eller grønn og derpå en mørk rød. Alle tre raketter gikk op i stor høide. Etter disse blev der sendt op flere små raketter som gikk op i omtrent halv høide av de foran nevnte raketter. Været stille og pent.

    Reisen fortsatte normalt med stille og pent vær efter den av de Britiske myndigheter opgitte rute.

    Natten mellem 3. og 4. august mottok 3dje styrmann og radiotelegrafist Peder Nilsen radiotelegram fra Standard Oil Co., til kapt. Øien, "Beaulieu" om å gå til Caripito, Venezuela og laste der for Aruba istedet for å gå direkte til Aruba som de oprindelige ordre lød på. Telegramet blev kvitert for og ved middagstid den 4. august blev kursen forandret og der blev satt kurs for Barbedos. Været fortsatt pent med lett ostlig bris. Omkring kl. 2100 kom der et ukjent fartøi med slukte lanterner op på B.B. baug. 3. styrmann Peder Nilsen som hadde vakt på broen trodde først at det var et almindelig handels fartøi ogt tendte Beaulieu's lanterner. I det samme øieblikk Beaulieu's lanterner blev tendt satte det ukjendte fartøi lyskaster mot Beaulieu's midtskib og begyndte å skyte fra en avstand på ca. to skibslengder, der blev skutt med kanoner - maskingever og pom pom gever. Til å begynne med mest konsentrert mot bro og midtskib. I det øieblikk det ukjente fartøi begynte å skyte kom kapteinen på broen og det blev slått stopp i maskinen. Radio rumm og det øvrige midtskib blev på et øiblikk gjennemhullet av maskingever og pom pom gever kuler, likeledes lettmatros Åke Petterson som hadde utkik på bakken blev funnet på midtskibet med en kule gjennem brystet og venstre fot avskutt ved ankelen. Åke Petterson som var dødelig såret blev bragt inn i salongen oplagt på gulvet der. 1ste styrmann Harald Reiersen gav ordre om ikke å låre noen av livbåtene men avvente nermere ordre fra ham da kapteinen var skutt. Det ukjente fartøi var da kommet over på St.B. låring og fortsatte skytningen derfra både med kanoner, maskingever og pom pom gever, blandt annet blev der sendt en spreng granat gjennem midtskibet som sprengte ut et hull på minst to meter. Efter at det ukjente fartøi begynte å skyte fra St.B. låring så vi ikke noe mere til 1ste styrmann Reiersen så det formodes at han blev drept under eksplosjonen av granaten som blev sendt gjennem midtskibet.

    Da man ikke så noe mere til 1ste styrmannen og det ukjente fartøi fortsatte å skyte gav 2nen styrmann Harald Åbornes ordre om å låre båtene. Åbornes vente over til St.B. båt og fikk da se at aktre talje var skutt av, han gav da ordre om at alle mann skulde gå i B.B. båt. Efter at B.B båt var satt på vannet og satt fra Beaulieu var 2nen styrmann Åbornes og matros Erik Thye ombord, de lenset ut det meset av vannet og rodde så over til den annen båt som lå et stykke fra skibet. Da begge båtene var kommet sammen og folkene tellet over viste det sig at kokk Thoralf Jensen også manglet, siste plass han blev sett var i salongen straks før eller under begynnelsen av bombadementet fra St.B. låring så det befryktes at også han blev drept under eksplosjonen av granaten som blev sent gjennem midtskibet fra St.B. låring.

    Efter at båtene var kommet sammen blev St.B. båt lenset og mannskapene fordelt 14 mann på hver båt og man holdt råd om hvad man skulde gjøre, man blev da enig om at det var for stor risiko og vende tilbake til Beaulieu og man begynte å ro bort fra skibet for ikke å bli beskutt med maskingever da det ukjente fartøi hele tiden skjøt mens båtene blev låret. Ca. en time efter at man var gått i båtene hørtte man to eksplosjoner og man så et svert flamme hav, Beaulieu blev antagelig sprengt i luften med bombe eller annet sprengstoff bragt ombord. Der kan vere en liten mulighet for at Reiersen og Jensen er tatt ombord i det ukjente fartøi for man fikk det inntrykk at der var folk ombord i Beaulieu efter at livbåtene hadde forlatt skibet.

    Efter at man så Beaulieu gå op i flammer fortsatte man å ro til kl. ca. 0500, der blev da satt seil kurs W.S.W. misv.. Vann og brød blev sterkt rasjonert da man måtte regne med lang tid i båtene i det farvann som vi befandt oss. Der blev gitt brød og vann tre ganger om dagen, kl. 0600 - 1200 og 1800. Omtrent posisjon hvor Beaulieu blev senket var, 26 grader N.Br. og 48 grader W.Lgd. Man fortsatte å seile samme kurs, om dagen hver for sig mens man om natten hadde line mellem båtene for ikke å komme fra hver andre i mørket.

    Tirsdag 6. august hoppet messegutt William James overbord to ganger i løpet av dagen, han hadde fått et nerve sammenbrud under forliset, der blev efter denne tid holdt stadig vakt over ham. Man fortsattte å seile samme kurs, st.b. livbåt som hadde motor seilt dårligere enn b.b. og motoren blev satt i gang, men den gikk bare en kort tid ad gangen. Torsdag 8. august prøvet man å få motoren til å gå, men det viste sig umulig, bensinen var uren og det så ut til at den var blannet med slam, man besluttet da å ta propelleren av for å få bedre fart. 1sgte maskinist Schrøen og 3dje maskinist Stannes rigget så til en planke utenbords og kuttet av akslingen, farten blev straks bedre og båtene holdt nu omtrent samme fart.

    Fredags morgen den 9. august fikk man se master og skorsten av et fartøi i omtrent N.W.lig retning, kursen blev straks forandret og der blev sendt op raketter fra den ene livbåten. Det andre fartøi som viser sig å være en tankbåt for øie på båtene og forandrer kurs for oss. Omkring kl. 0800 er det andre fartøi kommet op under båtene og man blir tatt ombord der, og der blir man mottatt på aller beste måte både av kaptein så vell som den øvrige besetning. Det viser sig å være tankskibet "Cymberline" av Liverpool bestemt for Gibraltar som vi er kommet ombord i. "Beaulieu's" b.b. llivbvåt blir tatt ombord i Cymberline men man må la st.b. båt gå da den var for tung, davidene holdt ikke.

    Reisen fortsatte til Gibraltar uten noget uhell, messegutten blev litt bedre mens vi var ombord i Cymberline, man ankom til Gibraltar om kvellen den 22. august og blev av Det norske konsulat der plassert på Sjømannshjemmet for natten. Den 23. august blir så offiserene flyttet over til Grand Hotel mens mannskapet blir fortsatt boende på Sjømannshjemmet. Man fikk i Gibraltar de mest nødvendige klær og sjøforklaring blev avholdt på det Norske konsulat i Gibraltar den 26. august.

    Man blir fortsatt boende i Gibraltar for å vente på skibs leilighet op til England. Den 31. august blir messegutt William James brakt poå hospital for observasjon da han er meget dårlig, han blir der til 4. sepøtember da han blri brakt ombord i "Royal Scotsman" for sammen med ddet øvrige mannskap å følle skibet opp til Glasgow. På "Royal Scotsman" hadde messegutten flere annfall så der måtte holdes stadig vakt over ham, han blev flere ganger undersøkt av skibets læge. Ankom til Glasgow den 18. september, messegutt James blev da tatt rett fra "Royal Scotsman" og brakt på hospital her i Glasgow, det øvrige mannskap blev møtt av folk fra Assistance Board og plasert på forjellige steder for natten.

    Det øvrige mannskap blev avmønstret på Det norske konsulat den 9. oktober.

    Glasgow, den 11. okt. 1940

    Harald Åbornes, 2nen styrmann

    Reidar Schrøen, Maskinmester

    Peder Nilsen, 3dje styrm. og radiotelegrafist