Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
7. mai 1941
Posisjon
10.02 N, 20.17 W
Årsak
Torpedert [av italiensk ubåt]
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
?
Fanget
0
Omkommet
0 [0]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    15. juni 1941
    Sted
    New York

    ...

    Fremsto skibsfører Henrik Anker Irgens ... Ved avreisen fra Glasgow var alting ombord i enhver henseende i sjødyktig stand. Komparenten fremla en rapport angående de på reisen inntrufne begivenheter.

    ...

    Videre fremla føreren en rapport vedrørende mannskapets opphold i Vest-Africa, hvilken vedlegges som bilag, videre en erklæring om sykdom blandt mannskapet under oppholdet i Vest-Africa, og på reisen Takoradi - New York, hvilken likeleds vedlegges protokollen som bilag.

    Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at intet spesielt inntraf i løpet av dagene 17. april til 6. mai. Den 7. mai var han nettop purret og befandt seg i sin kahytt, da eksplosjonen inntraf, løp straks opp på broen i pyamas. Han så straks at røk og damp kom opp av maskinskylligheten og at radio-antene var falt ned ved eksplosjonen. Han blåste straks 6 korte støt i fløyten som signal til å gå i båtene. Alle livbåtene var svinget ut under hele reisen. Han slo deretter stop på maskintelegraffen, men maskinen var nesten stoppet og skibet lystret ikke roret. Alle fire båtene blev satt ut straks. Komparenten så at skuten ikke sank fort, og han sendte tømmermann Olsen for å forsøke å sette opp antenen igjen. Tømmermann og 3. styrmann klarte å rigge opp antenen igjen. 3 av livbåtene rodde unda skibet. Da telegrafisten allerede var gått i en av disse livbåter tiltrods for at han skulde ha vært i kapteinens båt, utsendte kapteinen selv nødsignalene som angitt i rapporten. Disse signaler blev sendt 3 ganger, og de erfarte senere at signalene var mottatt av et engelsk marinefartøy. Skibets radio-telegrafist var en engelskmann. Straks etter utsendelsen av signalene gikk kapteinen både til bestikken og lugaren og hentet alle hemmelige dokumenter, codebøker og cirkulærer av konfidensiell natur og kastet alt overbord, i en sekk belastet med jern. Deretter så komparenten en stripe som etter et skibs kjølvann og gav straks ordre til den gjenværende ombord til å gå i båtene. Det var 3 mann og ham selv. Komparenten antar at det var hendgått ca. 20 minutter siden den første eksplosjon. Båten var akkureat kommet seg vekk fra skutesiden da den annen torpedo traff midtskibs i maskinrummet. De rodde båten forenom skibet til bagbord side. U-båten kom deretter opp og gikk forbi styrbord side, hvor den fra overvannstilling avskjøt en tredje torpedo som traff omtrent midtskibs på styrbords side. Komparenten kunde ikke se noen merke på u-båten, som han syntes var en meget stor u-båttype med 2 kanoner på dekk. Senere i Freetown så komparenten bilder av u-båter, og han mener etter bildene å kunne si at u-båten var av italiensk type.

    Redningsredskapene var i forskriftmessig stand og samtlige av besettningen samt de tre passasjerene hadde fått utlevert redningsvester. Da første torpedoen traff roret var ingen av besettningen blitt skadet og alle kom i båtene uten uheld. Været var pent og det var liten sjø. Kapteinen hadde forøvrig ikke noe å tilføye til hvad som er uttalt i rapporten.

    Lettmatros H. Habba, en estlender, som var på vakt medfulgte ikke til U.S.A. men reiste til England.

    Bisitter kapetin Elligers, spør om noen av besettningen gjorde seg fortjent på noen måte, og komparenten uttaler at tømmermann Olsen og 3. styrmann Cederholm, som sammen rigget opp antenen, gjorde et godt arbeide under risikable forhold. De viste jo ikke når neste eksplosjon kunde komme, eller skibet synke.

    Bisitter, kaptein Christensen, spør om u-båten gjorde noe tegn, eller foretok seg noe etter den kom opp. Komparenten svarer benektende. U-båten dukket straks etter at skibet sank.

    ...

    ... 1. vidne: 1. styrmann Vasbotten, som forklarte:

    at han hadde vakt på broen, og der var også en av passagerene en engelsmann. Denne så noe i vannet og ropte ut og straks etter smalt det. Vidnet så ikke noe. Vidnet blev på broen, han stod nettop og forandret kursen, og kapteinen kom opp med det samme. Rormannen kom ut av styrhuset og sa at skuta styrte ikke. Kapteinen spurte hvor torpedoen traff, og vidnet svarte at han viste ikke, men det så ut som det var i maskinen siden røk kom opp. Kapteinen spurte vidnet hvor telegrafisten var og vidnet svarte at han nettop hadde vært der og de gikk sammen til radiorummet, men telegrafisten var ikke der. Besetningen holdt da på å sette ut båtene fra båtdekket. Vidnet så selv telegrafisten etter at han selv var kommet i livbåten. Vidnet spurte kapteinen om det var noe mere for ham å gjøre og fik beskjed omå gå til livbåten, hvilket han gjorde. Vidnet livbåt var da på vannet. De tre livbåter roddeet stykke fra hverandre forat de ikke skulde danne en samlet skytteskive i tilfeldet. Vidnet så ingen merker, nummer eller bokstaver på u-båten. Den syntes mørkegrå og hadde to kanoner på dekk. Vidnet henholdt seg forøvrig til hvad som var anført i rapporten som han har medunderskrevet. På forespørsel fra administrator om vidnets og besettningens mening om telegrafistens oppførsel, ved å gå i den første livbåt, uttaler vidnet at det hersket miss-stemning blandt mannskapet overat telegrafisten forlot sin post, men vidnet uttaler også at telegrafisten var en mann i 50 års alderen, og at han for ikke lang tid siden var blitt bombet og skadet og derfor var temmelig nervøs.

    ...

    Fremstod 2. vidne, 2. maskinist Pillip Quale, somforklarte:

    at han befandt seg i tunnelen da eksplosjonen fant sted. Han så mot åpningen og så flammer i maskinen. Vidnet gikk ut for å stoppe maskinen, som da gikk "dead slow". Han kunde ikke komme bort til manøveraperatene og gikk derfor straks opp. Han spurte de andre som var på toppristen om alle var oppe, og det var på det rene at ingen var igjen dernede. Vidnet gikk deretter på båtdekket og stoppet oljetilførselen. Deretter gikk han straks til livbåten, som var 1. styrmanns båt. Vidnet har intet ytterligere å tilføye. Han så ingen merker på u-båten. Vidnet så bildene av u-båter i Freetown og mener at u-båten var av italiens type. Den lignet ikke de tyske u-båter, som var avbildet.

    ...

    Fremstod 3. vidne Olav Olsen. Vidnet forklarte at han stod i maskinen da eksplosjonen inntraff. Skibet ristet voldsomt og maskinrummet blev fullt av røk. Det brandt på maskintoppen. Han løp i forkant av maskinrummet og kom opp der. Halvveis oppe i leideren tenkte han at han skulde stoppe maskinen, men gikk videre opp da den kunde stoppes fra dekket. På toppristen møtte han 2. mask. som var gått opp akterover. Han gikk på båtdekket med 2. maskinisten og deretter til livbåten.Vidnet så u-båten, som var den største han hadde sett noen gang. To dagmenn, som også var i maskinen, gikk opp sammen med vidnet.

    ...

    Fremsto 4. vidne Hjalmar Raknes. Vidnet forklarte at han nettop blev avløstg ved roret og skulde gå ned da eksplosjonen fant sted. Han så ingenting før det smalt. Da gikk han rett på båtdekket og i livbåten. Vidnet så u-båten, som var meget stor, og uten merker. Den gav ingen signaler såvidt vidnet så . Han har lest kapteinens rapport og har intet å bemerke til dennes innhold.

    ...