Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
3. september 1944
Posisjon
Atlanterhavet
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Antracitkul, specialtauverk.
Reiserute
Swansea - Halifax, N.S.
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
35
Fanget
0
Omkommet
0 [3]
Savnet
3
  • Referat

    Dato
    18. september 1944
    Sted
    Halifax, N.S.
    Administrator
    Konsul Harald Juell

    ...

    Fremstod kaptein Arthur Jansen ... fører av S/S "Fjordheim" ... Skibet var ved avreisen fra Swansea i full sjødyktig stand, maskiner og styremaskiner var i full orden. Skibets journal og øvrige skibspapirer undtatt nasjonalitetsbevis og målebrev gikk tapt under torpederingen.

    Kapteinen fremla en beretning om den inntrufne begivenhet, datert den 18. september 1944 undertegnet av ham selv, 2 offiserer og en matros. Denne beretning vedlegges som bilag 1 til denne sjøforklaring. Ennvidere fremla han en fortegnelse over de reddede og savnede undertegnet av ham selv og 1ste styrmann. Fortegnelsen vedlegges denne sjøforklaring som bilag nr. 2. Kapteinen henholdt sig til beretningen og forklarte videre på administrators spørsmål:

    Livredningsbåtene og livredningsmatrialet var i førsteklasses stand. Livredningsøvelser var regelmessig blitt avholdt, og før avgangen fra Bangor Bay, Belfast, blev der holdt mønstring ved livbåtene. Båtene var da utsvingt på davitene, mannskapene hadde fåt utlevert sitt personlige liveredningsutstyr og alt livredningsmateriell forøvrig var gjort klart til øieblikkelig bruk. Hverken kaptein, offiserer eller noen av mannskapet hadde nytt alkohol. Da eksplosjonen inntraff, var kapteinen på vei fra radiolugaren til broen. På broen befant sig 2den styrmann Harald Syversen som vakthavende offiser, rormannen Charley Strøm og utkiksmann Frithjof Larsson. I maskinrummet befant sig 2den maskinist Olaf Johannessen som vakthavende maskinist og desuten donkeymann Wilhelm Nilsen.

    Torpedoen rammet skibet den 2. september 1944, kl. 23.40 skibets tid (22.10 G.M.T.) i styrbord side mellom 4 og 5 luker. Ved eksplosjonen blev lukene med en gang sprengt åpne og dekket fyldt av vann og kull. Skibet begynte med en gang og synke med akterskibet. Kapteinen mener at det gikk fem til seks minutter fra torpedoen eksploderte til skibet forsvant. Det blev fra broen gitt alarm. Nødlyset blev påsatt, men lampen lyste ikke. Den var nemlig plasert på toppen av en av samsonpostene og er antagelig blitt sprengt. 2den maskinisten gav øieblikkelig ordre om å stoppe hovedmaskinen, og denne ordre blev utført av donkeymann Wilhelm Nilsen. Samtlige fire livbåter blev bemannet og blev satt på vannet og kom sig vel klar av skibet.

    Følgende tre mann, alle norske, savnes etter torpederingen og må ansees for omkommet:

    1. Donkeymann Harald Ballovarre

    2. Fyrbøter Einar Lillås

    3. Fyrbøter Håkon Johansen

    Såvel på den kanadiske fregatt "Montreal" som på det britiske livredningsskibet "Fastnet" blev offiserer og mannskaper fra "Fjordheim" vel mottatt. Forøvrig var bare tømmermann August Hågensen lettere skadet. Ingen av de øvrige overlevende hadde litt den mindste legemlige skade.

    Kapteinen så ingen av de ovennevnte 3 omkomne efter eksplosjonen.

    Offiserer og mannskaper optrådte den hele tid på en rolig og verdig måte.

    ...

    Fremstod som 1. vidne Gustav Berntsen ... 1ste styrmann på S/S "Fjordheim". Han hadde gjennemlest den av kapteinen fremlagte beretning om krigsforliset og erklærte at han intet hadde å bemerke til den fremstilling som var gitt av kapteinen. Forøvrig forklarte han på administrators spørsmål:

    Det blev regelmessig avholdt livbåtsøvelser og før avgangen fra Bangor Bay den 1. september blev det holdt opstilling ved livbåtene.

    I Belfast blev alt redningsmateriell inspisert, og en del av det blev fornyet.

    I eksplosjonsøieblikket befant vidnet sig i sin lugar, idet han hadde frivakt. Han var imidlertid netop blitt purret, og var i ferd med å gjøre sig klar til å overta sin vakt kl. 12.00. Da torpedoen rammet, grep han sine papirer og sprang iført livreningsvest til sin livbåt nr. 4 på babord side. Denne var imidlertid allerede på vannet, og han kom sig ombord i motorlivbåten, som var den sisste som gikk fra skibssiden. Han mener det gikk 5 til 6 minutter mellom eksplosjonsøieblikket og til skibet sank. Han så ingen av de 3 savnede efter eksplosjonen. Vidnet hadde ikke nytt alkohol.

    ...

    Fremstod son 2. vidne, Harald Syversen ... 2den styrmann på S/S "Fjordheim". ... Han hadde medundertegnet den av kapteinen fremlagte beretning, henholdt sig til denne og forklarte forøvrig på administrators spørsmål:

    Livredningsmaterialet var i 1ste klasses stand. Det blev regelmessig holdt livbåtsøvelser med båtene på vannet. Mønstring ved livbåtene blev avholdt før avgangen fra Bangor Bay den 1. september 1944.

    Han befant sig i eksplosjonsøieblikket som vakthavende offiser på broen sammen med rormannen. Utkikken var på toppbroen. Vidnet var fra babord side på vei gjennem styrehuset til styrbord side av broen da det smalt.

    Han snudde sig og så akterover og så en vældig vannsøile stå opp fra akterdekket. I samme øieblikk løp vidnet til alarmklokken og slo alarm.

    Vidnet blev stående på broen i to minutter og lot alarmen gå. Derefter sprang han ned i sin lugar, tok sin redningsvest og papirer og løp til styrbord livbåt på båtdekket. Styrbord livbåt var da allerede på vannet. Vidnet holdt sig på båtdekket og påså at alle tilhørende denne båt fikk firt sig ned i båten, hvorefter han selv skulde ta kommandoen. På grunn av skibets fart blev denne livbåt satt fra skutesiden så vidnet ikke kunde komme ned i den. Da båten var bemannet, og det var tomt for folk på båtdekket, sprang han over til styrbords side til motrbåten og firte sig ned i denne, som var kapteinens båt. Kaptienen var sisste mann som forlot skibet.

    Vidnet hadde ikke sett noen av de tre savnede efter eksplosjonen. Vidnet hadde ikke nytt alkohol.

    ...

    Fremstod som 3. vidne Birger Balchen ... 1ste maskinist på S/S "Fjordheim". ... Han hadde gjennemlest den av kapteinen fremlagte beretning og hadde intet å bemerke til den. Forøvrig forklarte han på administrators spørsmål:

    I eksplosjonsøieblikket befant han sig i sin køie og sov da han hadde frivakt. Han blev av trykket løftet opp av køien mot taket. Han fikk i en fart klærne på sig og kom sig ut på dekket til motorbåten som hang utsvingt. Han kom sig vel opp i motorbåten, som kom på vannet. Alt livredningsarbeide foregikk forøvrig i mønsterverdig orden. Da motorbåten passerte akterenden av skibet var poppen ca. 20 fot under vann. Da skibet sank var motorbåten ca. 200 meter borte. Kapteinen svingte da motorbåten tilbake mot det sted hvor skibet sank for å undersøke om noen av mannskapet var i vannet. Man tok en 2 til 3 runder omkring mellem vrakrestene, men intet var å se. Gikk derefter tilbake til livbåtene og tauet dem nedover mot det britiske skib "Empire Mallory". Imidlertid kom den kanadiske fregatt "Montreal" opp langs siden på motorbåten og de overlevende blev beordret ombord i denne.

    Vidnet så ingen av de tre savnede efter eksplosjonen.

    ...

    Fremstod som 4. vidne Olaf Johannessen ... 2den maskinist på S/S "Fjordheim. ... Han hadde medundertegnet den av kapteinen fremlagte beretening og henholdt sig til denne. Forøvrig forklarte han på administrators spørsmål:

    Da eksplosjonen inntraf, befant han sig som vakthavende offiser i maskinen. Med en gang det smalt, gav han ordre til å stoppe maskinen og denne ordre blev øieblikkelig utført av donkeymann Wilhelm Nilsen. Han sprang da opp og fant sin plass i livbåt nr. 4 på babord side.

    Han så ingen av de tre savnede efter eksplosjonen.

    ...

    Fremstod som 5. vidne Wilhelm Nilsen ... donkeymann på S/S "Fjordheim". ... Da eksplosjonen inntraff, var han på sin vakt i maksinen. Da det smalt, blev han av trykket løftet opp fra mskindørken. I det samme roper 2den manskinisten til ham "Stopp maskinen", og dette blev gjort momentant. Han fulgte 2den maskinisten hakk i hæl opp på båtdekket og fant sin plass i livbåt nr. 2 på babord side. Da han kom til livbåten, stod kanoner Kristian Mælen ved den enen talje men ingen mann ved den annen talje, og kanoneren og vidnet fikk da straks livbåten låret.

    Vidnet så ingen av de tre savnede efter eksplosjonen.

    ...

    Fremstod som 6. vidne, Ole Augustsen ... båtsmann på S/S "Fjordheim". ...

    Livbåtsmateriellet var i full orden. Da eksplosjonen inntraf, lå han og sov i sin køie. Han lå med klærne på og sprang ut på dekk og fant frem til babords livbåt nr. 4. Denne livbåt var under nedlåring og huket sig fast på rekkekanten. Vidnet fikk skjøvet den klar og kom sig derefter opp i den.

    Vidnet så ingen av de savnede efter eksplosjonen. Også vidnets livbåt var med på eftersøkningen av de savnede og rodde omkring på det sted hvor skibet hadde sunket.

    ...

    Fremstod som 7. vidne Frithjof B. G. Larsson ... matros på S/S "Fjordheim". ... Han hadde medundertegnet den av kapteinen fremlagte beretning, henholdt sig til denne, og forklarte forøvrig på administrators spørsmål:

    Da eksplosjonen inntraff, befant han sig som utkikk på toppen av bestikklugaren. Han observerte intet usedvanlig før det smalt. Kapteinen kom efter eksplosjonen opp fra toppen av bestikklugaren for å slå på nødlyset, men dette virket ikke. Vidnet sprang akterut da han vilde hente sine papirer i sin lugar. Da han imidlertid kom til kappedøren til lugarene, så han at vannet var begynt å vaske over poppen, og han vilde da ikke resikere å gå ned, men sprang til mtorbåten og fikk sin plas i denne.

    Vidnet så ingen av de savnede efter eksplosjonen. Motorbåten søkte efter mulige overlevende i vannet, fant ingen og vendte da tilbake til de 3 andre livbåter og tok disse på slep inntil de blev tatt op av fregatten "Montreal".

    ...