Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
11. april 1942
Posisjon
N 22.45, W. 57.13
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Stykkgods
Reiserute
Barnebe Island, Santos - New York
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
36
Fanget
0
Omkommet
0 [0]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    11. mai 1942
    Sted
    New York
    Administrator
    Visekonsul D. Knudsen

    ...

    Fremsto skipsfører Finn Rusti ... "Grenanger" avgikk fra Barnebe Island, Santos den 29. mars 1942 med en ladning stykkgods for New York. Da skipets journaler var gått tapt under forliset fremla kapteinen en rapport skrevet delvis etter hukommelsen ombord i livbåten. ...

    ...

    Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at til tross for at torpederingen fant sted i siktbart vær observertes ikke u-båten før etter første torpedo var utskutt, etter kapteinens mening fra undervannsstilling. Kapteinen befant seg på undre bro i bestikken da torpedoen traff skipet, mens 3. styrmann hadde vakt på broen. Da kapteinen kom frem på broen dukket u-båten opp forut om styrbord og da maskinene hadde gått ut var det umulig å svinge skipet til i skytestilling med kanonen mot undervannsbåten. Under omstendighetene ble derpå mannskapet beordret til båtene. Kapteinen uttalte videre at redningsutstyret var i førsteklasses orden og at redningsarbeidet foregikk under god orden fra alles side. Deponenten forklarte videre at skipet hadde vært mørklagt i henhold til de bestemmelser som det britiske admiralitet hadde utstedt. Skipet siksakket i henhold til instruks da ulykken skjedde.

    Kapteinen ønsket å tilføye til rapporten at mannskapet mistet alle sine personlige eiendeler, bekledning inkludert, ved forliset.

    ...

    ... 1. vidne, 3. styrmann Vaage, som hadde medundertegnet rapporten som kapteinen fremla. Vidnet henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at han intet usedvanlig hadde observert siden han kom på vakt kl. 12 middag den 11. april inntil torpedoen traff skipet. Vidnet var selv i dette øyeblikk iferd med å legge kikkerten i styrehuset og slo straks alarm, hvoretter han sprang ut på broen med mannskapets pass og sjøfartspapirer i en veske og firte seg ned i b.b. livbåt. På grunn av at skipet krenket sterkt til styrbord fikk rormannen beskjed om å forlate broen. Vidnet forklarte videre at skipet hadde vært totalt mørklagt på reisen og at redningsarbeidet stort sett foregikk i god orden. Skipet seilte etter den kurs som var oppgitt av det britiske admiralitet og siksakket da torpedoen ble utskutt. Vidnet forklarte videre at han ikke anså det mulig å svinge kanonen i skytestilling mot u-båten da denne befant seg forut om styrbords side og fordi maskinen hadde gått momentant ut.

    ...

    Fremsto 2. vidne, Nils Johan Hillaren, lettmatros og utkik, som forklarte at han hadde utkik i tønnen på formasten. Vidnet kom på vakt kl. 12 middag og hadde intet usedvanlig observert før torpedoen traff skipet. Vidnet forklarte at han gikk ned leideren og sprang til båtdekket da torpedoen traff. Videre forklarte han at redningsutstyret var i god orden og at redningsarbeidet foregikk etter omstendighetene i ro og orden. Vidnet forklarte at skipet hadde vært mørklagt under hele reisen.

    ...

    Fremsto 3. vidne, Anfinn Raudeberg, matros, som forklarte at han stod ved roret da torpedoen rammet skipet. Vidnet hadde fått ordre av vakthavende offiser omå forlate broen like etter torpedoen traff og han sparng da ned til livbåten. Vidnet uttalte at han hadde styrt siksak siden han kom påvakt kl. 12 middag den 11. april og at kursen skulle forandres ett minutt etter ulykken fant sted. Vidnet forklarte videre at redningsutstyret var i førsteklasses stand og at arbeidet forbindelse med redningen foregikk i ro og orden. Skipet hadde i henhold til vidnet værtmørklagt under hele reisen.

    ...

    Fremsto 4. vidne, kanoner Jan Altmann, som forklarte at han hadde hatt vakt siden kl. 12 middag ved kanonen. Da han var eneste utdannede kanoner ombord var det også hans plikt å tilse maskingeværene på broen og i det øyeblikk ulykken inntraff befant vidnet seg på broen for å etterse maskingeværene. Vidnet forklarte videre at han sprang til båtdekket akterut på kanondekket for å gå i livbåten etter skipet ble rammet. Han uttalte også at han ikke ville ha kunnet sikte inn kanonen mot u-båten sålenge den befant seg i forkant av skipet. Kanonen hadde blit prøveskutt på reisen og var i førsteklasses stand. Vidnet forklarte videre at redningsutstyret var i førsteklasses orden og at skipet hadde vært mørklagt på hele reisen.

    ...

    Fremsto 5. vidne, telegrafist og 2. styrmann Borge Langeland, som forklarte at han hadde frivakt da torpedoen rammet skipet og at han straks gikk til radiostasjonen og fikk sendt nødsignalmeddelelsen 3 ganger som telegrafisten er sikker på ble mottatt bl.a. av Bermuda radio. Vidnet måtte imidlertid snart forlate stasjonen idet hans signaler formentlig var blitt oppfanget av u-båten som øyensynlig søkte å skyte istykker radiostasjonen. Alle hemmelige kodebøker var kaptienen i besiddelse av og disse ble kastet overbord. Etter vidnets mening var redningsutstyret forskriftsmessig, og livredningsarbeidet foregikk i roog orden. Vidnet hadde under sin vakt på broen forøvrig under reisen ikke observert noe usedvanlig. De av det britiske admiralitet optrukne kurser ble fulgt og skipet hadde vært behørig mørklagt under reisen.

    ...

    Fremsto 6. vidne, maskinist Ingolf Magnussen, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da torpedoen rammet skipet. Eksplosjonen forårsaket at maskinen nesten momentant stoppet. Ingen signaler ble mottatt fra broen etter uhellet. Vidnet forklarte at maskinen ikke kunne bli satt igang igjen medmindre forskjellige reparasjoner ble foretatt først, idet pumpeanlegget var delvis ødelagt. Vidnet forklarte videre at vakthavende motormann og han selv sprang opp på dekk og til livbåtene.

    ...