Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
15. januar 1943
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Reiserute
Benghazi - Tobruk
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
6
Fanget
0
Omkommet
0 [18]
Savnet
18
  • Referat

    Dato
    25. januar 1943
    Sted
    Alexandria
    Administrator
    Konsul Asgar Grymer

    ...

    Fremsto 1ste styrmann Harry Henriksen ...

    Vitnet overleverte en skriftlig forklaring om det som hendte og hadde intet å tilføie. ...

    Da han ble spurgt forklarte vidnet: "At han hadde vakt på broen da torpederingen inntraff. At da den første torpedo rammet skibet, kjente man at skibet rystet, men han så ikke eller hørte noen eksplosjon. - At han sto på babord side av broen da torpedoen traff, og løp etterpå over broen til styrbord side, da den annen torpedo traff, som forårsaket en voldsom eksplosjon i skibet og det begynte straks å synke. - At han hoppet i sjøen og ble dradd ned med skibet, og da han kom opp igjen så han stuerten og Tandberg og sammen begynte de å søke etter noe å flyte på. Etter å ha vært i vannet en stund fant de en av livbåtene som de fikk på rett kjøl, da den hadde kantret, og han sammen med stuerten, Tandberg, Nikolaisen og Mc. Gill kravlet opp i den. Videre var der i båten to mann fra et gresk skib som også var sunket. Han så ikke noe til de savnete mannskaper, etter at skibet var sunket. At han tror at noen av de savnete mannskaper fra skibet kan være reddet. At hans mening er at alt ble gjort for å finne overlevende fra skibet. At skibet var fullt lastet ved avgangen fra Benghazi.

    ...

    1ste vitne: stuert Kristian Fredriksen, som forklarte at han var kjent med den fremlagte skriftlige erklæring, hvortil han intet hadde å bemerke. - Da han ble spurt, forklarte han at han var i pantryet da den første torpedo traff. At han løp ut i gangen på styrbord side hvor han så dørene og dørkarmene falle ned, samtidg som lyset gikk ut. Han vendte da om og gikk op trappen til kapteinens lugar og ut på båtdekket. Han var ikke i kapteinens lugar. Han gikk fra styrbord livbåt, hvor han hørte til, og så at han sto ved siden av kaptein Aanonsen, til hvem han sa: "Jeg tror ikke vi har tid til å få livbåtene ut. Det er bedre å hoppe." Han fikk intet svar. Da inntraff den annen eksplosjon og vitnet hoppet i sjøen. Senere så han ikke kapteinen. At han foruten kapteinen og Tandberg ikke så noen andre av mannskapet før skibet sank. At han tror ikke der er noen mulighet for at noen av de savnete mannskaper kunne ha blitt reddet etter at han forlot ulykkestedet. At alt ble gjort for å lete etter overlevende.

    ...

    Fremsto 2det vitne, matros Johan Tandberg, som sa at han kjente til den skriftlige forklaring som han ikke hadde noe å tilføie. - Da han ble spurt forklarte vitnet at han var til-rors da den første torpedo traff skibet, og at han gikk ut og sprute 1ste styrmann hvad som var hendt. 1ste styrmann svarte at det var en torpedo, og at han skulle forsøke å styrbord livbåt på vannet. På veien til styrbord livbåt inntraff nok en eksplosjon. Han hoppet da overbord på samme tid som stuerten, men han så ikke noe til de savnete mannskaper før skibet sank. At han tror ikke at noen av de savnete kan ha blitt reddet, etter at eskorteskibet som tok ham opp, forlot ulykkestedet. - At alt mulig ble gjort for å lete etter mulige overlevende. - At han sammen med stuerten, 1ste styrmann, Nikolaisen og McGill ble tatt opp av en livbåt, og brakt ombord på eskorteskibet.

    ...

    Fremsto 3die vitne, matros/kan. Anders Falkenstein, som forkarte at han var kjent med den skriftlige forklaring, til hvilken han ikke hadde noe å tilføie. På spørsmål forklarte vitnet at han, da den første torpedo traff skibet, spiste middag sammen med Kanoner McGill. De løp begge ut på fordekket og vitnet hoppet øieblikkelig overbord og svømte bort fra skibet. Han så etter noe å flyte på og fant en luke, som han fløt på inntil han, etter ca. 45 minutter, ble tatt opp av eskorteskibet. At han etter den første eksplosjonen ikke så andre av mannskapet enn McGill. At den 2den eksplosjon inntraff før han hoppet overbord, og at der ikke var tid til å forsøke å sette livbåten på vannet. At han ikke kan sie hvorvidt der var noen mulighet at noen av de savnete er reddet, etter at han forlot ulykkestedet. At han er av den mening at alt mulig ble gjort for å forsøke å finne mulige overlevende.

    ...

    Fremsto 4de vitne, Birger Nicolaisen, som forkarte at han var bekjent med den skriftlige forklaring, hvortil han intet hadde å tilføie. På forespørsel forklarte vitnet at da den første eksplosjonen inntraff sov han i sin køie. At han våknet av støien og løp ut på dekk. At da han kom på dekk så han en stor røksky over midtskibet ved nr. 3 luken, hvorfor han opp opp på kanonplattformen på poopen, og da inntraff en annen eksplosjon. Han tapte ballansen og blev kastet om kull av det sterke lufttrykket og erindrer ingenting før han fant seg selv i vannet. Da så han baugen løfte seg og forsvinne, og det var det sisste han så av skibet. At han fant en lukeplanke som han svømte rundt om på inntil at han så 1ste styrman, Tandberg og stuerten, og de svømte sammen bort til den veltede livbåt, som de fikk på rett kjøl og kravlet opp i. At han så flere av de savnete. Han erindrer spesielt at Zimmermannn sto på poopen da han kom opp. Så vidt som han erindrer var der også 4 mann av maskinmannskapet. Han hørte da han kom opp at disse menn sa: "Hvad skal vi nu gjøre". Vitnet gikk direkte opp på kanon-plattformen, og la ikke merke til hvad de 4 menn gjorde.

    At han tror ikke der er noen mulighet for at noen av de savnete eer blitt reddet, etter at eskorte skibet forlot ulykkestedet.

    At alt mulig ble gjort for å forsøke på å finne mulige overlevende.

    ...