Sjøforklaring 1940 - 1945

Informasjonen nedenfor er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945). Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
14. desember 1941
Posisjon
ca. W.L. 151-31 og N.br. 24-39
Årsak
Eksplosjon, muligens torpedert [av japansk ubåt]
Last
Stykkgods, smøreolje, gammelt avispapir, sement, trelast, sprengstoff
Reiserute
San Fransisco - Honolulu
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
40
Fanget
0
Omkommet
0 [0]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    8. januar 1941
    Administrator
    S. Steckmest

    ...

    Kapteinen henholdt sig til journalutdraget og forklarte:

    Skipet går i linje med Silver Java Pacific Line og har første anløpsted etter å ha forlatt San Fransisco, Manila, Philippine Islands. Den 9. nov. ankom "Høegh Merchant" fra Manila til San Francisko og losset part last. Skipet gikk dernest til San Pedro og losset restlasten der. Da skipet var tomt begyndte man å laste i San Pedro. Der ble lastet i alle rumm i San Pedro. I nr. 3 shelterdekk ble inntatt forskjellig last bestemt for Java, dette var ikke krigsmaterialer, alt var beregnet på privat consignees. Youngs patrolmen var vakt på skipet og uvedkommende fikk ikke adgang til dette. Skipets agenter skaffet losse og lastearbeidere og kapteinen hadde intet med dette å gjøre. Der ble også av youngs patrolmenn holdt vakt i rummene under lastningen for å på se at sabotasje av lasten ikke kunne finne sted. Ingen av skipets offiserer benyttedes som vaktmenn, men disse hadde fått instruks om å være aktpågiven under lastningen. Skipet gikk i vanlig rute og overholdt den tid det hadde for anløp og avgang.

    Da skipet gikk fra San Pedro ble lukene nedskalket. Da skipet ankom til San Fransisco skulle det dokke og gikk til Moore Dry Dock, Oakland, med ca. 1350 tons last inne. Skipet skulle i dokk ikke alene for å skrape og rense bunnen, men også for å utføre reparasjon i 3 rummet, på dekk og i maskinen. Der ble ved Moore Dry Dock arbeidet i dyptanken og shelterdekket ca. 3 dager. Hele mannskapet var da ombord. Det var påbud ombord om at ingen skulle nevne, hverken hvilken last båten skulle ha, eller hvor den skulle hen. Etter at skipet var ferdig i dokken gikk det til Richmond og lastet smørolje i fater og asfalt over hele skipet. Ved lastningen var der stadig vaktmenn ombord og ved landgangen, for å påse at ingen uvedkommende kom ombord. Ingen av skipets offiserer benyttedes som vaktmenn i rummet.

    Skipet gikk dernest til Pier 50 A i San Francisco. Den første gjeng av longshoresmenn kom ombord i Richmond - I det hele benyttedes fem gjeng. Disse ble ansatt av agentene, Kerr Seamship Co. på vanlig måte. Skipet tok ved Pier 50 A stykkgods for Manila, Singapore, Batavis, Samarang, Surabaya, Madras, Colombo, og Bombay.

    Skipet lå ved kaien til 3. desember 1941 og var forsvarlig vaktet hele tiden. Det gikk dernest ut på havnen for å ta ombord dynamitt og T.N.T., 20 tons dynamitt og 80 tons T.N.T. og fem kasser dynamittperler. Dynamittperlene var plassert i nr. 5 shelterdekk. Dynamitten og T.N.T. ble stuet i spesielt bygde rumm i akterdekk. Dynamitten og T.N.T. ble stuet i spesielt bygget rumm i akterkant av shelterdekket nr. 1 etter loven. Under lastningen inntraff intet usedvanlig med mannskapet men en av agentenes folk Eric C Fortigue fortalte kapteinen, at en av lastearbeiderne, der holdt på i nr. 3 rumm hadde nektet å gå ut neste dag på havnen til fartøeiet, for å hjelpe til med lastning av de eksplosive stoffer. Agentene kjenner vedkommende arbeiders navn og der er anstillet nærmere undersøkelser gjennem vedkommende myndigheter. Ingen av skipets folk hadde noe å gjøre med denne mann, og kapteinen kjenner ikke mer til saken enn det han har hørt av agentene. Skipet ble gjort sjøklart mens det lå på reden og avgikk så til Manila den 4. desember. Skipet hadde påmønstret endel mannskaper her av forskjellige nasjonaliteter, kapteinen hadde intet å utsette på noen av disse.

    Før skipet gikk fra San Francisco fikk det "Sailing directions" fra det britiske admiralitet. En vanlig reise fra San Francisco til Manila vil for skipet ta ca. 25 dager. Da fartøiet hadde vært i sjøen i 3 dager fikk det signal om at det skulle gå til British, Hollandsk eller U.S.A.Port. Skipet snudde da helt om og kurs ble satt tilbake til San Francisco. Denne kurs ble holdt til mandag den 8 desember aften, da kapteinen fikk spesial-telegram sendt til skipet over Vancover radio at det skulle gå direkte til Honolulu. Dette telegram der var i code, er av de amerikanske myndigheter i Honolulu blitt tatt vare på, og kapteinen har det ikke i sin besittelse. Man vil kunne få bekreftet telegrammet ved offisiel henvendelse til Comander of 14gh. Naval District, Honolulu. Lørdag morgen den 13 desember 9.30 ble skipet sett av et amerikansk fly. Skipet heiste nasjonalflagg og kjenningssignal, flyet ga intet signal og gikk øiensynlig tilbake til Havaii. På "Høegh Merchant" ble der holdt spesiel god utkik, en mann i utkikstønnen hele dagen og om natten var skipet helt mørklagt. Den 13 desember kl. 17 fikk man se land rett forut og skipet ble stoppet kl. 19, da kapteinen ikke hadde kjenskap til mineforhold etc. Skipet befandt sig kl. 19 ifølge bestikk ca. 20 nautiske mil i O-NO retning fra Makapu Point. Vakt fra kl. 16-20 hadde 2. styrmann Åge Lundesgård og fra 20-24 3. styrmann Jonas Olsen. Fra kl. 04-4 den 14. desember 2. styrmann Leif Jacobsen, Utkik - skarp utkik - på broen hele tiden - maskinen var stoppet kl. 19 og skipet lå helt stille da eksplosjonen inntraff. Maskinen var klar til øieblikkelig bruk. Den 14 desember ca. kl. 03.55 inntraff eksplosjonen. Der hadde vært dobbel vakt på broen og skarp utkik etter submarines, krigsskip eller annet der kunne nærme sig, der var ikke sett eller hørt noe skip, eller noe flytende nær skipet. Kapteinen hadde ventet at et amerikansk krigsskip vilde komme ut og gi "sailing directions" for å komme inn i havnen etter at skipet var blitt observert av det amerikanske fly. Tiltross for all aktpågivenhet var intet hørt eller sett. Kapteinen var ikke tilstede på broen da eksplosjonen inntraf, men umiddelbart deretter. Da han kom ut så han det brant i 3-luken, det tok ham ikke et minutt å komme ut fra sin mørke kabin, og da han selv har tjenestegjort i marinen og har god erfaring med torpedoskytning, så han straks over skipssiden, først på styrbord senere på babord, for å se etter torpedoveien. Han kunne intet se til noen torpedovei, heller ikke til noe krigsskip i nærheten, og han er derfor tilbøilig til å tro at eksplosjonen skyldtes enten en mine eller en indre ekslplosjon. Dybdeforholdene vilde dog gjøre mineutlegning umulig på stedet. På styrbord side var skipssiden slått ut - platene og spantene var tydelig bøiet utover. Kapteinen så ikke selv, at plater og spanter var bøiet utover, men hans opmerksomhet ble henledet på dette etter å være kommet i livbåten, etter 2. eksplosjon. Da kapteinen så over den skade eksplosjonen hadde gjort la han merke til, at det gods der lå midt i nr. 3 luke var blitt slengt rett op, og skjerstokker treluker og presenninger var kastet over på babord side. Det synes ikke å ha vært noe større hull i skipsiden, men båten lekket da antagelig nagler og plater var sprengt.

    Kapteinen ga 1. styrmann ordre om å ta vare på passasjerer og mannskap og se til at alle var oppe, og klare til å gå i båtene, som hang utsvinget klare til bruk. Kapteinen tok selv vare på skipets papirer. Kl. 4 forsvant det elektriske lyset. Det ble ingen brann i de eksplosive stoffer, og brannen døde ut i løpet av noen minutter.

    Kl. 4.10 inntraff nok en eksplosjon i samme luke. Denne bevirket at møbler, skap og lignende i kapteinens lugar ble revet løs og kastet om hverandre, og da man var redd for eksplosjon av R.N.T. og dynamitten ga kapteinen ordre til at skipet skulle forlates, som nævnt i journalen. Alle ble reddet. Skipet gikk ned kl. 15.32 med forstavnen først. En amerikansk destroyer kom ut og tok annskapet og passasjerer inn til Honolulu. Kapteinen på den amerikanske destroyer fortalte, at han hadde sett flammehavet fra 1. eksplosjon fra sitt skip ca.7 mil borte, å han så en ildsøile av meget betydelig høide.

    Kaptein Andersen oplyser, at destroyerens fører uttalte at han hadde sett etter skipet, og etter eksplosjonen hadde han lyskaster på og gikk rundt "Høegh Merchant" flere ganger innen denne sank. Han turde imidlertid ikke stoppe av frykt for undervannsbåt, men han hadde ikke sette eller hørt tegn til krigsskip eller undervannsbåt, i nærhet hvor "Høegh Merchant" forulykket. Kaptein mener at eksplosjonen skyltes en eksplosiv gjenstand plassert i lasten, da det kan tenkes at der kan være oppstått gas i rummet somskulle antennes ved selvantennelse i lasten.

    Kapteinen uttaler, at offisererne er utmerkede og at forholdet mellem mannskaper og offiserer var utmerket. Der ble ikke brukt berusende drikke ombord og samarbeidet var godt.

    Bisitter kaptein Eidbo spurte hvorvidt der var merket noe hull på babord side, hvortil ble svaret, at der intet var å merke på babord sie. Båten sank rett ned.

    Kaptein Andersen fremholder, at eksplosjonen hørtes som et drønn, ikke som et skarpt smell som en torpedo frembringer. Kapteinen mener, at eksplosjonen har funnet sted midt i dyptanken. Lyden var ikke så skarp at den vakte frykt hos noen av mannskapet der var oppe, og disse trodde at lyden kunne tilskrives slag av en bølge opunder hekken. Da der ikke inntraff flere eksplosjoner, forsøkte kapteinen å komme ombord igjen, men før han rakk frem så han, at skipet begyndte å synke.

    ...

    ... fremstod 1ste vidne, Leif Jacobsen ... 2. styrmann i "Høegh Merchant" ...

    Vidnet forklarte at skipet ankom til Moore Dry Dook lørdag 22 november, 1941 hvor skipet skulle reparere. Vidnet og det øvrige mannskap bodde ombord sålenge skipet var i dokken. I dokken ble det ikke lastet men skipet gikk til Richmond tirsdag 25 november, og der påbegynte lastin i alle luker. Der ble lastet asfalt og olje fordelt i rummene, og styrmannen tilså lastningnen på sine vakter. Agenten hadde skaffet longshoremen. De der kom ombord var under full kontrol og måtte passere Youngs kontroll og første styrmann. De nevnte oljedrums var vanlig fatstørelse for olje. Man la ikke merke til noe mistenkelig alt gikk regelmessig for sig.

    Onsdag 26. gikk fartøiet fra Richmond til San Francisco til Pier 50A hvor lastningen fortsattes. Da skipet her lastet stykkgods og trelast på dekk hadde man også vaktmann i rummene.

    Tirsdag 2. december var fullastet, og avgikk 3. december, gikk ut til ankerplass for å laste dynamit. Der ble tatt ombord 80 tonn T.N.T. og 20 tonn dynamitt. 3. styrmann var tilstede i shelterdekk og 1 luke, hvor dynamitten og T.N.T. ble lagt. Der var ingen varer lagt på disse eksplosive stoffer, der lå iet spesielt bygget og avdelt rum for disse.

    Mannskapet var der intet å utsette på, alle kom ombord før fartøiet avgikk. Reparatør A. Furuhaug, ... lett-matros Eilif Henriksen ... og byssegutt Nils Olsen ... ble etter forlangende avmønstret her, delvis på grunn av sykdom. Byssegutten ble overført til annet skip. Der var endel utlendinger blandt mannskapet, en ungarer Edvard Erdeligyi, etpar kinesere, noen svensker og dansker, og disse ble alle stående ombord. Såvidt vidnet kjente til inntraff der ikke noe usedvanlig under lastningen. Skipet var ferdig lastet kl. 17 den 3. desember. Man venter på endel av mannskapet der var iland, likeledes på en beskjed fra imigrasjonsmyndigheterne, og fartøiet avgikk kl. 14.25 den 4. desember, skipet var da fullt sjøklart. Man hadde "Sailings directions" fra det britiske admiralitet. Skipet skulle til Manila. Der ble styrt de kurser der var blitt opgitt fra admiralitetet. Søndag 7. desember, 4-5 tiden e.m. kom der telegram til kapteinen, og etter den ordre man da fikk i dette skulle der styres til U.S. eller nærmeste britisk eller alliert havn. Skipet ble tørnet rundt, og man gikk mot San Francisco. Den neste dag om ettermiddagen fikk man telegram om at skipet kunne fortsette til Honolulu. Den 8de desember ble der tørnet rundt igjen og man gikk til Honolulu. Den 9. hadde vidnet vakt fra kl. 0-4. Klart vær, lett norlig bris.

    Under vakten ble intet usedvanlig observert. Der var utkiksmenn i tønnen om dagen og på vakt om natten, 2. styrmann Lundesgård overtok vakten etter vidnet. Den 13 desember kl. 9.30 ble der observert et fly, 3 styrmann Olsen hadde da vakt. Skipets siste påværende plass tatt ved observasjon middag 12 desember, W.L. 151-31 og N.br. 24-39. Vidnet så flyet og han la spesielt merke til at det var ameriknask. Kl. 19 ble maskinen stoppet da man ikke turde gå mot land, idet man ikke hadde kjennskap til minefelt. Man våget ikke å nærme sig land i mørke. Visstnok var der så dypt, at miner kanske ikke kunne utlegges, men man kunne risikere å bli beskutt i mørket.

    Den 14de kl. 03.55 hørte man eksplosjon i nr. 3 luke, vidnet var da på broen på bakbord side. Det var da en dump lyd, ikke skarp, omtrent som man kunne tenke sig at en stor dør ble slengt kraftig igjen. Det var den sort lyd der ikke er skarp. Umiddelbart forut for denne eksplosjon, mens vidnet sto på broen, hørte han en lyd på styrbord side utenfor skipet. Lyden syntes å komme nede fra havflaten, ikke ovenfra, og det slo ham, at en båt ville renne på dem. Han kan ikke uttale sig om hvorvidt dette var et nødsskrik eller annet. Det ble gjentatt, og umiddelbart deretter smalt eksplosjonen. Vidnet stod på broen på babord side, han så rett forover, det var stokk mørkt og han kunne inten se. Han faldt ved eksplosjonen, da båten hev sig over til styrbord.

    Vidnet tilkalte kapteinen som var på undre bro. Livbåtene var utsvinget, men ble ikke låret. Såvidt vidnet vet, var alle mann på dekk. Etter første eksplosjon var det vidnets mening at båten vilde synke, og man forberette sig på å forlate skipet. Dynamitten der lå i nr. 1 luke var øiensynlig ikke eksplodert ved første eksplosjon og man var engstelig for at brannen skulle rekke denne. Båtene hang i davidene. Der var ingen panik. 10 minutter etter den første eksplosjon inntraff atter en eksplosjon. Denne lød etter vidnets mening mindre skarp. DET kan tenkes at dette var carbiden som der var kommet vann til. Mannskapet gikk i båtene og rodde fra skipet, da man var redd for videre eksplosjoner. Skipet sank kl. 05.32, hele mannskapet og passagererne ble reddet, og kom inn til Honolulu med assistanse av amerikansk destroyer.

    Skipet var lastet ned til lastemerket før avgangen.

    ...

    Fremsto dernest: Arvid Rode Ulve ... 1ste styrmann. Vidnet ... forklarte at han tilså lastningen av fartøiet i San Francisco. Alt gikk vanlig og tilfredstillende, og vidnet hadde utarbeidet lasteplan der ble fulgt. Der var en god del krigsmateriale, der skulle til østen. Mannskapet var gjennemgående bra, og vidnet hadde ingen grunn til å befrykte noen sabotasje, fra dem der hadde med lastningen å gjøre. Vanlig vakt ved land, og ingen uvedkommende ombord. Da skipet var fullastet avgikk man for Manila etter de av admiralitetet oppgitte "sailing directions".

    Intet usedvanlig inntraff på reisen til man den 7. mottok teletgram om å gå til nærmeste britisk, hollands eller amerikansk havn. Skipet ble snudd, og man gikk tilbake til San Francisco. Skipet gikk mørklagt. Den 9. fikk man spesialtelegram fra Vancouver direkte til skipet, hvori man ble pålagt å gå direkte til Honolulu. Man snudde atter og gikk til Honolulu, stadig mørklagt. Der var ingen nervøsitet å merke hos mannskapet, uten forsåvidt man forstod at man atter kom i krigsfarvann. Lørdag den 13. fikk man se et amerikansk fly og man satte sig i forbindelse med det. Vidnet trodde at dette ville gå tilbake til Honolulu for å hjelpe "Høegh Merchant" inn til havnen. "Høegh Merchant" fortsatte full fart til mørkets frembrudd, da man stoppet, for ikke å nærme sig land i mørke. Søndag den 14. tidlig på morgenen ved 4-tiden inntraff eksplosjon ombord. Vidnet var til køis i sin lugar, han våknet, men tør ikke uttale sig om hvordan lyden lød. Vidnet forstod at en ulykke var skjedd, løp ut på dekket til 3 luken, han så at lukene og skjærstokkene var brendt av, flammene slo, såvidt det var mulig for vidnet å se, ca. 6 fot over dekket - det luktet ikke noe - flammen var gulaktig, der var endel røk. Alle man ble varslet av vidnet, både midtskips og akter. Kapteinen var ute. Flammen i nr. 3 luke døde bort av sig selv i løpet av få minutter og der ble ikke lagt ut brannslanger eller benyttet kjemiske slukningsapperater. Vidnet så over styrbord side og benyttet "search light" og så da at der var hull i skipssiden. Hullet syntes å være i vannlinjen. Platene syntes å være bøiet utover og svakt krøllet oppvover. Da vidnet hadde sett dette hull i siden og så vannet strømme inn, anså han det for mere viktig å varsle mannskap å passasjerer og få satt båter på vannet, enn å få ut brannslanger. Vidnet kan ikke uttale sig om hvad som eksploderte eller hvorvidt eksplosjonen kom innenfra eller utenfra, men dynamitten og T.N.T. lå i et særskilt tilbygget rumm og var øiensynlig ikke berørt av eksplosjonen. Vidnet gikk ikke rundt "Høegh Merchant" i noen livbåt. Mannskap og passasjerer var samlet på båtdekket klarw, og etter ca. 10 min. inntraff atter en eksplosjon og der ble da gitt ordre om å gå i livbåtene. Vidnet hadde inntrykk av at denne eksplosjon kom innefra 3-luken. Der var ikke noe større varme - smellet var dumpt. Der ble slengt en del skjærstokker over på babord side ved eksplosjonen. Alle ble da opptatt med å gå i båtene - dynamitten syntes enda ikke å være eksplodert, og man holdt sig i livbåtene i sikker avstann fra skipet. Båten begyndte å synke, men det gikk sakte, den fikk slagside til styrbord side, skipet satte sig sakte i vannet inntil tilslutt, da det plutselig gikk ned med baugen først. Vidnet hørte ingen lyd utenfra fartøiet, så ingen submarines, en amerikansk destroyer kom opp mot skipet, og den tok ved daggry passasjerer og mannskap inn til Honolulu.

    ...

    Fremstod dernest 3 vidne, Åge Lundesgård ... 2. styrmann på "Høegh Merhcant" ...

    Vidnet tilså lastningen av skipet i San Francisco, når han hadde vakt, der skjedde intet under lastningen som han festet sig ved. Mannskapet var bra, forholdet ombord godt og de longshoresmenn der var ombord var som vanlig engasjert av agenten fra "hiring hall". Skipet var fullastet ved avgang og i full sjødyktig stann. Vidnet har gjennemlest det fremlagte journalutdrag og henholder sig til dette.

    Da den første eksplosjon inntraff, var vidnet i lugaren på broen, denne ligger like i forkant av 3 luken, han var blitt purret og skulle netop til å stå op. Hans lugar var oplyst da ventilen var blennet. Han så derfor ikke lys utenfra, men han hørte eksplosjonene som et drønn, det var ikke noe skarpt smell skipet rystet og der var et rammel da tunge ting falt ned på dekket. Vidnet sprang ut på dekket og så at hele 3-luken var avdekket, det brendte i lasten i luken, der var ikke noen høi flamme, men det brendte i striesekkene, bommen over 3-luken var blitt løftet av stolene og svinget fritt. Vidnet gikk direkte til livbåtene, båtene gjordes istann. Vidnet gjorde intet forsøk på å slukke ilden i 3-luken. Umiddelbart etter eksplosjonen gikk det elektriske lys, og maskinen var da antagelig ute av virksomhet. Etter noen tids forløp inntraff den annen eksplosjon, og man gikk da i båtene og satte fra. Vidnet hadde kraftig "Flashlight" med sig, og fra livbåten på styrbord side så han skipssiden, la merke til at den var bulet ut. Han kunne ikke se noe hull i skipssiden men den var betydelig "bent" utover fra hoveddekket ned under vannlinjen sålangt dyptanken gikk for og akter. Vidnet var ikke over babord side. Skipet hadde ikke sunket meget dypt i vannet, og etter vidnets opfatning sank det ikke fort. Man ble liggende i båtene ikke så langt fra fartøiet, og utpå morgensiden sank fartøiet med baugen ned.

    ...

    Fremstod dernest 4. vidne, Jonas Olsen .. 2. styrmann på "Høegh Merchant".

    Vidnet ... forklarte: at han hadde lest journalutdraget der er fremlagt, og henholder sig til dette som korrekt. Da skipet ble lastet i San Francisco tilså vidnet lastningen som vanlig på sine vakter. Der var vaktmenn ved landgangen og i rummene, og vidnet så ikke at det foregikk noe mistenkelig under lastningen. Der var ingen misnøie blandt mannskapet ombord, og folkene var greie. Skipet var i full sjødyktig stann ved avgang. Den 7. desember fikk de høre på radioen at krig var utbrudt mellem Japan og Amerika. Samme dag krigen brøt ut forandret skipet kurs og gikk tilbake til San Francisco, og den påfølgende dag ble kursen forandret til Honolulu etter at telegram var mottat.

    Som nevnt i journalutdraget ble man observert av et patruljefly, den 13de, og samme dag stoppet man fartøiet, da man nærmet sig land.

    Der holdtes skarp utkik dag og natt. Man så ingen submarines. Den 14. da eksplosjonen inntraff, lå vidnet og sov, men blev vekket av at lampekuplen faldt ned. Han sprang mot 3-luken - det røk opp av luken. Han så ikke ild, han så over skipssiden, men så ingen submarines, hørte ingen lyd utenfra skipet. Vidnet var opmerksom på, at man hadde dynamitt og sprengstoffer, og derfor søkte man til livbåtene, vidnets båt var på babord side. Det røk fra luken - der var ingen flamme å se. Der var ikke blitt gjordt noe arbeide for å slukke. Noen tid etter hørtes annen eksplosjon - vidnet var da i livbåten og kunne ikke se noe som foregikk ombord. Det var en dump lyd - vidnet så ikke noen flamme. Skipet satte sig saktelig og sank etterhvert. Der var ingen nede i rummet etter første eksplosjon. Alle ble reddet, men ikke noe tøi eller bagasje fikk man med sig.

    ...

    Fremstod dernest 5. vidne, Lars Kristoffersen ... 1. maskinist "Høegh Merhcant".

    Vidnet ... forklarte, at han hadde lest fremlagte journalutdrag, som han henholder sig til. Ved avgangen fra San Fracisco var maskinen i full orden, og den var i full orden på hele reisen. Skipet gikk mørklagt hele tiden. Radioen var helt iorden. Den 7. hørte man at krigen var utbrudt mellem Japan og Amerika, han ble fortalt at skipet gikk tilbake til San Francisco, og dagen etter fikk man ordre om å gå til Honolulu. Vidnet var meget fornøiet med sitt mannskap. Det var kjent over hele skipet at man hadde eksplosive stoffer ombord. Den 13. på aftenen, kl. 7, ble maskinen stoppet etter ordre fra broen fordi man nærmet sig land, men maskinen var kar til øieblikkelig bruk. Da eksplosjonen inntraff, var vidnet tilkøis, han våknet ved smellet av eksplosjonen, døren til hans kabin ble slått av hengslen ved luftrykket. Det var ikke noe skarpt smell. Ved eksplosjonen hev skipet sig fra den ene side til den annen, vidnet hjalp først til å få båtene på vannet, gikk dernest ned for å få litt klær på. Der ble ikke peilet i rennesten eller tanker. Der var intet iveien med maskinen. Etter at lyset gikk, lyste vidnet ned i maskinrummet med flashlight og han så gass eller røk der, han kunne ikke se vann på dørken.

    ...

    Fremstod 6. vidne, Norman Gross ... wirelees operator omboard "Høegh Merchant".

    The radio was inspected before the ship left San Francisco.

    Up to 7th. December the ship received the usual weather reports, after that time no more. On the 7th he got a message for the ship to go to specially named Countries, he does not recall all. There was also previous to this, a message from San Fransisco regarding an American ship sunk by enemy submarine between Honlulu and "Høegh Merchant". Next day there was a massage from Vancouver directing the ship to go to Honolulu these messages where all in codes. No copies were made. No messages were sent. The message directing the ship to Honolulu was sent from Ottawa via Vancouver station. The witness was asleep when the explosion took place. He did not remember hearing the explosion when he woke up. The antenna seemed to be broken first by the explosion since no messages could be sent. After the first explosion the captain asked him to contact the Navy Staion in Honolulu, but no messages could be sent.

    ...

    Fremstod ARNE Rokkenes ...

    Han var 3. maskinist i "Høegh Merchant".. Vidnet var på vakt i maskinen da eksplosjonen inntraff søndag morgen 14. desember. Maskinen var i full stann og arbeidet vel. Han så flammer komme inn i maskinrummet fra styrbord høitank. Flammene slo akterover i maskinrummet. Det var en stor flamme, og flammen var klar. Det luktet ikke carbidgass, men røkgass. Vidnet kunne ikke se hvilken skade denne flamme gjorde og straks etter eksplosjonen gikk lyset ut. Vidnet hørte at hjelpemotoren gikk etter at han var kommet op på dekk, og han antar derfor at lyset gikk ut, fordi noen ledninger var blitt brent over. Der var ingen bestemt gasslukt. Vidnet kjente ingen carbidlukt. Han hadde hørt, at carbiden var i nr. 3 luke og såvidt ham bekjent var der ikke kommet vann til denne, da eksplosjonen fandt sted. Ved eksplosjonen var vidnet på vei op til dekket og han fortsatte. Maskinen sto på "stand by" og han tror ikke at maskinen ble ødelagt ved eksplosjonen. Han var i maskinrummet, og hørte intet utenfra og har heller intet kjennskap til hvad der bevirket eksplosjonen. Man var redd for at dynamitten senere skulle eksplodere.

    Ca. 10 minutter etter første eksplosjon hørte vidnet atter et smell. Den første eksplosjon hørtes ut som den kom utenfra. Den annen eksplosjon hørtes mere som den kom innefra skipet. Dog er vidnet ikke sikker på dette. Han varmed å forlate fartøiet, og fikk ikke reddet sine eiendele. Han forlot skipet på eget initiativ.

    ...

    Fremstod dernest Johan Brandvik .. Han var lettmatros i "Høegh Merchant". Vidnet hadde vakt søndag den 14. fra kl. 0-4. Han sto da på broen. Han var pålagt å holde speciel god utkik. Været var stille og pent, ingen tåke. På broen var foruten vidnet vakthavende offiser Jakobsen og Norin. Disse var på broen. Vidnet gikk fra styrbord til babord og holdt skarp utkik hele tiden etter submarines, fly og hvadsomhelst der kunne nærme sig fartøiet. Han kunne intet se mellem kl. 0-4. Kl. 1/2 4 fikk vidnet beskjed om å gå akter og purre de neste, der skulle på vakt, samt også 2. styrmann. Der var 2 annen-styrmenn på fartøiet. Da det var gjort gikk han mellem broen og de u-purrede mannskaper. Han holdt nøie utkik, så intet. Kl. 3.58 gikk han til 2. styrmanns lugar for å se om han var oppe. Han kom aktenfra. Han kom til byssen, og hørte da et støt i skipssiden, utenfra på styrbord side, og samtidig så han flammer og eksplosjon opp gjennem luke nr. 3. Han er sikker på at han først hørte støtet og etter et tydelig ophold kom eksplosjonen. Han hørte intet skrik, inten komandoord utenfra fartøiet. Da han gikk akterifra mot styrmanns-kabinen, der ligger på broen ved siden av kapteinens, gikk han på skipets babord side. Han gikk akterover tilbake til sin lugar for å hente sitt livbelte. Han kunne intet se, og så heller ikke over skipsiden hverken på styrbord eller på babord side.

    Han gjentar, at det var tydelig ophold mellem det smell han hørtei skipssiden, og eksplosjonen da flammer slo opp. Den lyd han hørte i skipssiden var et dumpt smell, ikke skarpt. Etter første eksplosjon var der røk, men vidnet luktet ikke carbidgaseller annen gassart. Efter at vidnet hadde hentet sitt livbelte, gikk han på dekk til livbåten. Etter noen tids forløp var der atter en eksplosjon i nr. 3 luke. Han så flammer, en hørte intet smell. Man var redd for at carbiden og dynamitten skulle eksplodere og man søkte å komme i båtene og vekk fra skipet. Han luktet ikke noe gass ved denne eksplosjon. Han var et par meter fra båten, da den annen eksplosjon inntraff. Da vidnets båt ble låret på babord side, og kan derfor ikke uttale sig om hvorvidt der var hull i fartøiet. Ved eksplosjonen ble båten kastet over til siden, og man var redd for at skipet skulle synke.

    ...

    Fremstod dernest Rolf Norin ... lettmatros. Vidnet ... forklarte, at den 14 desember, hadde vidnet vakt fra kl. 0-4. Han var på broen og gikk frem og tilbake. Det var klart, litt overskyet og litt nymåne, ingen tåke. Ingen sjøgang å snakke om ingen hvite topper på sjøene. Skipet lå stille. Like før avløsningen hørte vidnet en eiendommelig motorlignende lyd forutifra. Han hadde vanskelig for å forklare hvordan lyden var den kom som fra et innestengt rumm, den kom ikke fra "Høegh Merchant". Lyden var utenfra, ganske svak. Dette var like før avløsningen. Han spurte styrmann hvad det var, men denne var opptatt med å se i kikkerten og svarte ikke. Vidnet tørnet rundt og så over styrbord side på skipet, da så han en stripe i vannet, akkurat som en springer (fisk) gjennom vannet, og som gjør sjøen urolig. Det var en lysstripe. I det samme sa han til 2. styrmann: "Se der" og så hørtes et smell og dunk i skipssiden og luken sprang i været. Han er helt sikker på at han så noe i vannet, som en lystirpe mot skipet. Han så bare stripen og kan ikke uttale sig om denne kom hurtig mot fartøiet. Vidnet hadde etpar dage i forveien blitt vist billede av en torpedo der gikk gjennem vannet, og da han så stripen i vannet, slo det ham, at dette var akkurat lignende, og som han skulle se det samme fotgrafi op igjen. Han kunne ikke se noget hull i skipssiden. Der var ingen egentlig gasslukt å merke ved eksplosjonen, men like etterpå begynte det å lukte karbid.

    Vidnet gikk mot livbåten og hjalp å få den på vannet. Da man lå i båten inntraff den annen eksplosjon. Da den annen eksplosjon inntraff var man redd for at dynamitten skulle eksplodere og rodde vekk fra fartøiet.

    Etter at eksplosjonen hadde funnet sted, forsøkte man etter beste evne å se rundt omkring om en kunne se noe till submarines, men intet tegn. Noen tid senere dukket den amerikanske destroyer opp.

    Vidnet er helt på det rene med, at hvad han så på vannet ikke var en månestripe, og det kunne heller ikke være en månestripe etter månens stilling til fartøiet. Han var også helt sikker på at han så stripen i vannet umiddelbart før eksplosjonen. Da skipet lå stille og alt var mørklagt, kunne han ikke se kompasset og han kunne derfor ikke se hvilken retning den omtalte stripe kom mot fartøiet.

    ...