Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
27. juli 1942
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Krom-malm
Reiserute
Cape Town - Trinidad for ordre
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
13
Fanget
0
Omkommet
18 [18]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    28. august 1942
    Sted
    Cape Town
    Administrator
    Konsul Th. Mørch Hansson

    ...

    Fremstod Jan Østervold 2nen styrmann ... som den eldste gjenlevende av skibets offiserer og oplyser at alle skibets bøker og papirer bortkom ved senkningen, hvorfor han fremlegger en av ham opsatt og undertegnet rapport om hendelsen og de senere begivenheter, dater Cape Town, 17 august 1942 ...

    ...

    Videre fremlegger 2nen styrmannen 2 lister, den ene over de overlevende den annen over de omkomne medlemmer av besetningen med bemerkning at samtliges alder, adresser og pårørende vil fremgå av de hos Nortraship beroende mannskapslister. Av listene, hvorav gjenparten vedligger utskriften, fremgår at besetningen utgjorde 31 mann hvorav 18 er omkommet.- 2nen styrmannen henholder sig til det i rapporten anførte og forklarer at han var tilkøis da den første torpedo traff skibet. Han hoppet ut og grep efter en trøie med sine papirer og hadde akkurat fått den i hånden da den annen torpedo traff skibet og alt i lugaren fallt sammen og over ham. Han kjempet for å få opp døren hvilket lykkes og sprang ut i gangen hvor det var helt sort av røk og derfra akterover ut på dekket, og sprang opp leideren til båtdekket. Han følte da at skibet gikk rett ned og søkte å kaste sig overbord, men fikk bare overkroppen ut før han ble trykket inn av sjøen og fulgte med båten ned. Han var lenge under vand, men han er en god distansesvømmer og klarte å komme til overflaten igjen hvor han hvilte en stunn på en bjelke og senere svømmet ned til en av flåtene som han så drive tom med vinnen. Han søkte å ro flåten opp mot vinnen til de andre som han så i vannet. Den annen flåte fløt også opp og de ble bundet sammen. Ved fløitesignaler lykkes det å redde alle de overlevende opp på flåtene. Han anser det aldeles usansynlig at andre er reddet enn de som kom opp på flåtene, ialt 13 mann. Alle ombord hadde fått tildelt redningsvester men grunnet den tropiske varme hadde de den ikke på sig hele tiden. De fleste av de som ble reddet hadde dog redingsvester på. Vanntanken på den ene flåte var brukket, men ved sparsomhet klarte de sig med vann fra den ene tank til redningen, og han tror de kunne ha klart det en uke til. Han antar det var mat til å holde liv i alle for ca. 1 1/2 måned. Helidgvis fløt det en kasse med signalflagg opp som de kunne dekke sig med til beskyttelse omt solen om dagen og kullen om natten, idet alle var nesten nakne. Ingenfikk reddet noget av verdi eller klær. Det var ved anledningen klart siktbart veir med litt sjø og vinnen SSO som vanlig i passaten.- 3die styrmann O. Høyem var på vakt. De øvrige vaktmannskaper var Haare Knutsen som omkom, han var ved anledningen rormann. Den annen var Helmar Haug som også er omkommet. Han arbeidet ved anledningen på fordekket, hvilket var almindelig om dagen og i siktbart veir. På broen var en engelsk Gunner Harry Pluck som holdt utkikk påb.b. side mens vakthavende styrmann holdt utkikk på st.b. side.- De to engelske gunnere skiftet dagvakt fra kl. 6 fm til 6 emd.- Akterut på kanonplatformen var den norske kanoner Theodor Økland på vakt, idet de 2 norske kanonerer der skriftet vakt døgnet rundt.- 2 Styrmannen er av den mening at det altid burde være 3 mann på vakt ombord under de nuværende forhold, slik at det altid er en på utkikk, og at skibsarbeidet burde komme i annen rekke, og han har gjentagende fremholdt denne sin mening i samtaler med kapteinen og 1ste styrmann. Josef Schwartz brakk underarmen ved forliset og har vært på hospital i Cape Town, men er nu i god bedring. Ellers er alle uskadte og uten men efter ulykken såvidt han vet.

    Pkt. 16.- Som tidligere anført fikk hverken annen styrmann eller andre reddet noget, hverken av tøi eller verdisaker.

    Pkt. 17.- Herom henviser han til den fremlagte rapport. Redningen var ikke forbunnet med fare for nogen, med unntagelse av at skibet selv var utsatt for stor fare ved å stoppe.

    Pkt. 18.- Ombord på d/s "Harry Luckenbach" ble han selv og 3die styrmann Høyem inngående eksaminert av en amerkiansk marineløytnant Berg, vistnokk for rapport til de amerikanske marineautoriteter formentlig i Cape Town.

    Pkt. 19.- Torpedering.

    ...

    Fremstod 1 vidne, 3die Styrmann Olav Sigurd Høyem og forklarer at de hadde vakt på broen, han selv sammen med den avdøde rormann Kåre Knutsen. På b.b. side var på broen en engelsk gunner på vakt ved navn Harry Pluck, som nu oppholder sig i Simonstown. Ellers var det ingen utkikk med unntagelse av den norske kanoner T. Økland på kanonplatformen akterut. Det var sol med klart og siktbart veir. Kapteinen hadde vært på broen til kort før torpederingen fandt sted mens V. hadde vært akterut og deltatt i skyteøvelser, hvorunder det ble avfyrt to kanonskudd og 2 skudd med bombekastere ca. 25 minutter før torpederingen. V. var da torpederingen fandt sted på b.b. side av broen beskjeftiget med å hjelpe tre mannskaper som alle er omkommet - og som drev med oppussning - med å skifte stilling, så det på det tidspunkt ikke var holdt utkikk om st.b., idet den engelske gunner holdt sig om b.b. og stod ved siden av v. da eksplosjonen fandt sted. Den 3die mann på vakt var Himar Haug som omkom; han var beskjeftiget med arbeid på dekk.- V. har gjentagende for kapteinen og 1ste styrmann fremholdt at det burde være bedre vakthold ombord i skibet, idet det efter V's mening burde være mindst 3 mann foruten vakthavende offiser på hver vakt for tilfretsstillende utkikk, men som forholdene var ble utkikksamnnen brukt til forefallende arbeide om dagen. Det var gjenstann for gjentagende samtaler mellem offiserene ombord med unntagelse av kapteinen og 1ste styrmann at vaktholdet ombord ikke var tilfretsstillende, og V. kjenner til at den avdøde tillitsmann Kåre Knutsen skal ha sendt en forestilling til Sjømanns Unionen i den anledning på vegne av besetningen.- Skibet gjorde ved anledningen ca. 10 mil efter loggen. Gjennemsnitsfarten var efter observasjonene ca. 11 mil.- Det ble ikke holdt zik-zak kurs efter kapteinens ordre. Samme morgen ved 8.30 tiden var det kommet radiomeddelelse om at det var funnet sted torpedering i skibets kursretning ca. 450 mil borte, hvilket V. fikk meddelt av kapteinen. Det var i den anledning det ble avholdt skyteøvelser. Ingen ombord har sett undervandsbåten hverken før eller efter torpederingen. Den første torpedo traff antagelig i nr. 2 rum. Hele båten rystet og bruddstykker av last og sprengte deler av skibet tillikemed olje ble slynget høit i veiret. Kahytsgutten Thor Sort som omkom, var ved anledningen tilfeldigvis på broen, og han sammen med gunner H. Pluck løp straks ned mens rormannen ble ved roret. V. løp inn til radiotelegrafisten på vakt i rummet ved siden av styrehuset for å varsle at nødsignaler måtte sendes, men han svarte at radioen var "død" så ingen signaler kunne sendes. V. ba ham da komme ut hurtigst mulig og ta med sig begge livbeltene, den ene til rormannen. Samtidig kom kapteinen opp med en veske med papirene i hånden. I samme øieblikk skjedde en ny eksplosjon under 3 luken midtskips som så å si momentant brakk skibet så det straks sank. Kaptienen, radiotelegrafisten og rormannen løp ut til st.b., mens V. løp til b.b. og ble dratt under, men klarte å komme til overflaten hvor det var fullt av vrakgods. Heldigvis var de to flåter anbragt løst, hvilket etter V's mening ikke er almindelig, men altid burde være tilfelle, og helst med solide vanntanker. De fløt begge opp så de overlevende fikk reddet sig opp på dem. Flåter er efter V's mening det fineste redningsmateriell man har, og det burde altid være 4 eller fler av dem på ethvert skib. Livbåtene ombord var ikke forsynt med patenhuker så de hadde anledning til å kunne flyte opp. De gikk derfor alle ned med skibet om de en alle var utsvingt. Det var tønne ombord, men den blev aldrig brukt for utkikk.

    Spm. 16.- V. fikk intet reddet og heller ingen andre såvidt V. Bekjendt.

    Spm. 19.- Torpedering.

    Spm. 20.- Kaptein Jensen som Nortraships representant har intet å bemerke.

    ...

    Fremstod 2nnet vidne Theodor Økland ... forklarer at han hadde vakt ved kanonen fra 8-12. Da den første eksplosjon inntraff var V. iferd med å pusse kanonen efter netop avholdet skyteøvelser, så han holdt ikke utkikk. Dette gjorde han efter ordre av 1ste styrmann. V. grep straks sin redningsvest som han altid hadde med sig på kanonplatformen, og gikk tilbake til kanonen da den annen eksplosjon inntraff. Den annen kanoner Gregorius Økland var da allerede kommet opp på kanonplatformen, og begge løp ned på dekket, men da var allerede hele fordekket under vann så alle på dekket bare kastet sig overbord. V. kom vekk fra dragsuget og svømte omkring i ca. 1 1/2 time samme vei som flåtene som drev av. På den ene av flåtene var det 3 à 4 mann som annøvet den opp mot vinnen så det lykkes å nå den. Alle de som V. så rundt sig i vannet ble berget. Siden avreisen fra Cape Town skiftet de to kanonerer utlukkende vakter ved kanonen uten å utføre annet arbeide ombord.

    Spm. 16.- V. fikk intet reddet, og vet heller ikke at andre fikk reddet annet dnn det de gikk og stod i.

    Spm. 17.- V. vet intet mer å oplyse.

    Spm. 19.- Torpedering.

    ...

    Fremstod 3die vidne, John Mealin ... kokk ... og forklarer: that he was just looking at the watch exactly 10.55 when the explosion took place and he saw the st.b. lifeboats blew up. He ran up to the boatdeck, and when he was at the top of the ladder the second explosion happened. He was blown out of his shoes his shirt was blown off and his glasses disappeared by the explosion. He got down to the maindeck in a halfconscious condition and remember only that his feet were in the water before he left the ship. He saw the propeller pass him in the water, and wo not know how he managed to get to the surface. V. do not think the torpedo hit nr. 2 room but just behind the bridge otherwise the lifeboats could not have gone. The other torpedo probably hit the boilerroom because V. was covered with oil. W. had no lifebuoy on, but was floating on a hatch-cover until he was taken up by the raft where he collapsed.- This is the fifth time he has been torpedoed, he has also lost his wife and two children and his home in Liverpool during the blitz in November 1940. On the Tobruk run his left foot was shrapnelled and he was also burnt. In consequence of all this and the last accident he is now in a very nervous condition. His eyes are also much effected, they feel strained and he has had a permanent headache since the last accident with "Leikanger". V. Observes that it was a lucky circumstance that the rafts were loose. As to the provisions on the rafts he thinks they would be more beneficial if they included tinned vegetables, as everything of the provisions made one thirstier. Also the bands on the waterkeg were so rusty that it was in danger of collapsing. Fortunately they picked up one of the ship's provison boxes into which the water was emptied. This had to be done very carefully for the keg not to break. The other waterkeg was smashed probably from the explosion. There were some medical supplies, butno splints which were actually neede to be applied to one of the survivors with a broken arm which could not probperly be attended to before they were picked up.

    Spm. 16.- All that V. had with him from the ship was his watch, which was spoiled by water.

    Spm. 17.- The explosions could only be caused by torpedoes.

    ...