Sjøforklaring 1940 - 1945

Informasjonen nedenfor er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945). Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
17. januar 1942
Posisjon
Nordatlanteren
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
20
Fanget
0
Omkommet
4 [18]
Savnet
16
  • Referat

    Dato
    23. april 1942
    Sted
    Camp Hill Hospital
    Administrator
    Konsul Harald Juell

    ...

    Kapteinen, Alf Peder Andersen, var den 27. januar 1942 avgått ved døden ombord i det canadiske marinefartøi "St. Clair", som den 27. januar 1942 bragte 21 overlevende samt den avdøde kaptein inn til Halifax. Naval Service hadde dden 24. januar 1942 utarbeidet en oppgave over dem som var blitt bragt ombord i "St. Clair". Konsulatet hadde underhånden fått denne fortegnelse ... På grunn av disses helbredstilstand hadde det ikke vært mulig å avholde sjøforklaringen på et tidligere tidspunkt.

    ...

    Fremstod Harald Hansen ... 1. styrmann på M/S "Nyholt" ... Skibet var if ull sjødyktig stand, maskinen og styremaskinen var i full orden. Skibets journal og andre skibspapirer, bortsett fra regnskapene, befant seg i en livbåt som nu må formodes å være gått tapt.

    1ste styrmannen hadde i sin tid bekreftet riktigheten av den av sanitetsløytnint Adam Egede Nissen fremlagte udaterte beretning ... Han fastholdt fremdeles at denne beretning i alt vesentlig var riktig. Efter nu å ha hatt anledning til å studere rapporten nærmere ville han dog bemerke at provianten i livbåtenvar i fullt forskriftsmessig stand, videre at man hadde bare vært tre dager i sjøen da man støtte på hovedkonoyen fra England, og ikke fem dager som feilaktig nevnt i beretningens tredje linje.

    Videre forklarte 1. styrmann på administrators spørsmål:

    Livredningsmateriellet var i full orden. Mannskapet hadde fått utlevert såvel gummidrakter som redningsvester. Når mannskapet hadde kunnet holde ut i ni døgn i Nordatlanteren midtvinters skyldtes det at de var forsynt med gummidrakter. Været var ved torpederingen frisk bris, men efter at mannskapet var kommet i båtene frisket været på og det ble snestorm som varte hele natten og utover neste dag. Da den første torpedo rammet skibet den 17 januar 1942, klokken 22.30, hadde 3dje styrmannen vakt på broen. Til 3dje styrmanns vakt var knyttet følgende som rormenn og utkikk: Haakon Ødegaard, Louis Rolfsen, Ingvald Knarvik. Da den første torpedo rammet var Knarvik til rors og de andre to på utkikk. Første styrmann, som forøvrig ikke hadde vært av klærne på otte dager, befandt seg i sin køie da første torpedo rammet. Han iførte seg sin gummidrakt, sprang opp på dekk for å lede arbeidet med utsvingningen av livbåtene. Det var helt mørkt. Skibet var på 180 mil rettvisende syd av Cape Race. Det ble forsert i maskinen full fart og Zik-zak kurs mot Cape Race. Skibet fikk efter første torpedo sterk slagside, men man fikk det opprettet ved hjelp av tankene. 1ste styrmann gikk efter en stunds forløp opp på broen til kapteinen, som ba ham gå tilbake og være klar på båtdekket hvor 1ste styrmann derefter holdt seg inntil torpedo nr. 2 rammet skibet den 2. januar kl. 02.30. Tredje torpedo rammet straks efter nr. 2, og første styrmann mener at også en fjerde torpedo ble avfyrt og traff skibet. Skibet la seg sterkt over etter å være rammet av torpedo nr. 2 og 3, men rettet seg efter en stund opp av seg selv. Efter at torpedo nr. 2 og 3 hadde rammet, ble der fra broen ved et høit rop gitt ordre til at livbåtene skulle låres. Under firingen ble livbåtene endel skadet på grunn av sjøgang. Splinter fra eksplosjonen fra torpedoene hadde forøvrig på forhånd skadet båtene. Fire livbåter kom på vannet, og mannskapene fordelte seg i disse fire. Motormann Ragnvald Skaaland fra Arendal, og byssegutt Harry Hopland døde idet mannskapene gikk i båtene. Ved middagstid den 18. januar gikk mannskapene fra to av livbåtene over i den store motorbåt, og det var denne som ble reddet av den canadiske destroyer, "St. Clair". To livbåter ble således abandonert, og mannskapet var fordelt i motorbåten og en livbåt. Disse to båter hadde til å begynne med ikke kontakt med hverandre,men støtte sammen - såvidt 1ste styrmannen erindrer - den 19. januar. Da ble det bestemt at de to båter skulle styre sørover for å komme inn i varmere farvann, og motorbåten tok den andre livbåten på slep. Den 20. januar befant der seg 23 mann i motorbåten, og 15 i livbåten. Kapteinen, 1ste maskinisten, 2nen styrmann (tidligere styrmann på "Ila") overført til livbåten sammen med stuert Heggelund og motormann Karlsen. Etterat dette ombytte var foretatt den 20. januar på formiddagen, hadde motorbåten livbåten på slep. Sent på kvellen blåste det opp til storm, motorbåten la seg for drivanker med livbåten fremdeles på slep. Om natten brekte livbåten seg løs og gikk i drift. Neste dag 21. januar ved daglysningen støtte motorbåten igjen på livbåten, men sjøen var så stor at det var umulig å ta den på slep. Fra motorbåten ropte man til livbåten at det skulle styres i nordlig retning idet man mente at det allikevel var best å komme nordover i trafikert farvann hvor muligheten for redning var større. Siden så folkene i motorbåten ikke noe mer til livbåten, og denne må nu formodes å være gått tapt.

    ...

    Fremsto derefter Paul Hermansen ... 3dje styrmann på M/T "Nyholt". Han hadde gjort seg bekjendt med den av dr. Egede Nissen fremlagte beretning og hadde intet vesentlig å bemerke til denne. 3dje styrmann hadde vakt da torpedo nr. 1 rammet skibet og befant seg da i forkant av styrhuset. Undervannsbåten var ikke blitt observert før torpedoen rammet. Kapteinen kom umiddelbart efter eksplosjon opp på broen av seg selv og overtok kommandoen. Han sendte 3dje styrmann ned på dekk for å foreta det nødvendige for å rette opp skibet som da hadde sterk slagside. Han bekreftet at redningsmateriellet var i førsteklasses stand, og at provianten i livbåtene var forskriftsmessig. Da første eksplosjon inntraff ble alarmsignalet gitt fra broen, allerede før kapteinen kom opp, og kanonerene mønstret ved kanonene, men de så ingenting i mørket og skjøt ikke. Efter at mannskapet var kommet i livbåtene, dukket ubåten opp forut på babord side og beskjøt skibet med kanon, og 3dje styrmann mener at 40-50 skudd ble avfyrt. Beskytningen varte 20-30 minutter. 3dje styrmann kom i motorbåten og var hele tiden i denne inntil den ble reddet av "St. Clair".

    ...

    Fremsto derefter Jacob Strømsnes ... maskinassistent på M/S "Nyholt". Hovedmaskinen og hjelpemaskineriet og maskintelegrafen var i førsteklasses stand. I torpederingsøieblikket befant han seg på manøvreringsdørken. Det var 1ste maskinists vakt da første torpedo rammet, og Strømsnes hadde også vakt sammen med motormann Harry Achre. Vidnet hadde først vært i babord livbåt, men ble den 18. januar overført til motorbåten, idet hans livbåt som før nevnt ble abandonert.

    ...

    Fremsto Sofus Johan Salamonsen ... tømmermann på M/S "Nyholt". I torpederingsøieblikket befant han seg i sin lugar. Da alarmen gikk, sprang han til båtdekket og mønstret senere ved kanonen. Livredningsmateriellet var i førsteklasses stand, og provianten i livbåten var i orden. Han var først i akterste babord livbåt, men da denne ble forlatt den 18. januar på formiddagen, ble han overført i motorbåten. Han mente at de uten gummidrakten ikke var kommet levende fra det lange opphold i livbåtene.

    ...

    2nen styrmann Størker Haaland og Loius Rolfsen var begge ennu på Camp Hill Hospital, men da var såvidt svake at man ikke fant det tilrådelig å ta deres forklaring. Begge ble imidlertid spurt om de hadde noe å bemerke, men besvarte dette spørsmål benektende. Haaland hadde nettop underkastet seg en meget alvorlig operasjon.

    ...