Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
19. juli 1942
Posisjon
23o 39" n.br. og 84o v.l., ca. 48 mil fra Cap Jutias.
Årsak
Torpedert [av tysk ubåt]
Last
Kaffe
Reiserute
Puerto Barrios, Guatemala - Tampa, Florida
Mannskapsliste
Komplett
Reddet
11
Fanget
0
Omkommet
13 [13]
Savnet
0
  • Referat

    Dato
    25. juli 1942
    Sted
    Havana
    Administrator
    Chargé d'Affaieres a.i. Alfred Danielsen

    ...

    ... 1. vidne, 1. styrmann Clemetsen, som avga følgende forklaring:

    1. Skibet og skibets utstyr.

    D/S "Port Antonio" var en gammel båt, bygget i Fredrikstad i 1913, men det var en "god båt". Med hensyn til almindelig utstyr, kompass, karter osv. var skibet utstyrt som vanlig. Hva spesielt angår redningsutstyret var skibet godt forsynt med livbelter og redningsvester som ver lett tilgjengelige. Skibet hadde også for 2 måneder siden fått ombord tilstrekkelig antall redningsdrakter, men på grun av de varme klimatiske forhold hadde, såvidt vidnet husker, kun 2 mann bedt om å få utlevert sådan drakt.

    Skibet hadde to livbåter og to flåter godt forsynt med drikkevann og proviant. Vidnet betegner idetheletatt skibets utstyr med redningsmateriell som "ekstra fine greier". Vidnet tilføyer at det ikke kan rettes nogen bebreidelse mot ansvarlig hold ianledning av skibets utstyr med redningsmateriell.

    2. Torpederingen

    D/S "Port Antonio" forlot havnebyen Puerto Barrios i Guatemala, fredag den 17 ds. Skibet var lastet med kaffe og skulle anløpe Tampa, Florida for ordre.

    Søndag den 19 ds. kl. 12.15 e.m. ble skipet plutselig torpedert. Vidnet så ikke undervannsbåten da torpederingen fant sted, men først etterpå da han lå i vannet. At skibet ble senket med torpedo kan der ikke være tvil om. Nogen annen senkningsgrunn er utelukket. I torpederingsøyeblikket var vidnet i messen og spiste. Sammen med vidnet var 1. og 2. maskinist samt messegutten. Dessuten stod kokken i døren. Alle disse personer omkom ved torpederingen.

    Selve virkningen av torpederingen kan vidnet ikke beskrive nærmere. Han hørte en eiendommelig susen og følte at hele båten lettet seg i været. Noget smell av eksplosjonen hørte han ikke. Såvidt vidnet skjønner falt en del av taket ned og herunder fikk vidnet antagelig brukket håndleddet på høyre hånd. Vidnet besvimte antagelig, men må være kommet til seg selv igjen meget snart. Da han atter ble klar over siutasjonen lå hele messen i mørke, og han skimtet såvidt de to maskinister. Vidnet ropte til maskinistene at nu fikk de se til å komme seg ut og kom seg selv bort mot utgangsdøren idet han måtte skreve over endel gjenstande som lå på gulvet. Vidnet så ikke maskinistene bevege seg og tør ikke ha nogen mening om de fremdeles var ilive. Messegutten og kokken så vidnet ikke mere til.

    Da vidnet var kommet ut på dekk skjønte han at det ikke var tid til å hente redningsvesten i kahytten hvorfor han sprang opp på båtdekket for å finne sin livbåt og et livbelte. Da vidnet skulle sette på seg livbeltet merket han for første gang at høyre håndledd var brukket idet han ikke var istand til å knytte livbeltet ordentlig på seg. Vidnet fikk tak i en øks for å kutte surringene på babord livbåt som han hørte til, men før han fikk gjort det sank båtdekket under vann. Vidnet fulgte med båten ned, men gjorde alle mulige anstrengelser for å komme opp igjen, hvilket tilslutt lykkedes, og han kom opp til vannflaten igjen, sammen med endel vrakgods. Herunder må en tung gjenstand ha rammet vidnet i haken. Han fikk slått løs fire tenner og et stort sår under haken.

    I ulykkesøyeblikket gikk maskinen med full fart, nemlig 11 mil. Vidnet antar at der kun gikk ca. 2 minutter fra torpedoen traff til skibet var under vann. Torpedoen traff skibet midtskips på styrbord side omtrent ved messen som lå på babords side. Skibet knekket over på midten og antok en V form. Vidnet vet ikke hvem som var på broen i ulykkesøyeblikket, men han antar at det var kapteinen. Vidnet selv hadde frivakt til kl. 12.30.

    Etter torpederingen så det ut som om skibet hadde vært lastet med trælast, da bord og planker fløt omkring i sjøen. Vidnet selv kom seg opp på en leider som skibets tømmermann allerede hadde reddet seg op på. Det var skvalpesjø med nordost vind, men ellers fint vær. Etter et opphold på 10-15 minutter på leideren ble vidnet og tømmermannen tatt opp av styrbords livbåt som 2. styrmann Thomas hadde tatt kommandoen over. Mens vidnet ennå var på leideren så vidnet undervannsbåten. Det var en stor lysegrå undervannsbåt med to kanoner. Vidnet så også 4-5 mann ombord. Han hørte ikke hvilket sprog de snakket, og kan heller ikke oppgi undervannsbåtens nasjonalitet.

    I livbåten oppholdt vidnet seg i ca. 42 timer inntil de kom inn til den kubanske kyst ved Cap Jutias. Under oppholdet i livbåten følte vidnet seg ikke særlig vell. På grunn av sin tilstand kunne han ikke deltaa i roingen og han har intet særskildt å berette om. Han husker bare at han maste på guttene i båten at de måtte ro så de snart kunne komme seg iland.

    Ved landgangen ble mannskapet i livbåten mottatt av representanter for den kubanske marine som tok seg av dem og ydet dem all mulig assistanse.

    Etter at de var kommet iland fant vidnet og 2. styrmann Thomas at torpedringen hadde funnet sted på 23o 39" n.br. og 84o v.l.

    Ved ulykken omkom:

    1. Skibets fører, kaptein Oskar Gundersen, Arendal

    2. 1. maskinist Markus Matiesen, Tønsberg

    3. 2. maskinist Kristen Holmer, Horten

    4. Stuert Hans Jopke, Oslo

    5. Kokk Mandius Thorsen, Haugesund

    6. Messegutt Ferdinand Nilsen, Laksevåg, Bergen

    7. Matros Ansgar Krog Jensen, Kirkelandet, Kristiansund N.

    8. Matros Even Grønbeck, Lofoten

    9. Matrosl Karl Michaelsen, Philadelphia

    10. Fyrbøter Throvald Halvorsen, Sunde, Sundhordaland, Bergen

    11. Fyrbøter Peder B. Larsen, Sandnes, STavanger

    12. Fyrbøter Kristian Evensen, Arendal

    13. Fyrbøter Mathiesen, hvis fornavn vistnok var Karl, adresse Svelvik

    Administrator opplyste i denne forbindelse at 2. styrmann Thomas hadde utarbeidet en utførlig fortegnelse over D/S "Port Antonios" offiserer og mannskap ved torpederingen og han aktet ved forretningens slutt å gjennomgå denne liste med samtlige vidner.

    Som årsak til at så mange menneskeliv gikk tapt anser vidnet at eksplosjonen av torpedoen må ha drept de fleste.

    Skibet pleide i de siste år ikke hå ha passasjerer.

    ...

    Fremstod 2. vidne, Thomas, og forklarte seg med hensyn til spørsmålet om skibet og dets utstyr på samme måte som 1. vidne (se dette vidnes forklaring punkt 1 som ble opplest for ham). Vidnet tilføyer dog at skibets kikkert på broen ikke var noget videre god.

    Med hensyn til torpederingen opplyser vidnet at han søndag morgen den 19 ds. led av en mavforgiftning og han var så dårlig at han ikke kunne overta sin vakt. Kl. 12.15 blev han vekket av en dump lyd fra styrbords side. Vidnet sprang straks ut på akterdekket. Han så da at styrbords livbåt hadde slitt seg løs og kom drivende med strømmen langs skibet. Da skibet allerede var sunket langt ned var det en lett sak for vidnet å hoppe over i livbåten. Han reddet først 6 og 7 vidne opp i båten og hjalp siden fyrbøter Otto Jørgensen opp i båten. På dette tidspunkt nærmet undervannsbåten, som hadde tyske merker, seg livbåten og vinket denne bort til seg. Livbåten ble da rodd bort til undervannsbåten og da den var på en ca. 15 fots avstand spurte vedkommende tyske befalingsmann om det var nogen i livbåten som snakket tysk og da dette ikke var tilfeldet fortsatte han sin eksaminasjon på engelsk. Han spurte således om skibets navn, last, avgangshavn og bestemmelseshavn hvorhos han spurte styrmann Thomas om hva han hett. Det var 5-6 tyskere på undervannsbåtens dekk og en av dem siktet den hele tid på livbåten med et maskingevær. Offiseren i undervannsbåten oppga vidnet kursen mot land idet han pekte mot Cuba. Deretter fjernet undervannsbåten seg, men den var synlig i ca. 1/2 time etterpå.

    Vidnet tør ikke si hvor kapteinen var i torpederingsøieblikket, men da kapteinen hadde overtatt vidnets vakt er det sannsynlig at han var på broen.

    Litt etter litt fikk vidnet og de andre i livbåten plukket opp 7 til av besettningen. De fikk også anledning til å ta vann og proviant fra en av redningsflåtene.

    Grunnen til at så mange mennesker omkom ved torpederingen av "Port Antonio" tror vidnet skyldes eksplosjonen av torpedoen, kanskje ikke så meget ved direkte som ved inndirekte virkning, for eksempel ved nedfallende planker og bord osv. Vidnet er helt sikker på at mannskapet i livbåten fikk reddet alle de personer som lå og svømmet i vannet etter torpederingen. Ingen av de reddede i livbåten hadde fått klokken sin med seg, men vidnet er sikker på at livbåten lå to eller tre timer på torpederingsstedet for å holde utkikk etter mulige overlevende.

    Skbiet gikk med full fart inntildet forsvant i dypet. Fra torpedoen rammet til skibet forsvant, hengik det etter vidnets mening 1 - 1 1/2 minutt.

    Oppholdet i livbåten varte nøiagtig 45 timer idet mannskapet gikk ilandkl. 8 tirsdag morgen den 21 ds. i Santa Lucia som ligger litt vestenfor fyrtårnet Cap Jutias som er en øy. Mannskapet hadde en hard jobb med å ro den tunge livbåt i den tropiske solstek. Seil kunde bare benyttes i kveldsbrisen.

    Torpederingsstedet oppgir vidnet på samme måte som 1. vidne til 23o 39" n.br. og 84o v.l. eller ca. 48 mil fra Cap Jutias.

    Under sitt opphold i Santa Lucia blev de reddede fra "Port Antonio" behandlet med stor elskverdighet av de kubanske myndigheter. Onsdag middag den 20. ds. tiltrådte de reddede reisen til Havana ledsaget av en liten kubansk marineeskorte.

    Under sitt opphold i Havana har vidnet vært innkalt til den herværende amerikanske marineattaché, hvor han besvarte endel spørsmål av militær politisk art.

    ...

    Fremstod: 3. vidne, Sverre Aslaksen, og forklarte at han hadde vakt i maskinrummet da torpedoen rammet skibet midtskips på styrbords side. Det skjedde ifølge klokken i maskinen kl. 12.18 e.m. Vidnet merket et støt i skipet og la merke til den sterk krutlukt, men så ikke nogen røk. Skipssiden blev revet opp i horisontal rettning. Skipet la seg over til babord og vidnet falt på ryggen. Sjøen stod inn gjennom den åpne sprekk og da vidnet reiste seg stod vannet ham opp til brystet. Han følte at venstre arm var blitt stiv og det viste seg senere at han var blitt rammet av en jernsplint i venstre overarm. Vidnet greide med store vanskeligheter å komme seg bort til leideren og klarte å komme seg opp på dekket. Å stoppe maskinen kunne det under de foreliggende omstendigheter ikke være tale om. Da vidnet kom opp på dekk så han ikke et menneske og da han hoppet overbord tror han at han var den siste som forlot skibet. Han så kapteinen i vannet, men da denne ikke gjorde nogen bevegelser og da han så ham bakfra er vidnet ikke sikker på om kapteinen fremdeles var ilive. Fra torpedoen rammet til skibet forsvant i dypet hengikk der etter vidnets mening ikke mere enn 1 1/2 minutt.

    Vidnet hadde ikke fått med seg redningsbelte, men fikk klamret seg til et bord inntil han ble reddet opp i livbåten. Det tok ca. 15 minutter før vidnet blev reddet.

    Vidnet så undervannsbåten, men var så medtatt at han ikke la merke til de neklte begivenheter og nærmere detaljer.

    Angående oppholdet i livbåten forklarer vidnet seg ialt vesentlig på samme måte som 2. vidne hvis forklaring i dette stykke blev opplest for ham og vedtatt som riktig.

    Opplest og vedtatt idet vidnet tilføyer at han er sikker på at alle som lå i sjøen blev reddet med undtagelse av kapteinen som vidnet ikke så mere til. Vidnet tilføyer ogås at da han så kapteinen i sjøen var det kun i et "glimt".

    ...

    Fremstod 4. vidne, Harald Muldbrekken, som forklarte at han netoop hadde spist middag og oppholdt seg i sin lugar for å hvile da torpederingen fandt sted. Vidnet merket forøvrig ikke nogbet støt, men la merke til at sjøen slo opp på styrbords side. Vidnet kjønte da at det var noget galt på ferde og han gikk da ut på dekk for å få nærmere greie på forholdet. Vidnet gikk akterut og traff der på akterdekket tømmermann Zakariassen, fyrbøter Eivind Paulsen og matros Jensen. De to sistnevnte fikk veltet en flåte på sjøen og Paulsen sa at nu fikk de hoppe overbord, hvortil Jensen svarte at det turde han ikke da han ikke kunne svømme. Skibet sank plutselig og vidnet gikk med ned men kom seg opp på en flåte og fyrbåter Paulsen kom seg også opp på denne flåte. Som 3. mann på denne flåte reddet seg også fyrbøter Martin Bårdsen. Tømmermann Zakariassen ble også reddet, men vidnet vet ikke hvorledes han ble reddet. Matros Jensen derimot omkom ved ulykken. Vidnet og de to andre mann på flåten blev senere tatt opp i styrmann Thomas' livbåt.

    Vidnet så ubåten, men på så lang avstand at han ikke kan gi nærmere detaljer.

    Vidnet kan ikke med bestemthet oppgi hvor lenge livbåten blev liggende på torpederingsstedet, men det var iallfall en god stund, og han tror ikke det var flere levende igjen da livbåten dro avsted.

    På administrators forespørsel om vidnet som tillitsmann ombord for Sjømannsforbundet hadde noe å klage over, uttalte vidnet at forholdene var jevnt bra, men at han måtte rette kritikk mot oppbevaringsmåten av drikkevannet i livbåtene og flåtene. Vannet hadde etter sigende ikke vært skiftet på 3 uker. Drikkevannet blev oppbevart dels i kagger dels (i livbåten) i en sinkbeholder. Vannet i beholderen var dårlig blev det sagt, men vidnet selv smakte ikke på dette vann. Vannet i kaggene var bra.

    ...

    Fremstod: 5. vidne, Gustav Marinius Zakariassen, og forklarte at han var i messen hvor han nettop hadde spist middag da torpedoen rammet skibet midtskips. Noget støt merket vidnet ikke, men sjøen slo ombord og slo igjen messedøren. Deretter krenget skipet over og vidnet samt 6. vidne som også oppholdt seg i messen kastet seg mot døren og fikk den opp. Hvor der blev av 6. vidne Jørgensen vet dette vidne ikke. Han selv gikk akterover og traff 4. vidne på hoveddekket akterut og gikk sammen med denne opp på båtdekket hvor de så fyrbøter Paulsen og matros Jensen velte en flåte ut i sjøen. Straks vidnet kom opp på båtdekket forsøkte han å ruske løs en leider som lå på en materialhaug, men før han fikk gjort det gikk båten under. Imidlertid løsnet leideren og vidnet fikk reddet seg på den. Siden rettet også 1. vidne, 1ste styrmann Clemetsen seg på leideren. Siden blev begge to tatt opp i livbåten.

    Hvor lenge livbåten ble liggende på torpederingsstedet for å seg seg om etter muligende gjenlevende ved vidnet ikke med sikkerhet, men det var en god stund.

    Vidnet så ikke noget til kapteinen i vannet og såvidt han vet er det kun 3. vidne som så ham.

    Oppholdet i livbåten varte søndag ut, hele mandag og de første timene av tirsdag. Mannskapet i båten måtte ro det meste av tiden idet seilene som forøvrig var oppe hele tiden kun kunne benyttes i kortere mellomrum. Det var avvekslende 3 og 4 mann som rodde og dette var et hårt arbeide isolen som stekte dagen lang. Det var rikelig med proviant og vann. Og behandlingen fra de kubanske myndigheters side var den hele tid elskverdig og hyggelig.

    Det var kubanske marinemyndigheter i Santa Lucia som overtok livbåten med utstyr.

    ...

    Fremstod påny: 4. vidne, Muldbrekken, som bekrefter riktigheten av 5. vidnes uttallelse om at de sammen gikk opp fra hoveddekket til båtdekket.

    ...

    Fremstod: 6. vidne, Edvard Jørgensen, som forklarer at han oppholdt seg i matrosmessen hvor han sammen med 3 andre hadde sin køie, da torpedoen rammet skibet. Han merket et støt og så at sjøen slo igjen messedøren. Deretter kastet han og 5. vidne seg mot messedøren og fikk den opp. Vidnet gikk tilbake til sin kahyt (messen) for å ta sitt livbelte og en del private papirer. Vidnets pass og sjømannspapirer var til oppbevaring hos kapteinen, sammen med alle de andres pass og sjømannspapirer. Alle disse dokumenter er kommet bort.

    Da vidnet så at en annen holdt på å ta hans livbelte sprang han akterut på dekket i rettning mot broen. Her så han at styrbords livbåt drev langs skipssiden og at 2. vidne, styrmann Thomas var i denne båt. Thomas anmodet ham om å hoppe ut hva vidnet gjorde og straks etter blev han tatt opp i livbåten.

    Vidnet så undervannsbåten, men har intet spesielt å opplyse i denne forbindelse. Oppholdet i livbåten var anstrengende, men der var nokk med mat og vann så det var ikke nødvendig å gå til nogen rasjonering.

    ...

    Fremstod: 7. vidne, Fritz Wang Pettersen, og forklarte at han oppholdt seg i matrosmessen da torpedoen rammet skibet, kl. 12.15 søndag den 19.ds. Han var sammen med 5. og 6. vidne samt matros Jensen som omkom ved ulykken. 5. og 6. vidne fikk åpnet messedøren som hadde lukket seg under torpederingen. Vidnet grep sitt livbelte og sprang ut på dekket. Han så at skipet var brukket over på midten, skjønte at det ikke vilde nytte å få ut en livbåt og hoppet derfor overbord. Han svømmet bort fra båten for å komme unna dragsuget og var kun en kort stund under vannet. Livbåten var kun 10 meter borte fra ham og han svømte straks bort til den og blev straks tatt ombord.

    Livbåten oppholdt seg en god tid på torpederingsstedet og alle som lå i vannet blev tatt opp. Vidnet var i livbåten da denne var nær inn på undervannsbåten. Han kunde ikke tyde undervannsbåtens navn som var skrevet med gammeldagse gotiske bokstaver, men han heftet seg ved at de to siste bokstaver var HO. På tårnet hadde undervannsbåten en rød løve. Vidnet la spesielt merke til at det var tre mann i tårnet som holdt utkikk med kikkerter.

    Angående oppholdet i livbåten forklarer vidnet seg alt vesentlig som de tidligere vidner.

    ...

    Fremstod påny: 1. vidne, 1ste styrmann Clementsen, og bekrefter på forespørsel at samtlige offiserer og mannskapers pass og sjømannspapirer som kaptein Gundersen hadde til oppbevaring gikk tapt ved skibets undergang.

    På administrators forespørsel om det norske Generalkonsulat i Havana burde treffe skridt for å få utlevert livbåten fra de kubanske marinemyndigheter, metne vidnet at det ikke kunne være nogen særlig grund dertil da en antagelig kun ville få endel bryderi. Han trodde ikke det vilde melde seg kjøpere til båten.

    Fremstod ytterligere: 2.3.4.5.6. og 7. vidne.

    Administrator fremla deretter en av offiserene og mannksapet utarbeidet oppgave over D/S "Port Antonios" besetning på torpederingesdagen som blev gjennomgått i tilstedeværelse av de 7 vidner og godtatt.

    ...

    TILLEGS-SJØFORKLARING DEN 29. JULI 1942

    ...

    Fremstod som 8. vidne, Eivind Paulsen, fyrbøter på "Port Antonio". ...

    Vidnet forklarer at han gikk fra vakten kl. 12 og at han sammen med Trimmer Martin Bårdsen satt å spiste utenfor messen, da torpederingen fant sted. Han hørte et smell og sjøen som stod inn over skibet kastet ham og Bårdsen to ganger rundt akterdekket. De kom seg opp på benene og sprang sammen opp på båtdekket. Her veltet vidnet med hjelp av den omkomne matros Ansgar Krog Jensen en flåte ut i sjøen. Vidnet oppfordret Jensen til å hoppe overbord, men denne torde ikke det. På dette tidspunkt brak skuten over ito og vidnet gled nedover mot isboksen som han klamret seg til, og blev senere sammen med isboksen skyllet overbord. I sjøen fikk han tak i en planke og svømte bort til og reddet seg opp på en flåte, som donkeymann Muldbrekken (4. vidne) allerede befandt seg på. De tok sammen årene og rodde bort til skibets grønnsak-kasse som Martin Bårdsen hadde klamret seg til. Siden blev de alle tre reddet opp i livbåten.

    Administrator anmodet vidnet deretter spesielt om å gi opplysninger om forholdet i maskinen. Vidnet opplyser at skibet hadde 3 maskinister og seks fyrbøtere. Da torpederingen fant sted var 3. maskinisten (3. vidne) i maskinrummet, mens to mann var i fyrrummet. Fyr-rummet er adskilt fra maskinrummet ved en jernvegg som det var en smal dør i. Denne dør holtes lukket og det var ikke noget vindu mellom de to rummene.

    I fyr-rummet opholt seg da torpederingen fant sted fyrbøter Kristian Evensen og matros Karl Michaelsen som hadde påtatt seg vakten for den syke fyrbøter Matiesen. Både Evensen og Michaelsen omkom ved torpederingen. Det er derfor kun 3. maskinist Sverre Aslaksen (3. vidne) som kan gi opplysning om hva som skjedde i maskinrummet da torpederingen fant sted.

    Angående oppholdet i livbåten inntil de reddede kom iland i Santa Lucia forklarer vidnet seg alt vesentlig i-overenstemmende med de tidligere vidner.

    ...