Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
13. september 1942
Årsak
Skadet av torpedo, returnert til Port of Spain, Trinidad. [av tysk ubåt]
Last
Ballast
Reiserute
Port of Spain - USA
Mannskapsliste
Delvis
Reddet
?
Fanget
?
Omkommet
? [0]
Savnet
?
  • Referat

    Dato
    28. juli 1944
    Sted
    New Orleans
    Administrator
    Visekonsul Einar Ulstrup
    Merknad
    Ingen av mannskapet skadet eller drept.

    ...

    Fremstod skipsfører Karl Andersen ... Vilja avgikk fra Port of Spain 12. september 1942 i ballast, og der var tidligere innhentet sjødyktighetserklæring fra Norske Veritas' representanter i Haifa, Port Said og Durban, efter at der hadde vært brand i skipet i Haifa den 24. desember 1941. Der blev avholdt sjøforklaring i forbindelse med branden som opstod i skipet på konsulatet i Haifa den 12. januar 1942. Kapteinen oplyste at skipet's journal var blitt sendt til Nortraship, New York for videreforsendelse til Nortraship, London i mars måned d.å. Han fremla ett utdrag av journalen ...

    ...

    Utdraget var tidligere blitt tilsendt Norsk Veritas' representant i New Orleans.

    Av skipets besetning er der nu bare 4 mann igjen ombord, nemlig kaptein Andersen, 1. styrmann Andreassen, 1. maskinist Samuelsen og 3. maskinist Berg. De øvrige var blitt avmønstret efter skipets ankomst til New Orleans i januar måned 1943.

    Kapteinen henholdt sig til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at haqn opholdt sig på broen da skipet blev torpedert. Der var tidligere på natten blitt torpedert 2 andre skip i samme konvoy, og kapteinen hadde derfor ikke vært i tvil om at det var en torpedo som rammet skipet kl. 2.30 a.m. Hele besetningen med undtagelse av de som hadde vakt i maskinen var på dekk, da man fryktet at skaipet vilde bli torpedert. Såvidt kapteinen kan erindre var 1. styrmann Andreassen vakthavende offiser. Der var utkikksmann på broen, men kapteinen kan ikke erindre hvem dette var. Der var 4 kanonerer ombord som alle var klar ved kanonen. Der førtes ingen lanterner og skipet var helt mørklagt. Der var ingen som hadde sett torpedoen før den rammet skipet med en voldsom eksplosjon, og der var heller ingen som hadde sett undervandsbåten som utskøt torpedoen, men der kunde ikke være noen tvil om at det var en torpedo som rammet skipet, og at den var blitt utskutt av en undervandsbåt. Der var ingen fly i nærheten. Telegrafist Nicolaysen hadde vakt ved radiostasjonen. Stasjonen fungerte ikke efter at skipet blev rammet av torpedoen. Der var ingen av besetningen som blev skadet under torpederingen. Hvad angår skipets beskadigelse henvises til journalutdraget. Full forklaring i forbindelse med torpederingen blev avgitt til British Navy i Port of Spain, og kapteinen hadde derfor ikke trodd at det det var nødvendig å avholde sjøforklaring for norsk konsul i forbindelse med torpederingen. Kapteinen kunde ikke gi oplysning om noe annet av interesse i forbindelse med torpederingen.

    ...

    ... 1. vidne, styrmann Andreassen som forklarte at det var ham som hadde ført journalen og skrevet det idag fremlagte journalutdrag. Vidnet henholdt sig til det i journalutdraget anførte og forklarte videre at det var ham som hadde vagt på broen da skipet blev torpedert. Hele besetningen blev varskodd om å holde sig på dekk kl. 12.30 da man fryktet at skipet vilde bli torpedert. Der var mørk måne og overskyet, og lett bris. Matros Ludvig Gusfre var tilrors. Der var utkikksmann som opholdt sig på broen på b.b. side, men vidnet kan ikke nu huske hvem dette var. Kanonerene var klar ved kanonen men der blev ikke avfyrt noe skudd da man ikke kunde se noe til undervandsbåten som torpederte "Vilja". Vidnet er helt overbevist om at der var en torpedo som rammet skipet og at denne var blitt utskutt av en undervandsbåt. Der var 6 eskortefartøier i konvoyen, og hvis det hadde vært et skip på overflaten som hadde angrepet "Vilja" vilde dette uten tvil ha blitt observert. Der var heller ikke noen fly å observere. Der førtes ikke noen lanterner, og skipet var helt mørklagt. Der var ingen av besetningen som kom tilskade under torpederingen, med undtagelse av at etpar mann fikk noen skrammer på leggene. Der blev ikke begått noen feil eller forsømmelse av noen ombord. Forøvrig henholdt vidnet sig til det i journalutdraget anførte og kunne ikke gi oplysning om noe annet av interesse vedrørende torpederingen.

    ...

    Fremstod 2. vidne, maskinist Samuelsen som forklarte at maskindagboken blev sendt til Nortraship, N.Y. i januar måned iår for videreforsendelse til Nortraship, London, og at der ikke forelå noe utdrag av maskindagboken i forbindelse med torpederingen. Der blev ikke skrevet noe utdrag idetheletatt av maskindagboken i forbindelse med torpederingen. Vidnet satt i forkant av underbroen ved 2.30 om natten den 13 september 1942 da han pludselig hørte en voldsom eksplosjon, og så en ildsøile i høide med mastetoppen. Han var straks på det rene med at skipet var blitt torpedert. Der var ikke noe annet å gjøre enn å komme sig akterut snarest mulig for å komme i livbåten. Skipperen hadde gitt hele besetningen ordre om å forlate skipet, da man kunne vente at der vilde komme en torpedo til. Da vidnet kom akterut på puppen viste det sig at maskinen fremdeles gikk med full fart, hvorefter vidnet gikk ned i maskinrummet og bordret hovedmaskinen og hjelpemaskinene stoppet. Grunnen til at der ikke var blitt slått stop i maskinen fra broen var den at de som opholdt sig der måtte søke skjul for splinter av jern og tre og stål som fløi over boren efter eksplosjonen. Det var 3. maskinist Berg som hadde vakt i maskinen. Dessuten var smører Steen også på vakt. Efter at maskinene var blitt stoppet gikk hele mannskapet i livbåtene. Der blev ikke begått noen feil eller forsømmelse av noen art av hverken offiserer eller mannskap. Ca. 3 timer efter at mannskapet hadde gåt i livbåtene begyndte det å lysne, og da man så at skipet fremdeles fløt blev det besluttet at man skulde gå ombord igjen. Dette var kl. 7 om morgenen. Efter at vidnet var kommet ombord igjen gikk han straks ned i maskinrummet og det viste sig at maskinene var i tilsynelatende go stand. Maskinene blev derefter startet, og arbeidet tilfredsstillende. Skipet returnerte til Port of Spain. Vidnet hadde ikke noe annet av interesse å meddele i forbindelse med torpederingen.

    ...

    Fremstod 3. vidne 3. maskinist Berg som forklarte at det var ham som hadde hatt vakt i maskinen da skipet blev torpedert den 13. september 1942. Smører Steen hadde også vakt, og opholdt sig i verkstedet. Skipet gikk for fuld fart da man ved 1/2 3 tiden om natten merket at skipet ristet voldsomt. Det artet sig som om skipet stoppet, og vidnet trodde med engang at det var blitt torpedert. Vidnet var på manøver-dørken, og ventet på ordre fra broen. Der kom ikke noen ordre fra broen, men ca. 2 minutter efter torpderingen kom maskinmester Samuelsen ned i maskinrummet og beordret maskinen stoppet. Samtidig kom smører Steen ned gjennem stokk-hullet for å sig fra om at maskinene måtte stoppes da skipet var torpedert. Maskinene blev stoppet med detsamme, hvorefter vidnet sammen med Samuelsen og Steen begav sig påvei til livbåten. Da han var kommet etpar trinn opp i leideren hørte han at telegrafen fra broen ringte og han så at telegrafen stod på "stopp". Vidnet kunde ikke gi oplysning om noe annet av interesse vedrørende torpederingen.

    ...