Sjøforklaring 1939 - 1945

Informasjonen nedenfor vedr. skip i Nortraships flåte er direkte avskrift av orginalkilden "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". Informasjonen her er fra sjøforklaringer holdt under og rett etter krigen og kan derfor avvike noe fra den øvrige kvalitetssikrede informasjonen i Krigsseilerregisteret.

Dato
13. desember 1942
Årsak
Torpedert [Den virkelige årsaken var storm, men da sjøforklaring ble holdt trodde man skipet var blitt torpedert]
Last
Fyrolje
Reiserute
Clyde River -
Mannskapsliste
Komplett
  • Referat

    Dato
    29. desember 1942
    Sted
    Torshavn
    Administrator
    Konsul Per Wendelbo

    ...

    Fremstod båtsmann Einar Halvorsen, ... Skibet avgikk fra Clyde River fredag den 11. desember om eftermiddagen. Skibet var i konvoi og var ved avgangen i enhver henseende i fullt sjødyktig stand. Lasten var fyr-olje og bestemmelsessted ukjennt.

    Båtsmann Halvorsen som av den reddede besetning er valgt til deres tillitsmann, forklarte at ingen skibsjournal var å framlegge, da journalen var midtskibs hos skibets officerer.

    Halvorsen oplyste at intet av betydning vedrørende skibet hendte inntil søndag den 13. om aftenen kl. tyve minutter over elve da han hørte en voldsom eksplosjon og forstod at skibet var blitt torpedert. Båtsmannen lå på dette tidsplunkt i sin lugar og leste fullt påklædd. Lugaren befannt sig i forkant på overbygningen akterut. Båtsmannen løp op på båtdekket ovenpå på styrbords side efter at han først hadde været inne i messen og iført sig redningsdressen. Dervar da folk igang med å fire livbåtene og to av dem blev derpå firet ned. Begge båter blev smadret og alle ombordværende fallt i sjøen, men alle med undtagelse av to, fikk tak i redningsnettene på skibssiden og klatret ombord igjen. Det var helt mørkt, med regntykke så det var umulig å se noe. Båtsmannen som ikke gikk i båtene, advarte tvertimot folkene mot å gå i båtene, og blev stående igjen og lyste med sin lommelykt vfor å hjelpe de andre. Båtsmannen begrunner sin optreden med at han var klar over at der ikke var noen umiddelbar fare på ferde efter at skibet holdt sig flytende efter torpederingen. Han var klar over at skibet var brukket i to og akterenden formodentlig på en eller anne måte vilde holde sig flytende. De to som blev borte ved denne anledning var 1ste maskinist Rolf Ugelstad ... Fyrbøter Otheim ... blev ikke sett mere. Båtsmannen kan ikke med bestemthet si hvorvidt de to forulykket eller ei, men han anser det som sandsynlig.

    Alle mann, iallt 29 (ikke medregnet de to som forulykket) som hadde opholdt sig på akterdekket da ulykken fandet sted, var nå ombord i det flytende vrak intil juleaften da to færøyske fiskeskøyter kom ut fra Vaag og reddet samtlige. Klokken var da mellem 12 ogt 1 middag.

    Ved fire anledninger var det britiske fly over vraket, første gang fredag den 18. Dette fly forsvandt og vendte ikke tilbake. "Vardefjell" hadde Norsk flagg på aktermasten og på båtdekket på siden av skottene var malt med store, tydelige bokstaver: Vardefjell. Send help. Can't steer. S.O.S. Båtsmannen er ikke i tvil om at dette fly oppfattet situasjonen da flyet gikk ned i lav høyde. Søndag den 20 kom der to fly, antagelig speiderfly som begge var nede i lav høyde og i ca. to timers tid cirklet over vraket uten dog på noen måte å forsøke å sette sig i forbindelse med de skibbrudne. Da de fløy bort slapp de to røde røkbomber, men hvad dette skulde bety var ingen ombord klar over. Båtsmannen oplyser i denne forbindelse at man ombord fra tid til annen hadde sluppet ut røkbomber, men da man stadig måtte være klar over at der kunde være tyske undervandsbåter i nærheten kunde man intet særlig foreta sig for å henlede utenverdenens opmerksomhet. Fra tid til annen om dagen skjøt man med de store skibsmaskingeværer. Tirsdag den 22. kom der et stort Sunderland-fly ved middagstiden. Flyet var nede i lav høyde og morset, men ingen var klar over hvad morse-signalene skulde bety. Flyet cirklet rundt vraket i ca. 2 timer, forsvandt derpå og kom tilbake utpå kvellen og slapp ned røde lys. Ingen kunde rett opfatte hvad meningen var, men alle håpet at hjelpen tilslutt virkelig skulde komme.

    På forespørgsel oplyser båtsmann Halvorsen at der på forreste del av skibet ialt befannt sig ti mann om hvis skjebne han intet tør uttale. Han sier at han i flere timer om natten efter torpederingen kunde se forskibet flytende, men at man senere da dagen kom intet kunde oppdage. Ombord på forskibet var der to redningsflåter og 2 livbåter, fullt utstyrt. Ennskjønt man ombord på akterskibet ved båtsmannen hadde ordnet med vakter, hadde man intet kunnet oppdage av forskib eller redningsbåter. På forskibet befannt sig:

    Skipper Ambjørnsen ..

    1ste styrmann Christian Riege ...

    2den styrmann Lervaag ...

    3die styrmann

    Stuert Fjukstad ...

    Kanoner Henry Hansen ...

    Lettmatros Walter Williams

    ...

    ... Båtsmannens forklaring blev i sin helhet opplest for de to vidner som intet særlig hadde å bemerke.

    (1. vidne) Skorstad opplyser at han hadde vakt ved kanonen og blev var en dump lyd, kjennte straks oljelukten og var klar over at skibet var blitt torpedert. Han løp ned trappen på babords side under dekk og varskodde alle mann om å komme sig på dekk. Han sa dem at båten var brukket over og at den sikkert var torpedert. Han hadde sett at forskibet hadde svinget til siden og forstod derfor hvad som var hendt.

    Han løp derpå opp på båtdekket på babords side, kappet surringene på livbåtene sammen med 2. vidne. Men da de så at forskibet dreiet over til babord, lpp de straks over på styrbords side hvor det måtte være tryggere å få livbåtene på vannet. Den aktre styrbords båt blev først firet ned, men blev smadret, hvorpå den forreste båten efter ca. 5 minutters tid blev firet ned, med mellem 15 og 20 mann ombord. Båten blev imidlertid smadret og alle mann fallt i sjøen. Maskinist Ugelstad og fyrbøter Otheim som begge var i båten, blev borte og ingen så dem mere. Livbåten var blitt fyllt av en svær skjø som var skyllet tvers over skibet fra babord side.

    (2. vidne) Finnskog hadde vakt ombord. Han var ute på dekket da torpederingen fannt sted, og fikk selv hele fjæset fullt med olje. Forøvrig henholder han sig til det som 1. vidne har opplyst. Så snart Skorstad var kommet på dekket arbeidet han sammen med denne ved livbåtene. Han var selv i livbåt nr. 2 da denne fyltes med vann, men fikk tak i redningsnettet og klatret ombord.

    Begge vidner er enige i sin lovprisning av de redningsnett som var ombord og Finnskog for sit vedkommende fremhæver at det uten tvil kukn var takket være redningsnettet at han og alle de andre kunde bjerge livet.

    ...

    Fremstod derefter som 3. vidne Anders Olai Skotheim ... 2den maskinist ombord i "Vardefjell".

    Vidnet forklarte at han hadde ført kladd til skibets maskindagbok og ha overrakte ... utskrift av denne dagbok.

    ...

    Skotheim henholdt sig til hvad der er skrevet i forannevnte utdrag og henviser til skibets 4. maskinist som hadde vakt i maskinen da torpederingen fant sted.

    ...

    Fremstod derefter som 4. og 5. vidne John Lien ... 4. maskinist ombord i "Vardefjell" samt Oddvar Andersen ... motgormann ombord i "Vardefjell".

    2. maskinistens utdrag av maskindagboken blev oplest for de to vidner.

    Lien som hadde vakt i maskinen, forteller at han kl. 23.20 merket først en kraftig risting i båten og umidelbart efterpå en litt mindre. Han ventet på ordre fra maskintelegrafen, men ingen ordre kom. Maskinen gikk for halv fart forover, men da ingen ny ordre kom, fortsattes med samme fart. Da båten begynnte å ligge mye forover, stoppet Lien motoren, gikk opp til 1ste maskinist som han traff på maskintrappen. Lien spurte hvad han skulde gjøre og fikk til svar: Gå ned igjen. Han så gjorde. Kommet ned så Lien at det begynnte å brenne i minekabeltavlen, gikk derefter opp pånytt til 1ste maskinist og ba denne om å hjelpe sig. Denne blev med ned og slo selv av bryteren. Begge blev stående ved manøverapparatet inntil efter en kort stund telegrafen forkyndte halv fart akterover. De skjønnte begge at skibet måtte være lekk da det heldet sterkt forover. Telegrafen viste steady halv fart kanskje et par minutter, men begynnte så pludselig å kime. Lien forsøkte å finne ut hvor ordrepunktet kunde ligge på skiven, men dette viste sig umulig. Han stoppet derfor motoren, tok telefonen og ringte til broen, men fikk intet svar. Lien løp da opp. Dette hadde 1ste maskinist gjort allerfede litt før. Han var inne i lugaren og hentet en skinnjakke og et livbelte og kom sig opp på båtdekket hvor alle mann holdt på å gå i livbåtene. Han skulde selv fire sig ned da han så båten bli smadret, hvorfor han blev på båtdekket.

    Oddvar Andersen har intet særlig å bemerke, men henholder sig til Liens forklaring.

    Begge vidner ønsker å fremhæve som sin overbevisning at det kun takket være det fortsatte vakthold i maskinen og den stadige manøvrering med maskinen under de 11 døgn i sjøen, var mulig å få skibet inn under land og derved redde alle mann som befannt sig ombord.

    ...

    Fremstod pånytt "Vardefjell"s 2. maskinist, Anders Olai Skotheim, som fremla avskrift av en erklæring av 26. desember 1942 fra Sognefogden for Vaag m.fl. Sogne ...

    ...

    ...