Ole Andersen Eik

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

15. mai 1919

Død

2001

Foreldre

Olalia Eik

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Ekstrand

Bosted

Langesund

Relasjon til fylke

Telemark

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Matros / Skytter
  • Ex gratia-arkivet:

    Registernummer under krigen: London 10197, N.Y. 8627.

    Nortrashipflåtens Skyttere 1941 til 1946:

    Skytter nr. 88: Eik, Ole Andersen, Født 15.5.1919 i Langesund.

    Antatt i marinen og ble utdannet til skytter i SSH Camp Norway, Lunenburg, Canada i tiden 29.8.1942 til 25.10.1942.

    Sjøforsvarets londonarkiv:

    Antatt i marinen: 17.09.1942. Nummer: 16150.

    Dimittert fra Marinekommando Østlandet: 15.01.1947.

    Sivil utdannelse: Matros.

    Herlige Langøya og glimt fra krigshistorien på Tangen, s. 119-124:

    "Ole Andersen Eik var født og oppvokst i Ekstrand. I unge år drev han fiske sammen med en onkel, men sjømannslivet lokket ham som så mange andre i de harde 30-årene. Etter et par gjesteopptredener på mindre skip mønstret han på med Thor Dahls Thorshøvdi av Sandefjord i 1937. Denne skuta var da ombygget fra hvalkokeri til tankskip. Ole var 17 år og hadde stått om bord i sammenhengende tre år da han begynte å legge ferieplaner. Men noen ferie ble det dessverre ikke på ganske mange år...

    – Fra Thorshøvdi gikk jeg over til [fryseskipet Thorstrand, og derfra til tankskipet Iselin av Oslo]. Fryseskipet gikk med flesk og mange ganger spøkte vi og sa at skuta fløt på fettet. Men bare et par turer etter at jeg hadde mønstret av sank Thorstrand, fortalte Eik. [...]

    På fire forskjellige skip hadde Ole sammenhengende ni års hyre, og det siste krigsåret opplevde han sitt livs drama i Stillehavet. Hodet ble nesten kløvd av en maskingeværkule fra et japansk fly.

    – En millimeter til, og jeg hadde vært ferdig. Kula laget en svær "grøft" tversover kraniet. Vel hjemme i Langesund gikk jeg til byens barberer og skulle klippe håret. Han stivnet og ble helt hvit i fjeset da kammen bare forsvant ned i "grøfta", fortalte Eik mens han slo latterdøren på vidt gap. [...]

    –Fortell mer om den dramatiske hendelsen i Stillehavet?

    –Dette var på slutten av krigen, jeg seilte med tankskipet [Beau] av Oslo. Vi gikk med bensin for amerikanerne på Stillehavet. De som kjenner sjøkrigshistorien vet godt at handelsfartøyene var utstyrt med kanoner. Selv seilte jeg på dekk, og i tillegg var jeg skytter. En kveld i tussmørket sto jeg på kanontårnet, og det var da det smalt. De andre lurte plutselig på hvor jeg var blitt av. Og de fant meg, liggende i køya sterkt blødende. Selv husker jeg ingenting, men jeg må ha klart å kravle meg ned i lugaren. [...]

    I tillegg til episoden med "japsekula" var han vitne til mange nervepirrende krigsopplevelser.

    – Det er mye jeg kunne fortelle. Noe av det verste var å gå videre for full fart mens andre skip gikk ned, uten mulighet til å hjelpe. Alle skipsførere hadde stående ordre om dette, for ikke selv å bli truffet. Med bensin i lasten var heller ikke brannbombene fra japseflyene akkurat å spøke med. Ved ett tilfelle så vi en slik bombe komme dalende midt imot oss. Det var ingenting vi kunne gjøre. Men vi var heldige. Bomben strøk ned langs skutesiden. Det ristet stygt, men vi klarte oss, fortalte Eik. Bensinbåter i brann og sjøfolk som ble stekt levende i flammehavet, båter med sprengstofflast som eksploderte og skip som ble torpedert i senk hører også med til hans beretninger. Vel hjemme i fedrelandet ble han ett år i Oslo, hvor han fikk jobb i personellavdelingen ved Sjøforsvarets Overkommando. Det vanket også tilbud om andre stillinger i Forsvaret, men Ole ville hjem. [...]

    Krigsveteranen framsto som et lysende eksempel på hva viljestyrken er i stand til å utrette. Han kom hjem som 95 prosent krigsinvalid, men orket ikke tanken på et stillesittende liv. Eik påtok seg hyre som losbåtfører og seilte videre i hjemlige farvann til han gikk av for aldersgrensen".

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gg

    Nortrashipflåtens Skyttere 1941 til 1946.

    Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.2. kort 51-52.

    Herlige Langøya og glimt fra krigshistorien på Tangen, av Ivar Nefstad. Porsgrunn, 2019