Birger Skjeldsøy

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

17. mai 1919

Foreldre

Lærer Gunnar og Kitty Skjeldsøy

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Barmen

Bosted

Farsund

Relasjon til fylke

Vest-Agder

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • BIRGER SKJELDSØY:

    Kilde: Risør Magasinet 2006/07

    18 år gammel reiset han til sjøs som lettmatros på lasteskipet
    "CATE B." av Farsund. Båten var i Narvik den 9.april 1940
    for å laste malm som skulle til Halifax. Der og da kom han
    opp i noen av de første krigshandlingene på sjøen i Norge
    ."Cate B" lå til ankers i havnebassenget og ventet på tur.
    Innerst lå de norske panserskipene "EIDSVOLL" og " NORGE".

    Tidlig morgenen 9.april våknet han av en kraftig kanonade.
    10 tyske destroyer samt et hvalkokeri som var utstyrt med
    store kanoner åpnet ild mot de norske panserskipene.
    "NORGE" sank først,"EIDSVOLL" etter en kort stund. 
    Flere av gastene klarte å hoppe i sjøen. Seks av
    mannskapet på "CATE B" (senket 18. april) satte en livbåt på vannet og
    plukket opp 14 mer eller mindre bevissløse og stivfrosne
    gaster. De rodde dem til kaia. Det var fjære sjø,og trappa
    hadde 30 trinn,alle islagte. Det avr et slit å få dem opp på
    brygga,det måtte to mann til å bære en gast. Samtidig med
    at de balte med å redde gastene,defilerte ca 5000 tyske
    soldater på brygga under musikk fra et tysk musikkorps.
    De ventet på den tyske konsulen, som kom i en drosje.
    Først da musikken døde hen, kunne "CATE B" få de mest
    skadde gastene inn i drosjen,som kjørte dem til Narvik
    sjukehus. Da andre fikk plass på meieriet som lå like ved
    og der ble de tatt godt hånd om med varme drikker og
    tørre klær."CATE B" mannskapet ville ut for å redde flere,
    men det ble de nektet av den tyske havnekapteinen. De fikk

    beskjed om at dersom de forsøkte på det, ville båten bli
    senket. Kaptein Birger Larsson-Fedde spurte tyskerne om
    ikke de yngste sjøguttene kunne få lov til å gå i land og
    reise hjem.Det fikk de. 10 tyske destroyere kom og la seg
    ved kaia. Cate B lå utenfor og tyskerne plasserte den
    midt i skuddlinja for tre engelske krigsskip som var på vei
    inn. En livbåt fra CATE B ble skutt i stykker, en engelsk
    destroyer senket, en skadd og den tredje "ESKIMO" kom
    seg unna. E tysk detroyer skjøt et stort hull i siden på
    CATE B,så stort at en livbåt kunne få plass i hullet. Det
    var et hell at CATE B var i ballast, slik at det gikk flere
    dager før hun sank. Mannskapet kunne gå ombord og ta
    med nødvendige ,personlige saker.Det gjennværende
    mannskapet, 20 personer fra "CATE B" gikk da i livbåtene.
    Tyskerne skjøt etter dem, styrmannen ble skadd.De rodde i
    land i Ankenes. Der hadde alle som bodde der,evakuert.
    Der var flere hytter og folkene fra "CATE B" tok i bruk den
    største med lensmannens tillastelse. Hytta var stor, og eieren
    hadde hamstret med tanke på en lang krig.Det var til stor
    hjelp for sjøfolkene. 15 april kom engelskmennene inn med
    en stor flåte,og da ble det en fryktelig kamp. Birger og en av
    styrmennene gikk opp på en høyde og fulgte hele slaget.
    10 tyske destroyer ble senket,to av dem lå ved en utstikker.
    Den ene ble truffet av en engelsk granat og eksploderte og
    tok den andre med i samme skuddet. To destroyer sank av
    en torpedo.Det var et uhyggelig sjøslag. Dagene etter
    vandret CATE B sjøfolk langs strendene.Der telte de 500
    døde tyske marinegaster, gutter i 18 - 20 års alderen.

    Engelske,franske og polske soldater kom til Ankenes,
    tyskerne skjøt mot dem. Da kulene ble altfor nærgående,
    fant "CATE B" mannskapet det best å rømme Ankenes
    og dro over fjellet til Skjolmen. De kom derfra med båt
    over Ofotfjorden til Litland og videre med lastebil til Harstad.
    Der lå en lastebåt som mannskapet hadde forlatt. " CATE B"
    folkene overtok den,bemannet den med eget mannskap.
    De fikk beskjed om å laste bensin,som var lagret i 20 liters
    kanner på ei kai i Harstad til engelske fly,over 40 som var
    stasjonert på en flyplass lenger nord. Tyske fly oppdaget
    dette. 20 mai kom flere fly,en oljetanker som lå der ble
    bombet i stykker,og den brennende olja fløt ut i sjøen. "
    De sörlandske sjørøverne" lå utenfor med 500 bensinkanner
    ombord. De valgte å hoppe i sjøen og svømme til lands
    og gikk inn i ei båtbu. Der gikk Birger inn i båtstøa,kastet
    seg ned og reddet livet. To av hans skipskamerater, fyrbøter
    Thorvald Sten Johnsen Klungeland( f.1914) og dekksgutt
    Reinert Magnus Seland( f.1919) ble drept, og noen såret,
    deriblandt hans onkel,skipper Birger Larsson-Fedde som
    fikk en splint i ryggen Birger opplevde altså to sjøslag i
    Narvik og Harstad-området. Han kom fra fredelige forhold
    på Feda,hadde aldri sett en kanon,enn mindre hørt
    kanonade. Han fortalte at det var som en film,men
    sjøslagene satt i ham i lng tid etterpå. Etter slagene i
    Harstad kom de med en lokalbåt til Svolvær,derfra med
    en skøyte med tørrfisk,hvor de lå oppå fisken i lasterommet,
    videre med kystruta fra Brønnøysund til Bergen. Der fikk han
    båtskyss til Farsund,og da var ikke turen lang til Feda.

    Opplevelsene var uhyggelige,men det tok ikke lysten fra
    ham til å bli sjømann. 1940 - 41 tok han styrmannskolen i
    Farsund,året etter skipperskolen samme sted. I 1941 ville
    han ta telegrafistskolen i Kristiansand,hadde ordnet med
    hybel,men tyskerne og nazimyndighetene kunne ikke tillate
    at norske gutter lærte telegrafi. De kunne- etter deres mening
    -lære så mye at de kunne bygge egne telegrafiapparater.

    Det var ikke uvanlig at unge sjømannskoleelever fant sin
    kvinne i Farsund. Slik også med Birger som traff sin Ruth i
    1940. Da hun ble gravid,valgte de å flytte til Farsund,hvor
    det var et godt sykehus. Der ble deres eneste barn,Kjellfrid,
    født. Og Birger bor i Farsund i dag og der har han bodd i alle
    år etter 1945.Sjøen har vært hans arbeidsplass inntil 1979.
    Da valgte skipper Birger Skjeldsøy å pensjonere seg.

    Død 2011

    Kilder

    RA/S-3545/G/Gi/L0008