Trygve Hansen (Helland)

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

23. september 1915

Foreldre

Julius og Sally Hansen

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Tranøy, Hamarøy

Relasjon til fylke

Nordland

Flåtetilhørighet

Har stillinger

Skytter / GunnerU.D.M. (Utskrevet dekksmann - marinen)

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Sjøforsvarets londonarkiv:

    Tidligere militærtjeneste: Hæren, 72 dager.

    Antatt i marinen 14. mars 1941 som utskrevet dekksmann. Nummer i marinen: 3285.

    Sjøforsvarets overkommando, utskrevet dekksmann, 14. mars 1941 til 15. mars 1941.

    Rosyth-avdeling, utskrevet dekksmann, 15. mars 1941 til 22. april 1941.

    Sjøforsvarets overkommando, utskrevet dekksmann, 30. juli 1944 til 29. september 1944.

    "Liverpool", utskrevet dekksmann, 29. september 1944 til 9. oktober 1944.

    Marinens stasjon Edinburgh, utskrevet dekksmann, 10. oktober 1944 til 15. desember 1944.

    U/base, utskrevet dekksmann, 15. desember 1944 til 17. november 1945.

    M.K.N., frem til 26. november 1945.

    Tekst av Øyvind Helland:

    "Den 4. mars 1941 gjennomførte de allierte et raid mot Lofoten, det såkalte Lofotraidet. De allierte proklamerte at nordmenn som ville være med tilbake til Skottland for å melde seg til krigstjeneste, kunne møte opp. Trygve og hans bror Sverre var den vinteren i Svolvær på fiskearbeid. Da Trygve så oppropet, dro han straks og pakket det han hadde og dro av gårde. Sverre prøvde å overtale ham til å ikke dra, uten at det nyttet. Trygve fortalte meg at under overfarten til Skottland, ble han plassert i motorrommet på en motortorpedobåt. I et forferdelig leven fra motorene oppholdt han seg under hele overfarten. Det var helt umulig å få sove. Det var flere hundre med tilbake, inkludert tyske offiserer og soldater som var tatt til fange. I Skottland ble han innrullert i den Norske Marine og gitt utdannelse som skytter.

    Det meste av tiden tjenestegjorde han på "Hval [V]", en hvalbåt som var ombygd til eskortefartøy og minesveiper. I tjenesten ble det mest konvoifart, med den risikoen det innebar. Han ble både beskutt og torpedert. Trygve ble dekorert for sin krigsinnsats. Han ble bl.a. dekorert for å ha skutt ned et tysk fly som angrep det fartøyet han var skytter på. I mai 1945 kom han til Narvik med jageren "Stord" med Skule Storheil som skipssjef. Her mønstret han av. [...]

    I Skottland traff Trygve Mary, som ble hans kone. Mary var ung enke fra Dundee. Hennes mann hadde vært
    flymannskap i Royal Air Force og omkom tidlig i krigen. Med ham hadde hun tre barn: Irene, Marilyn og Georg.
    Mary og Trygve fikk etter hvert fire barn sammen: Sally, Trygve Julius, Hans og Per. Mary fikk ved krigens slutt et ultimatum fra britiske myndigheter om at enten måtte hun reise til Norge straks, eller så var det uvisst når hun kunne få se sin mann igjen. I 1946 forlot Mary Skottland og sine to døtre og reiste med sønnen George og datteren Sally til Norge. De kom til Bergen, men på kaia ble hun frastjålet alt hun hadde av bagasje.

    På Hamarøy ble Mary med sine to barn boende sammen med sine svigerforeldre i nordlandshuset uten strøm og
    innlagt vann. Georg gikk på skolen på Helland og ble senere værende i Norge. Trygve var på Lofotfiske sammen med broren Paul, og Mary var alene sammen med sine svigerforeldre uten at de forsto hverandre helt til påske da lofotfisket var slutt. Mary kunne ikke norsk og svigerforeldrene kunne ikke engelsk. Men på andre siden av skillegjerdet bodde Petter Thomassen. Han hadde vært fem år i Amerika på laksefiske og kunne amerikansk. I situasjoner som krevde det, var han tolk, og det var ikke så sjelden i starten. I 1949 fikk Trygve jobb på jernverket i Mo i Rana. Han tok med seg familien og flyttet dit. Her jobbet han til han ble pensjonist".

    Kilder

    Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten

    Privat arkiv avgitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (Tekst av Øyvind Helland, ukjent hvor publisert).