Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon)

Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Krigsmedaljen - revers (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 397-399, 401.
"De ti norske skipene som inngikk i planen om utbruddet fra G&oslash;teborg, omfattet fem tankb&aring;ter, fire lasteskip og et hvalkokeri. Raskest var M/T B. P. Newton p&aring; 10 324 tonn, den minste, M/T Lind p&aring; 461 tonn, var langsomste. M/T Rigmor og M/T Buccaneer var litt over 6000 tonn, M/T Storsten p&aring; vel 5000 tonn. Det eldre D/S Gudvang og mer moderne D/S Charente var under 1500 tonn. St&oslash;rst og eldst var Skytteren fra 1901, 12 355 tonn, bygd for transport av kj&oslash;tt fra Argentina, senere ombygd til hvalkokeri. [...]
Veien over til Storbritannia var en b&oslash;yg for mange stridslystne ungdommer fra Norge. Sj&oslash;veien var ikke noe alle og enhver kunne gi seg i kast med. Mange tusen nordmenn tok seg over grensen til Sverige, dukket opp i Stockholm og s&oslash;kte om &aring; f&aring; dra. Flysetene sto det kamp om, de var altfor f&aring; sammenliknet med ettersp&oslash;rselen. Da ryktene begynte &aring; g&aring; om skipene som skulle forlate G&oslash;teborg, valfartet mange s&oslash;rover i Sverige. Men ventetiden falt lang. Noen av mannskapene ble m&oslash;nstret p&aring; flere m&aring;neder f&oslash;r utbruddet ble satt i verk. [...]&nbsp;
Skipene var reiseklare p&aring; tolv timers varsel ved kvarstadens opphevelse 17. mars 1942. P&aring; dette tidspunkt var det bare vanlig besetning p&aring; skipene. Ekstramannskaper ble sendt om bord i februar og mars, de siste gikk ombord 23. mars. [Operasjonsleder Sir George] Binney var under sterkt press for &aring; ta med flere hundre nordmenn som ventet p&aring; &aring; komme over til Storbritannia som ekstramannskaper. Men han m&aring;tte utvise varsomhet i henhold til leieavtalen, skipene skulle utelukkende v&aelig;re "til bruk for Hans Britiske Majestets Regjering". Binney presset antallet ekstramannskaper ned til omkring 70. Skipene hadde i tillegg om lag 20 passasjerer. [...]
Fra og med 24. mars 1942 ble alle offiserer og mannskaper, med unntak for kapteiner og stuerter, nektet landlov, fra og med 30. mars var det bare kapteinene som kunne g&aring; i land. Det ble ikke innf&oslash;rt brevsensur f&oslash;r 30. mars. Bes&oslash;k om bord var ikke tillatt. [...]
Like etter at kvarstaden ble opphevet, kom det svenske milit&aelig;rvakter og dels politi ved de fleste skip. Alle som kom og gikk m&aring;tte vise havnepass for &aring; slippe forbi.
Planene om utbrudd var kjent, i G&oslash;teborg vrimlet det av agenter som fulgte med - tyskere og svensker med tysk oppdragsgiver. Som eksempel p&aring; hvor godt kjent det forest&aring;ende var i byen, kan det nevnes at det i tobakksforretninger var lettere for nordmenn og svensker &aring; f&aring; tobakk. Ekspedit&oslash;rene pleide gjerne &aring; si noe slik: "Jas&aring;, Ni er norsk. Ni skal vel snart g&aring; nu?".
En del forberedelser kunne heller ikke skjules. Etter at kvarstaden ble opphevet, ble skipene snudd med baugen i retning ut vesterleden og flyttet til ankringsplasser og kaiplasser lenger ut i havnen. Svenske myndigheter var lite begeistret for den forest&aring;ende utbrytingen og fors&oslash;kte &aring; forhindre den, det kom flust av tyske trusler dersom de norske b&aring;tene fikk g&aring;. P&aring; den annen side var Sverige n&oslash;ytralt og m&aring;tte balansere.
En tysk bev&aelig;pnet kullb&aring;t med uniformerte matroser om bord, Ingrid Trabe, la seg rett overfor hvalkokeriet Skytteren og B. P. Newton, de to st&oslash;rste fart&oslash;yene. Svenskene fikk vite at Ingrid Trabes oppgave var &aring; f&oslash;lge etter kvarstadb&aring;tene, overv&aring;ke deres posisjon og radiotelegrafere den til de tyske patruljene som l&aring; klar i norsk og dansk farvann. Svenskene fant dette ikke i overensstemmelse med deres n&oslash;ytralitet og beordret den tyske b&aring;ten vekk". [...]
Skipene dro s&aring; ut kvelden 31. mars 1942. "Britiske etterretningskilder antok at omkring f&oslash;rti overflatefart&oslash;yer og seksti fly kunne settes inn mot kvarstadb&aring;tene. Likevel var tyskerne urolige for at b&aring;tene skulle lure seg vekk i Skagerrak, i t&aring;ke og usiktbart v&aelig;r".
Flukten ble en katastrofe, kun to skip ankom Storbritannia. To returnerte til G&oslash;teborg. Fra skipene som ble senket ble mange av de om bord arrestert av tyskerne og satt i fangenskap. Se det enkeltes skips historie for mer informasjon.
De 10 norske skip (med 471 folk ombord) i Operation Performance:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2427/" target="_blank" rel="noopener">B. P. Newton</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5091/" target="_blank" rel="noopener">Buccaneer</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5847/" target="_blank" rel="noopener">Charente</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7278/" target="_blank" rel="noopener">Dicto</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12123/" target="_blank" rel="noopener">Gudvang</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17669/" target="_blank" rel="noopener">Lind</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17781/" target="_blank" rel="noopener">Lionel</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24005/" target="_blank" rel="noopener">Rigmor</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26459/" target="_blank" rel="noopener">Skytteren</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27861/" target="_blank" rel="noopener">Storsten</a>

Gunnar Marius Haugen

Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945

Kilder

Mønstringer (1)

Reiser

Tjenestesteder (0)

Utmerkelser (1)

Krigsmedaljen

Tildelingsdato

Bilder (0)

Dokumenter (0)

Mønstringer (1)

Reiser

Utmerkelser (1)

Bilder (0)

Dokumenter (0)