Bakgrunn for krigsseileregisteret

Hva er Krigsseilerregisteret?

Krigsseilerregisterets målsetting: Et register over alle norske menn og kvinner som seilte i nøytral fart, for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip, og i alliert marine. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten registreres. Alle sjøfolkene som registreres vil gjennom Krigsseilerregisteret få en slags hjemmeside.

Hvem står bak?

Stiftelsen Arkivet er eier og ansvarlig for Krigsseilerregisteret. Etableringen av registeret har skjedd i samarbeid med Samlerhuset Norge AS og Lillesand Sjømannsforening/sjohistorie.no (med samarbeidspartnere). I tillegg er det mange frivillige bidragsytere.

Hvem er de frivillige bidragsyterne?

Thorbjørn Solberg Andersen i Lillesand sjømannsforening har kontaktansvaret overfor alle 41 sjømannsforeningene i Norge. Flere av foreningene har sagt seg villig til å bidra med dokumentasjon om krigsseilerne og i arbeidet med å registrere krigsseilere. Flere i Lillesand sjømannsforening har på frivillig basis allerede jobbet i 10-15 år med å registrere sjøfolk og skip, et register som ved prosjektets oppstart dannet hovedgrunnlagsmaterialet til Krigsseilerregisteret. Våren 2015 og høsten 2015 har frivillige fra Oslo sjømannsforening, i hovedsak ledet av Erling Isaksen, jobbet på Riksarkivet med innsamling av de to viktigste arkivene som finnes på norske og utenlandske krigsseilere i den norske uteflåten.

Hvem tok initiativ til Krigsseilerregisteret?

Samlerhuset Norge etter at Jon Michelet gikk ut på NRK Kveldsnytt og pekte på Stiftelsen Arkivet som rett institusjon til å få et nasjonalt ansvar for å dokumentere krigsseilernes historie. Samlerhuset står ansvarlig for mesteparten av finansieringen av Krigsseilerregisteret, både gjennom egne midler og via en innsamling blant sine kunder. I tillegg har Stiftelsen Arkivet investert med betydelig egne midler.

Hvorfor er det viktig å hedre krigsseilerne?

Sjøfolkenes arbeid hadde en viktig militær betydning under andre verdenskrig, samtidig som de som tjente i handelsflåtene ikke var soldater eller under militær kommando. De skulle bare gjøre den jobben de alltid hadde gjort som sjøfolk, men under mer farefulle vilkår og til dels annen motivasjon. Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var verdens største rederi. Dets betydning under krigen var avgjørende for den allierte innsatsen. Nortraships virksomhet bidro også til å sikre inntekter etter krigen, ved å sørge for å ha en delvis intakt næring i 1945.

Men innsatsen kostet dyrt. Regner vi også med tapene i hjemmeflåten, mistet 3 211 norske sjøfolk livet i krigsforlis, 764 norske skip gikk tapt. Videre omkom 953 utenlandske sjøfolk i krigsforlis i uteflåten. I tillegg mistet den norske marinen 923 av sitt mannskap. Halvparten av de norske sjøfolkene opplevde å bli torpedert under krigen, noen hele fire ganger. Å oppleve en sammenhengende og konstant mulighet for å dø var en enorm påkjenning som fikk langvarige konsekvenser for mange.

Overgangen fra krig til fred ble vanskelig for mange. Noen krigsseilere endte som alkoholiserte hjemløse, med lite hjelp å få fra samfunnet. Andre slet med både fysiske og psykiske skader fra krigstiden, mens forbausende mange klarte seg også bra.

Finnes det informasjon om krigsseilerne som dere velger å ekskludere? Hvorfor gjør dere det?

Vi følger reglene i Personopplysningsloven og registrerer for eksempel ikke helseopplysninger eller andre sensitive personopplysninger i Krigsseilerregisteret.

Vi er i nært samarbeid med Riksarkivet for å sikre at personvernet blir ivaretatt på best mulig måte. Nesten alle krigsseilerprofiler i Krigsseilerregisteret vil få arkivmateriale fra Riksarkivet som hovedgrunnlags-materiale. Vi kan da presentere pålitelig informasjon om generelle biografiske opplysninger, av og påmønstringer og utmerkelser basert på dette arkivmaterialet. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om enkelte krigsseilere, så må man ta kontakt med Riksarkivet.

Hva var en krigsseiler, og hvordan definerer dere dette?

Historisk sett har det variert hvilke grupper som har blitt regnet for å være krigsseilere. Begrepet krigsseiler brukes i dag normalt i beskrivelsen av norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under første og/eller andre verdenskrig. Krigsseilerregisteret skal i første omgang kun være et register over sjøfolk fra andre verdenskrig. I registeret er det lagt en bred definisjon av begrepet krigsseiler til grunn, hvor følgende grupper av sjøfolk er inkludert: De som seilte i den norske handelsflåten 1939-1945, altså mens Norge var nøytral 1939-1940, for Nortraship i den norske uteflåten og i hjemmeflåten i tysk-okkuperte Norge 1940-1945. Videre inkluderes nordmenn i norsk og alliert marine, samt de som seilte på allierte og nøytrale handelsskip i perioden 1939-1945. I tillegg skal også utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten føres inn i registeret.

Hva var hjemmeflåten, uteflåten, alliert tjeneste og Nortraship?

Fram til krigsutbruddet 9. april 1940 var det ikke like klare skiller mellom uteflåten og hjemmeflåten, selv om det var mange som hadde tjeneste på skip som aldri seilte på norske havner. Med den tyske okkupasjonen kom skillet som førte til at det store flertallet av norske sjøfolk seilte på skip kontrollert av London-regjeringen og de allierte gjennom statsrederiet Nortraship. Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) administrerte den store norske handelsflåten som befant seg utenfor de tyskokkuperte områdene. Flåten til Nortraship besto i 1940 av ca. 1000 skip. De som hadde hyre på skip i tysk-kontrollerte områder kom i hjemmeflåten og seilte langs norskekysten eller til kontinentet. Dette var en tjeneste som kunne medføre store farer på linje med uteseilerne. Mange norske sjøfolk seilte også på utenlandske skip under krigen, både for allierte og nøytrale nasjoner.