Torpedert

Alliert havn

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 168-170.
"Tysklands erobring av Nederland og Belgia tok bare noen dager. 13. mai flyktet den nederlandske regjeringen til London, 14. mai kapitulerte landet. Belgias konge Leopold&nbsp; overga seg betingelsesl&oslash;st 28. mai. Da befant den belgiske regjering seg alt i eksil i Paris, og selv om regjeringen tok sterkt avstand fra kongens beslutning, kunne intet gj&oslash;res, den belgiske h&aelig;ren eksisterte ikke lenger.
Slaget om Frankrike begynte 5. juni, og 22. juni ble v&aring;penstillstandsavtale undertegnet. I l&oslash;pet av seks uker var de allierte milit&aelig;re styrker i Vest-Europa blitt spredt og forfulgt med en voldsom tysk slagkraft, som bare kan sidestilles med Napoleons i forrige &aring;rhundre.
Den norske handelsfl&aring;ten ble umiddelbart virvlet inn i kj&oslash;lvannet av den tyske offensiven. Mange norske skip seilte i fransk charter og l&aring; i kanalhavnene mens tyskerne rykket fram. Britisk marine forberedte en planmessig tilbaketrekning av skipsfarten i de truede havnene. Storparten av den allierte handelsfl&aring;ten kom seg unna. Men p&aring; vei vekk fra de nye tysk-erobrede omr&aring;dene brakte flere norske skip med seg et stort antall sivile og soldater. Det myldret av fortvilte flyktninger med bare ett &oslash;nske: &aring; komme seg vekk fra de s&oslash;nderskutte byene og den tyske fremmarsjen.
12. mai ble Antwerpen evakuert. D/S Evanger og D/T Madrono sto ut av roveret sammen med 24 andre allierte skip, fulgt av 50 slepeb&aring;ter, mens tyske fly angrep med bomber og mitralj&oslash;ser. Madrono hadde 50 flyktninger om bord og var etter mange vansker siste b&aring;t ut fra Antwerpen.
Under den tyske offensiven i Calais ble D/S Leka liggende uten &aring; slippe ut av sluseporten og uten penger eller proviant. Bombingen av Calais spredte angst blant b&aring;de milit&aelig;re og sivile. 22. mai lyktes det skipsf&oslash;rer Frithjof Utne p&aring; Leka &aring; f&aring; utseilingstillatelse fra en major i en britiske bataljon som ble landsatt denne dagen for &aring; holde Calais. Majoren ba Utne ta med flest mulig sivile, helst kvinner og barn. Det br&oslash;t ut kaos og panikk i kaiomr&aring;det. En fransk bataljon p&aring; 800 mann fors&oslash;kte &aring; flykte med Leka. Men Utne og besetningen hans skj&oslash;v de milit&aelig;re ned landgangen igjen. Den skrekkslagne menneskemassen sl&aring;ss om &aring; f&aring; komme om bord, menn trengte seg foran kvinner og barn. Men Leka lyktes til sist &aring; forlate Calais som det siste handelsskip, med 1125 sivile flyktninger om bord. Etter mange viderverdigheter, motstridende ordrer og mangel p&aring; mat og drikke, ble flyktningene satt i land i Southampton. Ogs&aring; D/S Lysaker V kom seg ut fra Calais tidligere p&aring; dagen 22. mai, med dekket proppfullt av 750 soldater og flyktninger".
Evakueringen av Dunkirk var evakueringen av allierte soldater fra strender og havner ved Dunkirk i Nord-Frankrike mellom 26. mai og 4. juni 1940. Evakueringen ble igangsatt etter store mengder belgiske, britiske og franske tropper ble avsk&aring;ret og omringet av tyske tropper under det seks uker lange slaget om Frankrike. P&aring; den f&oslash;rste dagen, 26. mai, ble 7669 allierte soldater evakuert. Ved slutten av den &aring;ttende dagen hadde 338 226 soldater blitt reddet av en raskt samlet fl&aring;te p&aring; over 800 fart&oslash;y.
De norske skip som deltok i evakueringene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9095/" target="_blank" rel="noopener">Evanger</a>. Antwerpen.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18415/" target="_blank" rel="noopener">Madrono</a>. Antwerpen. 50 flyktninger.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17497/" target="_blank" rel="noopener">Leka</a>. Calais. 1125 sivile flyktninger om bord.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18271/" target="_blank" rel="noopener">Lysaker V</a>. Calais. 750 soldater og flyktninger.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14011/" target="_blank" rel="noopener">Hird</a>. Dunkirk. Oppholdt seg der fra 9. til 28. mai 1940 og opplevde et sammenhengende tysk bomberegn over byen og havnen. Dro ut med 1450 britiske soldater, 45 britiske s&aring;rede, 2000 franske soldater og sivile flyktninger om bord. Hird assisterte i l&oslash;pet av natten og neste dag en synkeferdig britisk jager og reddet skibbrudne p&aring; fl&aring;ter og vrakgods i Kanalen. Hird n&aring;dde Cherbourg 30. mai, og troppene gikk i land.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26727/" target="_blank" rel="noopener">Solhavn</a>. Dunkirk.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24091/" target="_blank" rel="noopener">Ringulv</a>. [Kaptein] Thv. Messel l&aring; i Le Havre da evakueringen ble satt i gang [13. juni etter tunge flyangrep mot byen og havnen]. De franske myndigheter anmodet kaptein Messel om &aring; hjelpe til med &aring; bringe i sikkerhet de mangle flyktninger som hadde str&oslash;mmet til byen. Messel stuet ombord nesten 1500 personer og fraktet dem til Brest, hvoretter Ringulv, som seilte under fransk charter, fortsatte til Casablanca der skipet ankom 14. juni".&nbsp;(Hegland, bind 1, s. 40)
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27093/" target="_blank" rel="noopener">Spes</a>. "Siste skip fra Sete var D/S Spes, kaptein Sten Bustvik, med elleve flyktninger til England".(Hegland, bind 1, s. 41)
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/4169" target="_blank" rel="noopener">Boreas</a>. Operation Aerial.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/26005" target="_blank" rel="noopener">Sirehei</a>. Operation Aerial.
Skip som ikke deltok, men med livb&aring;ter som deltok:
"Kaptein Henry Bj&oslash;nnes p&aring; M/S Tungsha forteller at da skipet l&aring; i London i denne tiden, ble alle fem livb&aring;ter ombord rekvirert og slept over til Dunkirk sammen med hundrevis andre for &aring; delta i evakueringen. Tre av b&aring;tene kom tilbake. I to av dem vitnet kulehull om hva de hadde v&aelig;rt med p&aring;." (Hegland, bind 1, s. 39)
Andre kilder brukt:
Brev Per Wiberg til Guri Hjeltnes, 28.7.2005, Guri Hjeltnes&rsquo; arkiv, NSK/ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Trygve Ludvig Larsen

Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945

Kilder

Mønstringer (5)

Reiser

Tjenestesteder (0)

Utmerkelser (0)

Bilder (0)

Dokumenter (0)

Mønstringer (5)

Reiser

Utmerkelser (0)

Bilder (0)

Dokumenter (0)