Wilfred Aleksander Larsen

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 17698, NY 26969.

Internert og i fangenskap den 22. juni 1940 i Dakar med M/S SALTA. Rømte med livbåt fra Dakar til Bathurst i Gambia.

Fangenskapslønn utbetalt for 13 måneder.

Vi menn, uke 48, 24. november 2014, s. 9-12:

Vedrørende torpedering av PAN NORWAY: "I messa sitter Wilfred Larsen (19), nypåmønstret fra Norge og ordner med frimerkene sine fordi han har frivakt. Akkurat da Wilfred slår frimerkealbumet sammen og ser på klokken som viser halv ni, rister skipet så voldsomt at den nypåmønstrede 19-åringen holder på å falle av krakken. Gjennom koøyet ser han lysglimt utenfor. Smellene som følger er øredøvende. Han skimter også en tysk ubåt i det mørke havet.

Det høres høye rop om bord på "Pan Norway". Ordrer gis mens et skarpt, flammende lys fra ubåten plutselig blender ham. Tyskerne sender skudd på skudd inn i skipet, som skaker og rister, mens den gamle kanonen på dekk skyter tappert fra seg og får inn en treffer. Oljetankeren blir likevel et lett bytte for den tyske ulven.

Så kommer en person løpende oppe fra dekk og melder at kaptein Bakke har gått fra borde i en livbåt etter først å ha signalisert til ubåten om å stoppe skytingen. Det norske skipet blir evakuert. Alle skal i livbåtene.

Alt brenner på dekk. I kaoset bommer Wilfred på livbåten og faller ned langs skipssiden og i det iskalde vannet. Som et fjell kommer ubåten mot ham mens han forsøker å holde seg flytende i bølgene. - Jeg er 19 år og tenker at det er altfor tidlig å dø, minnes han senere. Wilfred vurderer å la havet ta seg da ubåten er rett fremfor ham i mørket. Hvorfor skyter ikke djevelen? Undrer han. Så skjer noe som kommer til å brenne seg fast i hukommelsen. En stemme på tysk og deretter på engelsk sier:

- Dere som ligger i havet vil bli tatt opp på dekket til U-123. Vi firer nå ned et nett - kom dere opp i det. Hold ut, nettet kommer nå ... et nøytralt skip er i nærheten, og dere vil bli tatt om bord der og satt i land i en nøytral havn.

Wilfred tror ikke sine egne ører. Den tyske kommandørens stemme er rolig, nesten vennlig. Ordene er uvirkelige, for stemmen sier at han vil redde dem. "Pan Norway" står nå loddrett i havet for så å forsvinne i dypet. 19-åringen skimter ubåtnettet som flyter i havet og ser at skipskameratene forsøker å komme seg opp. Wilfred mister bevisstheten flere ganger, men noen fisker ham opp".

[...] Wilfred Larsen døde i 1993, 70 år gammel. De siste årene av livet hadde han æresbolig i Konvoibyen for krigsseilere i Risør.