Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon)

Krigsmedaljen med 3 stjerner (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon). Copyright: Nordsjøfartmuseet i Telavåg

Krigsmedaljen (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Krigsmedaljen - revers (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Haakon VIIs Frihetsmedalje - avers (illustrasjon) . Copyright: Håvard Madsbakken, Forsvarets museer

Haakon VIIs Frihetsmedalje (illustrasjon) . Copyright: Derek M. Schei

Baltimore, MD, USA

New York, NY, USA

Mobile, Alabama, USA

Boston, Massachusetts, USA

Liverpool, Lancashire, England

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 305, 307-311:
"Da britene trakk seg tilbake fra den europeiske middelhavskysten, l&aring; Malta tilbake, viktigere enn noensinne.
Den lille &oslash;ya befant seg midt i aksemaktenes transportlinje mellom Italia og Nord-Afrika. Malta var den viktigste trussel mot forsyningskonvoiene til Rommel og hans Afrika-korps. &Oslash;ya hadde flere flyplasser og var eneste britiske havn mellom Gibraltar og Alexandria. Om Malta falt, ville aksemaktene erobre det totale herred&oslash;mme - ha fordeler p&aring; havet og f&aring; absolutt luftherred&oslash;mme over det sentrale Middelhavet.
Olje, proviant og krigsmateriell m&aring;tte fram om malteserne og garnisonen skulle klare seg. Avstanden fra n&aelig;rmeste britiske base var 1600 km og gjorde &oslash;ya vanskelig b&aring;de &aring; forsyne og forsvare. Etter Luftwaffes ankomst til Sicilia i januar 1941, ble flyraidene intensivert fram til og med april.
Rett over nytt&aring;r 1941 br&oslash;t en hurtig&nbsp; forsyningskonvoi fra Gibraltar og to fra Alexandria igjennom og n&aring;dde fram til Malta. Alvorlige tap blant eskorten fortalte at Malta-konvoiene kom til &aring; bli st&oslash;rre sj&oslash;milit&aelig;re operasjoner. I tredje uke av mars n&aring;dde neste konvoi fram. Vel framme i havnen ble de angrepet av fly som senket to skip. Sv&aelig;rt lite av forsyningene ble losset.
F&oslash;rste uke i mai 1941 stevnet to nye konvoier mot Malta. Den ene konvoien n&aring;dde fram, men ett skip l&oslash;p p&aring; en mine og sank. I den andre konvoien seilte seks skip, hvorav fire norske, M/T H&oslash;egh Hood, M/T Sven&oslash;r, M/T Talabot, M/T Thermopyl&aelig;, samt danske M/S Amerika og britiske M/S Settler.
Lasten besto av krigsmateriell av alle slag, ammunisjon, h&oslash;yeksplosiver, proviant. Ved avgangen fra Alexandria 6. mai var det elendig sikt p&aring; grunn av sandstorm. Denne konvoien med kodenavn MW 1, var eskortert av admiral Cunninghams styrker.
Dessuten hadde hvert skip 20-30 mann ekstra for &aring; betjene kanoner og maskingev&aelig;rer. F&oslash;rst etter to dager dukket tyske fly opp, men v&aelig;rforbeholdene gjorde at konvoien n&aring;dde fram i god behold 9. mai. En stor menneskemengde sto samlet p&aring; land da skipene fra de to konvoiene ett etter ett ble f&oslash;rt inn i La Vallettas havn, Grand Harbour, p&aring; Malta. Innl&oslash;pet var trangt og sperret av vrak. Hurra-ropet gjallet, malteserne visste &aring; sette pris p&aring; skipene som under stor fare brakte hardt tiltrengte forsyninger fram.
Ikke f&oslash;r skipene hadde fort&oslash;yd, gikk flyalarmen. Besetningene fikk s&oslash;ke ly i tilfluktsrom i et fjell av sandstein like ved. Her holdt de til under alle flyangrep i de tre m&aring;nedene som fulgte. Brenselsoljen fra H&oslash;egh Hood og Sven&oslash;r kom godt med, de to lastene sikret lagerbeholdningen. Ogs&aring; de andre skipene ble losset fort. Det skulle g&aring; lang tid f&oslash;r nye konvoier seilte til Malta. Fiendtlige fly l&aring; tett i tett over havet utenfor Malta.
De norske innestengte skipene ble kamuflert med r&oslash;de og hvite diagonale striper - lik italienske krigsskip. Lokalbefolkningen viste nordmennene stor sympati. Da kaptein Bjarne Kristiansen p&aring; Talabot d&oslash;de av heteslag, fulgte en stor folkemengde den norske sj&oslash;mannen til graven.
Det var stort behov for tankskipene&nbsp;H&oslash;egh Hood og Sven&oslash;r, og Admiralty ville pr&oslash;ve &aring; f&aring; skipene ut n&aring;r beskyttelsen var sterk nok. Det skjedde under Operasjon Substance. Admiral Somervilles fl&aring;te ble forsterket med slagskipet Nelson og tre kryssere. Man h&aring;pet &aring; avlede oppmerksomheten fra den planlagte konvoien fra Malta. 21. juli 1941 forlot en konvoi p&aring; seks skip Gibraltar, med 70 000 tonn krigsmateriell og 4000 soldater. To dager senere fikk skipene p&aring; Malta ordre om &aring; seile.
De seks skipene i Grand Harbour avgikk to og to, med italiensk flagg, helt uten eskorte. Det gikk som planlagt, fienden konsentrerte seg om slagfl&aring;tene i vest og &oslash;st. Konvoien til Malta n&aring;dde fram 24. juli, med ett skadet skip.
F&oslash;rst neste dag ble den vestg&aring;ende konvoien oppdaget. I to omganger fors&oslash;kte fly &aring; treffe skipene med torpedoer og bomber, uten &aring; treffe. Om kvelden sirklet et torpedofly seg inn mot&nbsp;H&oslash;egh Hood&nbsp;og traff forut i en tank, skipet fl&oslash;t med et stort hull i skipssiden, skottene holdt, og maskinen gikk. 27. juli n&aring;dde Oslo-skipet Gibraltar, etter de &oslash;vrige i konvoien. Hullet ble tettet med en skipsside laget av spant, hud og garnering som ble boltet p&aring; plass.
Operasjon Substance var en av de farligste reiser norske skip deltok p&aring; under siste verdenskrig. Resultatet var fabelaktig. Flyene som opererte ut fra hangarskipet Ark Royal bidro til dette, og eskorten gjorde en stor innsats. Dessuten - uten det admiral Cunningham omtalte som handelsskipenes "steadfast and resolute behaviour" ville operasjonen ikke latt seg gjennomf&oslash;re.
De seks skipene, norske H&oslash;egh Hood, Sven&oslash;r, Thermopyl&aelig; og Talabot,&nbsp;danske Amerika og britiske Settler ble de eneste som seilte gjennom hele Middelhavet fra Alexandria til Gibraltar p&aring; et tidspunkt da dette ble betraktet som umulig, ja en d&oslash;dsferd. [...]
Situasjonen p&aring; Malta i mars 1942 var s&aring; fortvilet at en ny konvoi m&aring;tte fors&oslash;ke &aring; tvinge seg fram til middelhavs&oslash;ya. Fire skip ble valgt ut til denne ber&oslash;mte konvoien, MW 10, de tre britiske M/S Breconshire, M/S Clan Campbell, M/S Pampas, og norske M/S Talabot. [...]
Bare&nbsp;Talabot og Pampas n&aring;dde inn til Grand Harbour, om morgenen 23. mars, og m&oslash;tte maltesernes hjertelige hyllest. De to andre skipene n&aring;dde aldri fram. Clan Campbell ble senket, mens Breconshire ble truffet og liggende som vrak.
Under lossingen de p&aring;f&oslash;lgende dager kom et av krigens verste flyangrep p&aring; Malta, og b&aring;de Pampas og Talabot ble truffet 26. mars. Ilden spredte seg om bord, det var vanskelig &aring; drive redningsarbeid under de ustanselige bombeangrepene. Midtskipet p&aring; Talabot var s&aring; r&oslash;dgl&oslash;dende at det freste under skos&aring;lene. Kaptein Albert Toft fikk skutt hull i skipssiden, slik at den farlige og lett antennelige lasten i forskipet kom under vann. Eksplosjonsfaren var dermed over for de n&aelig;rmeste nabolagene i La Valetta, som var evakuert, og det norske skipet erkl&aelig;rt totalhavarert. De aller siste som gikk fra borde, var salongpiken Margit Johnsen med en forskremt skipskatt trykket mot brystet og Kaptein Albert Toft. Talabots besetning ble et par dager senere f&oslash;rt til Storbritannia med en britiske krysser. Dessverre n&aring;dde bare en femtedel av de 26 000 tonn last som konvoi MW 10 f&oslash;rte, fram". [...]
I august 1942 sto et voldsomt konvoislag, Operasjon Pedestal, som forhindret at befolkningen ble utsultet og at &oslash;ya m&aring;tte overgi seg. M/T <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12672/" target="_blank" rel="noopener">Hallanger</a> deltok i denne operasjonen som bunkringsskip for de britiske marinefart&oslash;yene.
Da presset mot Malta lettet h&oslash;sten 1942, falt det sammen med en radikal forbedring av situasjonen i Nord-Afrika, etter slaget om El Alamein. Da aksemaktene var presset inne mellom den 8. arme i &oslash;st og amerikanske styrker i Marokko, ble de fiendtlige flyplasser overtatt. Dermed kunne Malta igjen v&aelig;re en fremskutt base for allierte stridskrefter, og &oslash;ya spilte en viktig rolle under invasjonen av Italia i 1943".
De 4 norske skip i Maltakonvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14523/" target="_blank" rel="noopener">H&oslash;egh Hood</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28377/" target="_blank" rel="noopener">Sven&oslash;r</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28763/" target="_blank" rel="noopener">Talabot</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29439/" target="_blank" rel="noopener">Thermopyl&aelig;</a>

Lars Sofus Lauritzen

Var med på følgende historiske hendelser 1939-1945

Kilder

Mønstringer (4)

Reiser

Tjenestesteder (0)

Utmerkelser (2)

Krigsmedaljen

Tildelingsdato

Begrunnelse

Haakon VIIs Frihetsmedalje

Tildelingsdato

Bilder (0)

Dokumenter (0)

Mønstringer (4)

Reiser

Utmerkelser (2)

Bilder (0)

Dokumenter (0)