Sigurd Mathias Bjelland

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 6109, NY 5999.

Begynte sin sjømannskariere om bord på seilskipene:
D/S NORLANDS av Tønsberg. Rederiet Alf Monsen.
D/S KRONSTAD av Arendal. Rederiet Bendix J. Grefstad.
Bark PLUS av Lillesand. Rederiet Henrik Hansen, Kokkenes Lillesand.
D/S WEGADESK av Sandefjord. Rederiet A.F. Klaveness, Sandefjord.

10.3.1917 - Styrmannseksamen.
11.5.1918 - Styrmannssertifikat for dampskib.

Mens han tok styrmannsskolen i Lillesand var han sammen med de seks andre elevene der med på å ta Hjalmar Knudsens vel 1800 tonns fullrigger YOLA som førtes av Severin Sangereid til Odense hvor den skulle losse en last mais fra Sør Amerike. P.g.a. krigstrussel så søkte YOLA nødhavn i hjembyen på reisen fra Sør Amerika til Odense.

D/S PROMINENT av Haugesund. 1919. Wrangels rederi, Haugesund.
D/S STANJA av Haugesund. Wrangels rederi, Haugesund.
D/S STALHEIM av Haugesund. Wrangels rederi, Haugesund.
D/S STANDARD av Haugesund. Wrangels rederi, Haugesund.
D/S STANFORD av Haugesund. Wrangels rederi, Haugesund.

23.6.1923 - Skipsførereksamen.
8.10.1932 - Skipsførersertifikat for dampskib.

Etter skipsførereksamen seilte han hos I.A. Langfeldts rederi til han ble pensjonist.

Inn i 2. verdenskrig med:
D/S SIREHEI av Kristiansand. Langfeldts rederi. Inn i krigen og om bord  frem til invasjonen i Normandie juni 1944.
D/S HEIMGAR av Bergen. Claus Stamers rederi. Var om bord fra 1944 til 1946.

Skip og menn:

D/S SIREHEI tilhørende A.I.Langfeldt & Co. I Kristiansand og ført av Sigurd Bjelland, losset  stykkgods i Le Havre. Derfra var det meningen å ta flyktninger med til England, men det ble oppgitt på grunn av at skipet ikke hadde minekabel, og SIREHEI lastet i stedet militærutstyr. I det skipet skulle gå ut, ble et fartøy senket i innløpet, slik at SIREHEI måtte vente i 8 døgn. SIREHEI ble deretter pårent av en lekter, fikk baugskader og måtte reparere i 7 døgn før det endelig kunne gå over til Southampton.

Den 9. juni 1940 gikk skipet fra Barry med kull for St. Nazaire, hvor det fikk beskjed om å avvente nærmere ordre. Havnemyndighetene tok i land alle papirer vedrørende skip og last. Man forstod snart om bord på SIREHEI at det foregikk alminnelig evakuering av britiske styrker og krigsmateriell. Troppeskip ankom stadig og avgikk full lastet, alt mens tyske fly bombet havnen og kastet magnetiske miner i farvannet.

Under et flyangrep om ettermiddagen den 17. juni var man vitne til at Cunardlinjens RMS LANCASTRIA med omkring 5000 flyktninger om bord og klar for avgang ble truffet. En bombe falt på forskipet og en annen gikk ned i forreste skorstein. Store røkmengder veltet ut, og skipet fikk snart slagside til babord og sank med baugen først. I alt 2823 mennesker på LANCASTRIA omkom.  Et engelsk troppetransportskip og et engelsk lasteskip med ammunisjon ble også truffet, sistnevnte ble forlatt, men besetningen rodde om bord igjen da intet hendte.

Det begynte å bli kaos over alt. Kapteinen på SIREHEI hadde ingen ordre fått, men besluttet-etter skipsråd-den 18. juni å komme seg over til England. Han var fult klar over risikoen, og det var den vanskeligste beslutning han noen gang hadde tatt. SIREHEI kom over til Falmouth hvor det ble innregistrert som det 184. flyktningeskip fra Frankrike i løpet av de siste dagene.

På side 175 og 176 i samme bok er Sigurd Bjelland referert til da de med SIREHEI i 1941 hentet last i Brasil:

Flere rapporter fra skipsførere i farten på Mellom og Syd Amerika, gir uttrykk om tysk spionvirksomhet. Kaptein Sigurd Bjelland på D/S SIREHEI ante ved anløp av Brasil at interessen for skipet var noe anderledes enn den burde være, og iakttok straks den ytterste påpasselighet. Det kan ikke være  tvil om at kapteinens mistanke var berettiget, for kommet til sjøs ble SIREHEI anropt fra havnen. Kaptein Bjelland var fult klar over at eventuelt svar var det samme som at ubåtene fikk peilet skipet inn, og radioen på SIREHEI forble derfor taus.

Lillesandsposten 5. mai 1995. Frigjøringsjubileet:

Deltok i invasjonen i Normandie.

Lillesandskapteinen Sigurd Bjelland (født 1987) seilte ute under hele krigen som kaptein i den norske handelsflåten og opplevde mye. Han deltok også under den allierte invasjonen i Normandie 6.juni 1944, da ble skipet han førte det meste av krigen D/S SIREHEI 6700 brt . Tilhørende A. I . Langfeldts  rederi & Co. Kristiansand, senket for å lage en kunstig havn for invasjonsstyrkene.

Sigurd Mathias Bjelland begynte å seile som kaptein i 1936, for Langfeldt  rederi i Kristiansand. Først med D/S SIRENES på 8600 brt., før han fikk ansvaret for D/S SIREHEI.

En rekke allierte skip ble senket, av de allierte for å lage en kunstig havn der hvor man skulle gå i land i Normandie, forteller kaptein Daniel Danielsen, som har vært primus motor for utstillingen "Handelsflåten i krig" som presenteres i Sjømannsforeningen  under frigjøringsjubileet .

Kysten her var langgrunn, og med store bølger, der fant man å måtte senke en hel del skip inne på grunnen for å lage en bølgebryter som de allierte kunne gå i land i le av, forklarer Danielsen.

Alle Handelsfartøyene som ble brukt, ble evakuert for sitt opprinnelige mannskap, men kaptein Sigurd Bjelland insisterte på å følge sitt skip helt inn til siste stopp, og slik ble det forteller Danielsen.

I boken "Norges skipsførere" forteller Bjelland selv; "Under  siste verdenskrig, juni 1940 mens jeg førte D/S SIREHEI var jeg vitne til den engelske troppetransporten S/S RMS LANCASTRIA ble senket av tyske bombefly på reden av St. Nazaire. Det sies at over 2000 mann satte livet til den gang. Var likeledes med på invasjonen i Normandie ved Arromanches på D-dagen, hvor vi senket D/S SIREHEI sammen med 60 andre skip for å gjøre nytte som breakwater for invasjonsflåten".

Far snakket lite om det som skjedde under krigen, men noe fikk jeg lokket ut av ham, forteller sønnen Sverre, som i dag bor i Skuggevik . Etter de dramatiske døgnene i Normandie dro kaptein Bjelland over Atlanteren med et alliert skip, og her var det flere ganger virkelig nær på etter angrep fra tyskerne, forteller Sverre. Men Sigurd Bjelland kom seg i sikkerhet, og seilte senere under krigen med M/S HEIMGAR av Bergen.

Skip og menn:

Før invasjonen var det bestemt at D/S LYNGHAUG og D/S SIREHEI sammen med Nortraships "Norjerv " skulle senkes for å gjøre tjeneste som molo på Invasjonskysten. Kaptein Sigurd Bjelland på SIREHEI fikk beskjed om at skipet skulle gå under britisk flagg og med britisk besetning. Bjelland beklaget at man ikke fikk være med, og etter inntrengende henstilling ble det til at alle unntatt den underordnede dekksbesetning fikk stå om bord.

Alt overflødig utstyr ble tatt i land, det ble kuttet store åpninger i alle vanntette skott, og skipet ble forsynt med 1200 tonn sten og sand. " Sirehei "  ble deretter sendt til Oban hvor det ble samlet 60 lasteskip og 5 krigsskip. Kaptein Bjelland fikk sine ordre den 30.mai, og konvoien gikk dagen etter. "Sirehei " ankret utfor kysten av Arromanches , "hvor vi fikk se hele invasjonen fra orkesterplass", fortalte Bjelland. Det ble manøvrert på plass og senket hvor det skulle, sammen med "Lyngshaug ". Admiral Sir Bertram Ramsay  ga uforbeholden ros til de norske besetningene for den måten de mestret sine oppgaver på. Etter to år på bunnen ble "Sirehei " hevet, midlertidig tettet og slept til Newcastle for reparasjon, men strandet under innseilingen og ble deretter oppgitt.

I følge  boken Nortraships flåte bind 2 side 349 så kom de to norske skipene D/S "Sirehei" og D/S "Lyngshaug" i første pulje til Normandie dagen etter ilandstigningen. Sammen med andre skip kom de på plass parallelt med stranden, sprengladningene i bunnen ble detonert og skipene falt til ro på sandbunnen baug i hekk og med øverste plategang over vann. Innenfor denne skipsrekken kunne amfibiebiler og de mindre landgangsfarkostene operere i noenlunde smult farvann. Totalt 50 norske skip var med på denne operasjonen.

Sigurd Bjelland forteller i sjømannsforeningen at de med D/S SIREHEI var vitne til torpederingen av D/S TROLLA i  konvoi og  ON122 og  D/S INGER ELISABETH

Nortraships flåte bind 2:

Utmerkelser tildelt Sigurd Bjelland.
Frihetsmedaljen.

Olav V, Norges konge- kunngjør At vi har gitt Haakon VII Frihetsmedalje

Til
Sigurd Mathias Bjelland

For Særlig lang og innsatsfylt Tjeneste på norske og / eller allierte Handelsskip under Verdenskrigen 1939-45- Og dermed ydet Norges sak stor tjeneste.

Oslo 22. april 1988.

Notrashipsflåten del 2:

D/S SIREHEI og D/S LYNGHAUG kom i første pulje til Normandie dagen etter landstigningen. Sammen med andre skip kom de på plass parallelt med stranden, sprengladningene i bunnen ble detonert og skipene falt ril ro på. Sandbunnen baug i hekk og med øverste plategang over vann. Innenfor ene skipsrekken kunne amfibiebiler og de mindre landgangsfarkostene operere i noenlunde smult vann.

Fartsid fra sjømannsruller v/ Morten Edvardsen

D/S Norlands Lillesand 28.04.1913 kokk- og messegutt
Bjørneborg, Finland 22.08.1914
D/S Kronstad København 11.01.1915 lettmatros LeHavre 29.07.1915
Plus (seil) LeHavre 30.07.1915 LeHavre 05.02.1916
D/S Wegadesk LeHavre 05.02.1916 Newcastle 06.08.1916
Elev styrm. skole Lillesand xx.xx.1917
Yola (seil) Lillesand 26.06.1917 matros Odense 26.07.1917
D/S Lillefjord - 12.09.1917 (kystfart) 05.05.1918
styrmannseksamen Lillesand 10.03.1917
styrmannssertifikat 11.05.1918
D/S Lillefjord Kristiania 18.05.1918 Kristiania 27.06.1918
D/S Prominent Kristiania 22.05.1919 2.styrmann Østersjøen xx.xx.1923
D/S Romulus ? ? ”
D/S Stanja ? ? ” Stillehavet
Skipsførereksamen Lillesand 23.06.1923 ”
D/S Pronto 28.07.1923 ” Fredrikstad 24.08.1928 ?
D/S Stalheim Oslo 29.07.1928 ” San Pedro 26.02.1931
D/S Stanford Oslo 29.09.1928 ? ”
D/S Standard Oslo 04.08.1932 ”
skipsførersertifikat Kr.sand 08.10.1932
D/S Aquila Kr.sand 02.12.1932 1. styrmann 13.11.1933
D/S Sirenes Kr.sand 14.02.1934 x. styrmann
D/S Siredal Oslo 19.01.1935 1. styrmann Swansea
D/S Siredal Swansea 04.09.1936 Skipsfører
D/S Sirenes 31.12.1938 Skipsfører Rotterdam 24.03.1939
D/S Sirehei Kr.sand skipsfører Arromanches 10.06.1944
D/S Heimgar London 12.07.1944 skipsfører Liverpool 08.11.1945
D/S Fridtjof Nansen Oslo 15.11.1946 skipsfører xx.11.1953
M/S Sunland 13.03.1954 skipsfører 1955