Gerner Havig Sunde

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 6829, NY 5058.

Gift med (jf London-kort): Fern Alberta Sunde.

Norges Skipsførere:

Reiste til sjøs med dampskipet D/S Torgerd av Farsund, tilhørende Samuelsen & Olsen. Styrmannseksamen 1933, Skipsførereksamen 1938 i Farsund.

Seilte under hele siste verdenskrig, først som 1. Styrmann og fra januar 1941 som fører av M/S Mosdale, mellom Canada - USA og England. Den meste tiden gikk skipet alene (ikke i konvoi), og etter at skipet hadde krysset Atlanteren 50 ganger, ble han dekorert med St. Olavs medaljen personlig av Kong Haakon ved en festlighet ombord i skipet mens det lå i Cardiff våren 1943. Fortsatte i samme fart resten av krigen og ved
krigens slutt hadde de krysset Atlanteren 96 ganger, som betegnes verdens rekord blant shipping kretser. Hele krigen foregikk uten uhell på skipet, med unntagelse av endel skader det fikk under det store og langvarige bombardement på Liverpool i mai 1941. Men etter et kort opphold med reparasjon, fortsatte samme rute. På grunn av skipets gode fart, fikk de lov å gå alene nesten hele krigen, og det var bare de siste måneder av krigen, de ble satt inn i de amerikanske 14 mils konvoier.

I juni 1941 kunne de ikke få telegrafist, men i siste liten meldte det seg en ung kanadisk pike, som akkurat hadde tatt eksamen i Toronto. Hun ble ansatt som telegrafist, og seilte med Gerner hele krigen. De ble gift i juli 1942, og som hans kone fortsatte hun å seile som 1. Telegrafist til desember 1945. Hun ble også dekorert av Kong Haakon i 1943.

Aftenposten, 25. mars 1946, ""Mosdale" for første gang i Oslo":

"Elegant og med alle flagg til topps gled i går ettermiddag det 3000 tonns store motorskip "Mosdale" oppover Oslofjorden og la til ved Filipstadbryggen rett ut for Bananmodneriet. "Mosdale" som tilhører Mosvolds Rederi i Farsund besøker for første gang Oslo. Den er bygd i København og var ferdig i oktober 1939. Tre måneder senere ble den overtatt av kaptein Gerner Sunde og har under hans førerskap vært ute under hele krigen.

Straks etter ankomsten avlegger vi et besøk ombord i det prektige fartøy, hvor man straks blir slått av den orden som hersker overalt. Kaptein Sunde tar elskverdig imot oss i sin lugar, men som alle sjøfolk vil også han nødig snakke noe om det han har opplevd alle disse årene. Kapteinen har forøvrig ikke været hjemme på hele åtte år. St. Olavsmedaljen med eikegren og Krigsmedaljen forteller at han nok har opplevd litt av hvert.

-Vi kommer nu fra Panama og har en bananlast inne, forteller han tilslutt. Vi har gått direkte hit med bare en liten avstikker innom Gøteborg. Når vi er utlosset her går jeg i land for å ta en ferie, og her står kaptein Magnus Mejlænder, som tar kommandoen etter meg.

- Når fikk De St. Olavsmedaljen og Krigsmedaljen? spør vi.

- Det var alt i 1943. Vi hadde da gjort 50 turer over Atlanteren uten uhell, og H.M. Kongen var da ombord og foretok utdelingen til 1. styrmannen, maskinmesteren og meg. Siden det har vi gjort ytterligere 46 turer over Atlanteren, altså ialt 96 turer og det sies å være rekord, men jeg vet ikke, smiler kapteinen. Vi har vesentlig gått med matvarer fordi båten i særlig grad egnet seg til denne transport på grunn av vårt store kjøleanlegg. Ofte gikk vi i konvoier, men som regel gikk vi alene, da vi gjorde så stor fart.

- Og nervepirrende situasjoner har det vært nok av?

- Nei, jeg kan ikke si det. Vi har naturligvis vært utsatt for både fly og u-båter, men har alltid vært heldige.

I dette øyeblikk kommer en dame inn i lugaren, kapteinens frue. Vi blir forestilt og det viser seg at den charmerende unge dame er kanadierinne. Hun forteller at hun kom ombord i "Mosdale" i juni 1941. Like i forveien hadde hun tatt sin eksamen som radiotelegrafist og begynte sin praksis ombord i denne båt. Det viste seg straks at hun var en mer enn alminnelig dyktig telegrafist som vant alles beundring, men i særlig grad kapteinens, og allerede sommeren neste år sto bryllupet. Fruen fortsatte imidlertid i sin stilling som radiotelegrafist like til jul, men fra da av har hun "bare" vært kapteinfruen.

Før vi går i land veksler vi et par ord med skipets nye fører. Han forteller at båten nu er chartret for Sverige. Etter utlossingen her går turen direkte til Australia etter en eplelast, som skal til Sverige og siden: Ja, da er det nye oppgaver og opplevelser for et fartøy som har gjort en betydningsfull innsats under krigen".