Marinen i Canada

 

Hentet fra boken: "Sjøforsvaret i krig og fred. Langs kysten og på havet gjennom 200 år". Skrevet av Bjørn Terjesen, Tom Kristiansen og Roald Gjelsten, Bergen 2010: 315.

"Utgangspunktet var at regjeringen hadde rekvirert hvalbåter for marinetjeneste og hvalkokerier som tankskip for Nortraship. Men før dette arbeidet kom skikkelig i gang, hadde regjeringen dratt i eksil, og utviklingen i Canada tok en annen vending. Etter vanskelig forhandlinger med canadiske myndigheter ble det bestemt å bygge en leir for norske hvalfangere i Lunenburg, ti mil fra Halifax hvor kontorene lå. Halifax var de første årene av krigen samlingsstedet for allierte konvoier før de satte kursen østover til Storbritannia.

De første oppgavene var å bygge om hvalbåtene for Marinen, starte rekruttering av besetninger, klargjøre leiren - Camp Norway - for hvalfangerne og å delta i arbeidet med å bevæpne handelsskipene. Det ble innledet samarbeid med de stedlige britiske marinemyndighetene, med Nortraship og med den norske marineattacheen i Washington. Norske myndigheter finansierte byggingen av Camp Norway, som ble ferdigstilt i slutten av november 1940.

I juni 1940 hadde [...] regjeringen rekvirert  seksten norske hvalbåter som skulle bygges om til patruljebåter for Marinen og settes i tjeneste i Nord-Norge. Båtene ble hentet fra Sør-Afrika, hvor de lå etter at fangstsesongen i Sørishavet var over. Det ble inngått avtale med Canada om å bygge om båtene. Fra august til oktober ble båtene overført til Halifax. Da arbeidet var kommet godt i gang, ba det britiske admiralitet om at de i stedet skulle bygges om til minesveipere. Ordren kom så sent at ni av dem ble fullført som patruljebåter, men de syv siste skulle gå til Storbritannia for å bli utrustet som minesveipere.

Samtidig med ombyggingen ble det rekruttert og utdannet mannskaper til båtene. Det viste seg å være vanskelig fordi hvalfangerne og sjøfolkene heller ville seile i handelsflåten. Utover vinteren og våren 1941 var imidlertid båtene bemannet og klare for overfarten til Storbritannia og Island hvor de skulle gjøre tjeneste. Av de seksten båtene ble en igjen i Lunenburg som øvingsfartøy.

Aktiviteten ved avdelingen i Halifax var konsentrert om rekruttering og fordeling av skyttere til handelsflåten, forvaltning av våpen og ammunisjonen, montering av skyts på handelsskipene og å gi korte kurs for skyttere. Camp Norway i Lunenburg ble ble rekrutterings- og utdanningssenter for Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten fra våren 1941. Fra våren 1943 ble mye av virksomheten flyttet til New York. I løpet av 1944 ble kontorene i Halifax og leiren i Lunenburg avviklet".