Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 321 og <a href="http://ww1.convoyweb.org.uk/evacuation/" target="_blank" rel="noopener">http://ww1.convoyweb.org.uk/evacuation/</a>.
"Offensiven i Nord-Afrika kulminerte med at de tysk-italienske styrkene kapitulerte i Tunis i mai 1943. Det tyske Afrika-korpset flyktet til Italia fra Cape Bone".
"Deretter sto nye landstigninger for tur. Operasjon Husky, angrepet p&aring; Sicilia, ble iverksatt 10. juli 1943. Det var den nest st&oslash;rste operasjon i Europa under 2. verdenskrig (nest etter Overlord i juni 1944) med 180 000 allierte tropper og 2590 skip".
Les mer om Bergensfjord og angrepet p&aring; Sicilia i&nbsp;&nbsp;"Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945". Bind 2. Av Jon Rustung Hegland, Oslo 1976, s. 267-271.
De norske skip som deltok:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/3406/" target="_blank" rel="noopener">Bergensfjord</a> (troppetransport, 871 soldater). Ankom "Beach George" 10. juli.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15737/" target="_blank" rel="noopener">John Bakke</a>. Ankom havnen i Augusta 19. juli. Opplevde flyangrep. Den 30. juli om kvelden var John Bakke ferdig utlosset og avgikk straks for Malta og videre til Port Said. Det hadde da utskutt 65 projektiler fra 12-punderen, ca 4000 Oerlikonprojektiler, 100 projektiler fra Pillboxen, 8 F.A.M. og &aring;tte andre. Det hadde brent av 50 r&oslash;kfl&aring;ter av egen beholdning og 100 r&oslash;kfl&aring;ter tatt fra lasten. Skipets to ballonger var begge skutt ned.

Angrepet på Sicilia (Operasjon Husky, 1943)*

Under invasjonen på Sicilia, ble Libertyskipet Robert Rowan truffet av bombe fra et tysk Ju 88 utenfor Gela. Bomben traff ammunisjonsskipet og skipet eksploderte.

Under invasjonen på Sicilia, ble Libertyskipet Robert Rowan truffet av bombe fra et tysk Ju 88 utenfor Gela. Bomben traff ammunisjonsskipet og skipet eksploderte.. Copyright: Wikimedia Commons

Hentet fra boken: Henriksen, Harald., Murmansk konvoiene: Mennesker i et arktisk krigsdrama, Oslo, Nova, 2011, s. 17-18, 142, 144-145.
Bakgrunnen
&laquo;[...] Etter at det tyske felttoget i Norge var avsluttet i juni 1940, ble den strategiske situasjonen drastisk endret i Tysklands fav&oslash;r. Kriegsmarine overf&oslash;rte i 1941-42 flere store overflatefart&oslash;yer til Norge, og tyskerne opprettet en rekke fly- og marinebaser p&aring; norskekysten. Tyske ub&aring;ter og overflatefart&oslash;yer fikk dermed kortere seilingstid til viktige allierte konvoiruter, blant andre den sterkt trafikkerte konvoiruten mellom USA og Storbritannia. Tyskerne kunne ogs&aring; nytte de n&aelig;rliggende basene p&aring; kysten av Nord-Norge til &oslash;deleggende angrep p&aring; de arktiske konvoiene. [...]
Tysklands angrep p&aring; Sovjetunionen 22. juni 1941 var foranledningen til organiseringen av de allierte konvoiene til Nordvest-Russland. Adolf Hitler hadde tidlig om morgenen satt i gang tidenes st&oslash;rste milit&aelig;re offensiv, Operation Barbarossa. [...]&raquo;.
Om de arktiske konvoiene
&laquo;[...] I denne kritiske situasjonen henvendte Sovjetunionens statsleder, Josef Stalin, seg til den britiske statsministeren, Winston Churchill, med anmodning om hjelp i form av v&aring;pen og utstyr. Churchill reagerte spontant p&aring; Stalins henvendelse, og i l&oslash;pet av noen f&aring; uker var den f&oslash;rste britiske konvoien p&aring; vei fra Liverpool til Arkhangelsk med fly og tanks. [...]
&Oslash;deleggelsen av store deler av Sovjetunionens flyv&aring;pen og den raske tyske fremrykkingen mot Moskva, gjorde det klart for britene og deres allierte at Sovjetunionens behov for krigsmateriell og andre forsyninger var enormt og presserende. [...]
Den tyske okkupasjonen av Norge og angrepet p&aring; Sovjetunionen innebar at den eneste aktuelle transportveien fra Storbritannia til Sovjetunionen var en nordlig konvoirute over Norskehavet og Barentshavet til Nordvest-Russland. Klimatiske og geografiske forhold la alvorlige begrensninger p&aring; bruk og utnyttelse av denne ruten. Drivisen kunne tvinge konvoiene n&aelig;rmere mot den nord-norske kystlinjen og eksponere handelsskip og eskorte for angrep fra fly og skip fra tyske baser. Vinterstid ville mannskapene m&oslash;te uv&aelig;r og ekstrem kulde, i v&aring;r- og sommerm&aring;nedene ville det d&oslash;gnlange dagslyset lettere eksponere konvoiene for fienden.
De f&oslash;rste m&aring;nedene etter det tyske angrepet p&aring; Sovjetunionen var det hovedsakelig britiske handelsskip som brakte krigs-forsyninger til Sovjetunionen. I l&oslash;pet av h&oslash;sten 1941 kom en del russiske handelsfart&oslash;yer og noen f&aring; handelskip som seilte under panamansk og ulike vesteuropeiske flagg med i seilingene p&aring; Nordvest-Russland. Etter at USA kom med i krigen og en nordlig, regul&aelig;r konvoirute var etablert, dominerte amerikanske og britiske handelsskip den arktiske konvoifarten. En rekke norske handelsskip kom etter hvert med i konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland, men tyngden av den norske handelsfl&aring;ten seilte i Atlanterhavs-konvoiene [...]&raquo;.
Les mer om Atlanterhavskonvoiene <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/781693" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Les mer om de norske sj&oslash;folkene som seilte p&aring; utenlandske handelsskip i arktiske konvoier <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1091906" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om de norske bidragene
&laquo;[...] Ogs&aring; i den arktiske konvoifarten hadde flere norske tankskip en n&oslash;kkelrolle. Motortankeren Noreg av Haugesund seilte en rekke ganger som bunkringsskip med Murmansk-konvoiene og forsynte de allierte eskortefart&oslash;yene med drivstoff. Bunkringen foregikk i &aring;pen sj&oslash;, og den 12 000 tonn store motortankeren var selvsagt et sentralt m&aring;l for tyske bombefly og ub&aring;ter.
Flere norske tankskip fraktet drivstoff i den risikofylte konvoiruten til Nordvest-Russland. Damptankerne Mirlo, Marathon og Norfjell og motortankerne Herbrand og Eger&oslash; trosset angrepene fra fly og ub&aring;ter for &aring; bringe den viktige lasten frem til Murmansk, Arkhangelsk eller Molotovsk. DT Norfjell ble i februar 1945 torpedert i Kvitsj&oslash;en, og to av besetningen omkom.
Norske marinefart&oslash;yer kom tidlig med i eskorten av konvoier til Nordvest-Russland. Torpedojageren St. Albans og ub&aring;ten Uredd deltok i eskorten av en stor allierte konvoi til Murmansk i april 1941. Senere eskorterte jageren Stord ni arktiske konvoier og deltok aktivt i det dramatiske sj&oslash;slaget ved Nordkapp som f&oslash;rte til senkningen av den tyske slagkrysseren Scharnhorst. Korvettene Acanthus, Tunsberg Castle og Eglantine samt minesveiperne Oks&oslash;y, Karm&oslash;y, Trom&oslash;y og Jel&oslash;y deltok i den allierte arktiske konvoieskorten i krigens sluttfase [...]&raquo;.
Forsyninger til Finnmark
&laquo;[...] En norsk "sk&oslash;ytekonvoi" med opprinnelig fire fiskefart&oslash;yer, seilte fra Skottland via Shetland i desember 1944 med kurs for Murmansk. De skulle settes inn i frakting av helt n&oslash;dvendige forsyninger til folk i Vest-Finnmark som hadde trosset den tyske evakueringsordren h&oslash;sten 1944. Tre av sk&oslash;ytene gjennomf&oslash;rte den lange og strabasi&oslash;se ferden til Murmansk-omr&aring;det og seilte videre til Kirkenes, som nylig var blitt frigjort av sovjetrussiske tropper. [...]&raquo;.
Les mer om frigj&oslash;ringen av Finnmark og den p&aring;f&oslash;lgende forsyningsfarten <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/821889" target="_blank" rel="noopener">her</a>.
Om eskorten
&laquo;[...] Fra konvoiruten ble opprettet i 1941 til krigen sluttet i 1945, seilte mange hundre allierte handelsfart&oslash;yer i konvoifart p&aring; Nordvest-Russland. For de fleste handelsfart&oslash;yene gikk turen fra USA og England, via Island til Murmansk og Arkhangelsk. [I Nordvest-Russland var det bare havnene i Murmansk og Arkhangelsk som var utbygd og utrustet til &aring; ta imot st&oslash;rre forsyninger av tungt krigsmateriell.] Skipene var tungt lastet med krigsmateriell, drivstoff og andre milit&aelig;re forsyninger. De fleste skipene seilte i konvoi som ble eskortert av engelske, amerikanske, russiske og norske marinefart&oslash;yer. Ogs&aring; allierte fly deltok i eskorten av Murmansk-konvoiene. Norske enmotors Northrop sj&oslash;fly, som opererte fra Island, var blant pionerene i jakten p&aring; de tyske ub&aring;tene som opererte i farvannene rundt Island. Etter hvert ble norske Catalina og Sunderland flyb&aring;ter satt inn i eskorten av konvoiene. [...]&raquo;.
D&oslash;dsreisen
&laquo;[...] Konvoifarten p&aring; Nordvest-Russland var blant de mest n&aring;del&oslash;se milit&aelig;re operasjoner under den annen verdenskrig. For mange skipsmannskap ble Murmansk-konvoiene en d&oslash;dsreise. Tapene av skip og besetninger var i perioder s&aring; store at konvoiene til Nordvest-Russland m&aring;tte innstille planlagte seilinger. Men politisk press fra allierte statsledere f&oslash;rte til at nye konvoier ble satt opp og sendt ut i Barentshavet, alle farer til tross. V&aring;pen og andre forsyninger m&aring;tte frem til Sovjetunionen, som var presset til det ytterste av de massive tyske angrepene [...]&raquo;.
De 9 norske handelsskip i De arktiske konvoiene 1941-8. mai 1945:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13706/" target="_blank" rel="noopener">Herbrand</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14747/" target="_blank" rel="noopener">Idefjord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16617/" target="_blank" rel="noopener">Kong Haakon VII</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17005/" target="_blank" rel="noopener">Kronprinsen</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18639/" target="_blank" rel="noopener">Marathon</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/19488/" target="_blank" rel="noopener">Mirlo</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20889/" target="_blank" rel="noopener">Noreg</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20913/" target="_blank" rel="noopener">Norfjell</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26266/" target="_blank" rel="noopener">Skiensfjord</a>
De 10 norske marinefart&oslash;y i De arktiske konvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/157/" target="_blank" rel="noopener">Acanthus</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7889/" target="_blank" rel="noopener">Eglantine</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/424209/" target="_blank" rel="noopener">Jel&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/382278/" target="_blank" rel="noopener">Karm&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/667122/" target="_blank" rel="noopener">Oks&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27193/" target="_blank" rel="noopener">St. Albans</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27803/" target="_blank" rel="noopener">Stord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/598434/" target="_blank" rel="noopener">Trom&oslash;y</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30816/" target="_blank" rel="noopener">Tunsberg Castle</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/315499/" target="_blank" rel="noopener">Uredd</a>

De arktiske konvoiene (1941-1945)*

Konvoi JW 53 på veg til Sovjetunionen i februar 1943. Det norske handelsskipet D/T Marathon deltok i denne konvoien.

Konvoi JW 53 på veg til Sovjetunionen i februar 1943. Det norske handelsskipet D/T Marathon deltok i denne konvoien.. Copyright: Fotograf Hampton, J. A., Royal Navy official photographer / Wikimedia commons

Hentet fra Jon Rustung Hegland, Nortraships fl&aring;te. 1. del 1940-1941. Nortraships fl&aring;te. Krigsseilasen under den allierte defensiv, s. 112:
"Det var allerede en kjensgjerning at Nortraships fl&aring;te hadde gitt et hederlig bidrag til den felles krigsinnsats. Tankfl&aring;ten alene hadde spilt en n&aelig;rmest avgj&oslash;rende rolle. I n&oslash;dens stund etter Frankrikes fall i m&aring;nedene august/september fraktet norske tankskip 50% av Storbritannias behov for bensin og oljeprodukter. Fl&aring;tens krigstap talte et tydelig spr&aring;k. I tidsrommet 10. juni til 31. desember 1940 hadde Nortraship mistet 91 skip eller mer enn 10% av den disponible fl&aring;ten".
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Nortraship" target="_blank" rel="noopener">Wikipedia</a>/<a href="http://tv.nrk.no/serie/vaar-aere-og-vaar-makt/prho65006207/10-01-2010" target="_blank" rel="nofollow noopener">"NRK TV - V&aring;r &aelig;re og v&aring;r makt: I krig og kj&aelig;rleik - 10.01.2010":</a>
Den britiske politikeren Philip Noel-Baker, senere i 1959 tildelt Nobels fredspris, uttalte etter krigen at:&nbsp;"The first great defeat for Hitler was the battle of Britain. It was a turning point in history. If we had not had the Norwegian fleet of tankers on our side, we should not have had the aviation spirit to put our Hawker Hurricanes and our Spitfires into the sky. Without the Norwegian merchant fleet, Britain and the allies would have lost the war."
F&oslash;lgende er liste over de norske tankskip som deltok i Slaget om Storbritannia 10. juli-31. oktober 1940. Vedlagt i excel-ark er ogs&aring; enkelte av de skip som seilte innom Storbritannia fra 31. mai-9. juli og fra 1. november-1. desember 1940; disse er alts&aring; listet ut i egne oversikt. Last er oljeprodukter; hvor detaljer om dette er kjent er det benevnt.
Seilingsinformasjon er hentet fra <a href="http://warsailors.com/" target="_blank" rel="noopener">Warsailors.com</a>. Listen nedenfor er antagelig ikke komplett. Det er identifisert 44 tankskip. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6841/" target="_blank" rel="noopener">Davanger</a> ble senket p&aring; vei fra Halifax og er ikke tatt med i listen. Kun Buesten har flere enn en seiling i undernevnte periode. Listen er sortert p&aring; avgangsdato.
10. juli-31. oktober 1940 (Slaget om Storbritannia):
<table width="1022">
<tbody>
<tr>
<td width="225">Skipsnavn</td>
<td width="101">Fra</td>
<td width="105">Dato avgang</td>
<td width="115">Til</td>
<td width="115">Dato ankomst</td>
<td width="185">Konvoi eller uavhengig</td>
<td width="176">Last (engelsk)</td>
</tr>
<tr>
<td width="225"><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16227/">Katy</a></td>
<td width="101">Bermuda</td>
<td width="105">24.06.1940</td>
<td width="115">Avonmouth</td>
<td width="115">10.07.1940</td>
<td width="185">BHX 53/HX 53</td>
<td width="176">Gasoline/Petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26853/">Sommerstad</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>24.06.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>15.07.1940</td>
<td>BHX 53/HX 53</td>
<td>Lub. oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29683/">Thorshavn</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>24.06.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>BHX 53/HX 53</td>
<td>Admiralty fuel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5125/">Buesten</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>28.06.1940</td>
<td>Milford Haven</td>
<td>15.07.1940</td>
<td>BHX 54/HX 54</td>
<td>Petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/6643/">Dageid</a></td>
<td>Gibraltar</td>
<td>28.06.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>HG 36</td>
<td>ukjent last type</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27781/">Storaas</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>06.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>21.07.1940</td>
<td>BHX 56/HX 56</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22761/">Polarsol</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>08.07.1940</td>
<td>Avonmouth</td>
<td>16.08.1940</td>
<td>HX 62</td>
<td>Petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18415/">Madrono</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>25.07.1940</td>
<td>BHX 57/HX 57</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18575/">Malmanger</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>25.07.1940</td>
<td>BHX 57/HX 57</td>
<td>FFO (Fuel Oil)</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25857/">Sildra</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>25.07.1940</td>
<td>BHX 57/HX 57</td>
<td>FFO</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/31517/">Vav</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>10.07.1940</td>
<td>Dublin</td>
<td>26.07.1940</td>
<td>BHX 57/HX 57</td>
<td>Gasoline/Petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17439/">Leiesten</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>11.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>25.07.1940</td>
<td>HX 57</td>
<td>Lub. oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9871/">Finnanger</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>18.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>04.08.1940</td>
<td>BHX 59/HX 59</td>
<td>Admiralty fuel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/19673/">Morgenen</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>18.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>03.08.1940</td>
<td>BHX 59/HX 59</td>
<td>Aviation spirits</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/3010/">Belinda</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>19.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>03.08.1940</td>
<td>HX 59</td>
<td>Gasoline</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/6739/">Dalfonn</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>22.07.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>07.08.1940</td>
<td>BHX 60/HX 60</td>
<td>Admiralty fuel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26707/">Solfonn</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>22.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>06.08.1940</td>
<td>BHX 60/HX 60</td>
<td>Fuel and diesel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/1091/">Andrea Br&oslash;vig</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>23.07.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>06.08.1940</td>
<td>HX 60</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17799/">Lise</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>26.07.1940</td>
<td>Swansea</td>
<td>12.08.1940</td>
<td>BHX 61/HX 61</td>
<td>Fuel oil and diesel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9651/">Ferncastle</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>04.08.1940</td>
<td>Avonmouth</td>
<td>22.08.1940</td>
<td>(HX 62) HX 63</td>
<td>Diesel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11295/">Garonne</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>04.08.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>19.08.1940</td>
<td>HX 63</td>
<td>Gasoline</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/705/">Alfred Olsen</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>11.08.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>26.08.1940</td>
<td>BHX 65/HX 65</td>
<td>Diesel and petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11227/">Gard</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>12.08.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>26.08.1940</td>
<td>HX 65</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26791/">Solstad</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>19.08.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>04.09.1940</td>
<td>BHX 67/HX 67</td>
<td>Lub. oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3015/">Belita</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>20.08.1940</td>
<td>Belfast Lough</td>
<td>04.09.1940</td>
<td>HX 67</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28401/">Sveve</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>24.08.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>08.09.1940</td>
<td>(HX 62) HX 68</td>
<td>Diesel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5125/">Buesten</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>27.08.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>11.09.1940</td>
<td>BHX 69/HX 69</td>
<td>Benzine</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12546/">Haakon Hauan</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>28.08.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>16.09.1940</td>
<td>HX 69</td>
<td>Gas oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27703/">Stigstad</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>01.09.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>25.09.1940</td>
<td>HX 70</td>
<td>Lub. oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20889/">Noreg</a></td>
<td>Sydney, C.B.</td>
<td>02.09.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>18.09.1940</td>
<td>SC 3</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22770/">Polartank</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>04.09.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>20.09.1940</td>
<td>BHX 71/BX 71</td>
<td>Diesel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11155/">Gallia</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>05.09.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>20.09.1940</td>
<td>HX 71</td>
<td>Petrol and paraffin</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26187/">Skaraas</a></td>
<td>Freetown</td>
<td>10.09.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>29.09.1940</td>
<td>SL 47</td>
<td>Fullastet</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/28023/">Suderholm</a></td>
<td>Sydney, C.B.</td>
<td>10.09.1940</td>
<td>Avonmouth</td>
<td>28.09.1940</td>
<td>SC 4</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13919/">Hilda Knudsen</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>26.09.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>10.10.1940</td>
<td>HX 76</td>
<td>Fuel oil</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16719/">Kongsgaard</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>26.09.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>10.10.1940</td>
<td>HX 76</td>
<td>Diesel</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2955/">Beduin</a></td>
<td>Freetown</td>
<td>03.10.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>SL 50</td>
<td>Petrol</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18761/">Maridal</a></td>
<td>Freetown</td>
<td>03.10.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>SL 50</td>
<td>Benzine</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24871/">Salamis</a></td>
<td>Freetown</td>
<td>03.10.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>SL 50</td>
<td>Fullastet</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32369/">Vivi</a></td>
<td>Freetown</td>
<td>03.10.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>SL 50</td>
<td>NK (ukjent last type)</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29745/">Thor&oslash;y</a></td>
<td>Sydney CB</td>
<td>05.10.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>22.10.1940</td>
<td>SC 7</td>
<td>FFO (Fuel Oil)</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7863/">Egda</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>08.10.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>22.10.1940</td>
<td>HX 79</td>
<td>Gasoline and kerosine</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25058/">Sandanger</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>08.10.1940</td>
<td>Liverpool</td>
<td>27.10.1940</td>
<td>HX 79/uavhengig</td>
<td>Kerosene</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16030/">Kaia Knudsen</a></td>
<td>Bermuda</td>
<td>10.10.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>BHX 80/HX 80</td>
<td>FFO</td>
</tr>
<tr>
<td><a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15757/">John P. Pedersen</a></td>
<td>Halifax</td>
<td>12.10.1940</td>
<td>Clyde</td>
<td>26.10.1940</td>
<td>HX 80</td>
<td>FFO</td>
</tr>
</tbody>
</table>

Den norske tankflåten som reddet Storbritannia (1940)*

Fotografi av et av de norske tankskipene. M/T Solfonn ankom Storbritannia med last tre ganger i perioden juni-november 1940.

M/T Solfonn Fotografi av et av de norske tankskipene. M/T Solfonn ankom Storbritannia med last tre ganger i perioden juni-november 1940.. Copyright: Arne Gundersen

Hentet fra b&oslash;kene:&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: s. 465, og Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgj&oslash;r. Bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997: s. 33 og 46.
"Tre uker etter Pearl Harbor, i julen 1941, hadde Guam, Wake Island og Hong Kong falt. Malaya falt i januar 1942". "15. februar [1942] falt den britiske bastionen Singapore - "&Oslash;stens Gibraltar" - p&aring; japanske hender[, britenes st&oslash;rste milit&aelig;re katastrofe noen gang i Asia.] 32 000 indiske, 16 000 britiske og 14 000 australske soldater ble tatt til fange, mer enn halvparten av dem kom til &aring; d&oslash; som japanske krigsfanger. [...] "Solskinnsfarten" langs kysten av USA, i den store farten mellom USA og S&oslash;r-Amerika, Kina, Japan og Filippinene, ble med ett blant de mest farlige".
De norske skip som deltok i evakueringen fra Batavia og Singapore januar og februar 1942 (<a href="http://ww1.convoyweb.org.uk/evacuation/" target="_blank" rel="noopener">http://ww1.convoyweb.org.uk/evacuation/</a>):
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8385/default" target="_blank" rel="noopener">Elsa</a>. Uavhengig, fra Batavia 21. februar.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/8851/" target="_blank" rel="noopener">Erling Br&oslash;vig</a>. Konvoi SJ.4, 19-21. februar.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12629/" target="_blank" rel="noopener">Hai Hing</a>. Fra Singapore 12. januar.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12631/" target="_blank" rel="noopener">Hai Lee</a>. Konvoi SJ.5. Fra Batavia 20. februar, konvoi oppl&oslash;st 22. februar (f&oslash;rte ogs&aring; 10. november 1941 150 overlevende fra de to senkede britiske slagskipene Prince of Wales og Repulse inn til Tanjong Priok i Batavia).
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13771/" target="_blank" rel="noopener">Hermelin</a>. Uavhengig, ikke i konvoi. Fra Singapore 4. februar.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23163/" target="_blank" rel="noopener">Prominent</a>. Konvoi SM.3. Fra Batavia 20. februar til Fremantle.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25497/" target="_blank" rel="noopener">Seirstad</a>. Konvoi SM.4. Fra Batavia 23. februar, konvoi oppl&oslash;st 25. mars.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/31687/" target="_blank" rel="noopener">Vera</a>. Fra Singapore 26. januar.

Evakueringen av Batavia (Jakarta) og Singapore (1942)*

Fotografi fra havneområde i Singapore kort tid før den japanske invasjonen. Folk forbereder seg på å bli evakuert fra øya.

Fotografi fra havneområde i Singapore kort tid før den japanske invasjonen. Folk forbereder seg på å bli evakuert fra øya.. Copyright: Wikimedia Commons

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 168-170.
"Tysklands erobring av Nederland og Belgia tok bare noen dager. 13. mai flyktet den nederlandske regjeringen til London, 14. mai kapitulerte landet. Belgias konge Leopold&nbsp; overga seg betingelsesl&oslash;st 28. mai. Da befant den belgiske regjering seg alt i eksil i Paris, og selv om regjeringen tok sterkt avstand fra kongens beslutning, kunne intet gj&oslash;res, den belgiske h&aelig;ren eksisterte ikke lenger.
Slaget om Frankrike begynte 5. juni, og 22. juni ble v&aring;penstillstandsavtale undertegnet. I l&oslash;pet av seks uker var de allierte milit&aelig;re styrker i Vest-Europa blitt spredt og forfulgt med en voldsom tysk slagkraft, som bare kan sidestilles med Napoleons i forrige &aring;rhundre.
Den norske handelsfl&aring;ten ble umiddelbart virvlet inn i kj&oslash;lvannet av den tyske offensiven. Mange norske skip seilte i fransk charter og l&aring; i kanalhavnene mens tyskerne rykket fram. Britisk marine forberedte en planmessig tilbaketrekning av skipsfarten i de truede havnene. Storparten av den allierte handelsfl&aring;ten kom seg unna. Men p&aring; vei vekk fra de nye tysk-erobrede omr&aring;dene brakte flere norske skip med seg et stort antall sivile og soldater. Det myldret av fortvilte flyktninger med bare ett &oslash;nske: &aring; komme seg vekk fra de s&oslash;nderskutte byene og den tyske fremmarsjen.
12. mai ble Antwerpen evakuert. D/S Evanger og D/T Madrono sto ut av roveret sammen med 24 andre allierte skip, fulgt av 50 slepeb&aring;ter, mens tyske fly angrep med bomber og mitralj&oslash;ser. Madrono hadde 50 flyktninger om bord og var etter mange vansker siste b&aring;t ut fra Antwerpen.
Under den tyske offensiven i Calais ble D/S Leka liggende uten &aring; slippe ut av sluseporten og uten penger eller proviant. Bombingen av Calais spredte angst blant b&aring;de milit&aelig;re og sivile. 22. mai lyktes det skipsf&oslash;rer Frithjof Utne p&aring; Leka &aring; f&aring; utseilingstillatelse fra en major i en britiske bataljon som ble landsatt denne dagen for &aring; holde Calais. Majoren ba Utne ta med flest mulig sivile, helst kvinner og barn. Det br&oslash;t ut kaos og panikk i kaiomr&aring;det. En fransk bataljon p&aring; 800 mann fors&oslash;kte &aring; flykte med Leka. Men Utne og besetningen hans skj&oslash;v de milit&aelig;re ned landgangen igjen. Den skrekkslagne menneskemassen sl&aring;ss om &aring; f&aring; komme om bord, menn trengte seg foran kvinner og barn. Men Leka lyktes til sist &aring; forlate Calais som det siste handelsskip, med 1125 sivile flyktninger om bord. Etter mange viderverdigheter, motstridende ordrer og mangel p&aring; mat og drikke, ble flyktningene satt i land i Southampton. Ogs&aring; D/S Lysaker V kom seg ut fra Calais tidligere p&aring; dagen 22. mai, med dekket proppfullt av 750 soldater og flyktninger".
Evakueringen av Dunkirk var evakueringen av allierte soldater fra strender og havner ved Dunkirk i Nord-Frankrike mellom 26. mai og 4. juni 1940. Evakueringen ble igangsatt etter store mengder belgiske, britiske og franske tropper ble avsk&aring;ret og omringet av tyske tropper under det seks uker lange slaget om Frankrike. P&aring; den f&oslash;rste dagen, 26. mai, ble 7669 allierte soldater evakuert. Ved slutten av den &aring;ttende dagen hadde 338 226 soldater blitt reddet av en raskt samlet fl&aring;te p&aring; over 800 fart&oslash;y.
De norske skip som deltok i evakueringene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9095/" target="_blank" rel="noopener">Evanger</a>. Antwerpen.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18415/" target="_blank" rel="noopener">Madrono</a>. Antwerpen. 50 flyktninger.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17497/" target="_blank" rel="noopener">Leka</a>. Calais. 1125 sivile flyktninger om bord.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18271/" target="_blank" rel="noopener">Lysaker V</a>. Calais. 750 soldater og flyktninger.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14011/" target="_blank" rel="noopener">Hird</a>. Dunkirk. Oppholdt seg der fra 9. til 28. mai 1940 og opplevde et sammenhengende tysk bomberegn over byen og havnen. Dro ut med 1450 britiske soldater, 45 britiske s&aring;rede, 2000 franske soldater og sivile flyktninger om bord. Hird assisterte i l&oslash;pet av natten og neste dag en synkeferdig britisk jager og reddet skibbrudne p&aring; fl&aring;ter og vrakgods i Kanalen. Hird n&aring;dde Cherbourg 30. mai, og troppene gikk i land.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26727/" target="_blank" rel="noopener">Solhavn</a>. Dunkirk.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24091/" target="_blank" rel="noopener">Ringulv</a>. [Kaptein] Thv. Messel l&aring; i Le Havre da evakueringen ble satt i gang [13. juni etter tunge flyangrep mot byen og havnen]. De franske myndigheter anmodet kaptein Messel om &aring; hjelpe til med &aring; bringe i sikkerhet de mangle flyktninger som hadde str&oslash;mmet til byen. Messel stuet ombord nesten 1500 personer og fraktet dem til Brest, hvoretter Ringulv, som seilte under fransk charter, fortsatte til Casablanca der skipet ankom 14. juni".&nbsp;(Hegland, bind 1, s. 40)
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27093/" target="_blank" rel="noopener">Spes</a>. "Siste skip fra Sete var D/S Spes, kaptein Sten Bustvik, med elleve flyktninger til England".(Hegland, bind 1, s. 41)
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/4169" target="_blank" rel="noopener">Boreas</a>. Operation Aerial.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/26005" target="_blank" rel="noopener">Sirehei</a>. Operation Aerial.
Skip som ikke deltok, men med livb&aring;ter som deltok:
"Kaptein Henry Bj&oslash;nnes p&aring; M/S Tungsha forteller at da skipet l&aring; i London i denne tiden, ble alle fem livb&aring;ter ombord rekvirert og slept over til Dunkirk sammen med hundrevis andre for &aring; delta i evakueringen. Tre av b&aring;tene kom tilbake. I to av dem vitnet kulehull om hva de hadde v&aelig;rt med p&aring;." (Hegland, bind 1, s. 39)
Andre kilder brukt:
Brev Per Wiberg til Guri Hjeltnes, 28.7.2005, Guri Hjeltnes&rsquo; arkiv, NSK/ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

Evakueringen av folk fra Belgia og Frankrike (mai-juni 1940)*

"S.S. "Hird" under evakuering av Dunkirk" "Et antall norske båter hjalp til med evakueringen fra Dunkirk av allierte soldater. Bildet viser engelske soldater ombord på "Hird" på vei til England".

"S.S. "Hird" under evakuering av Dunkirk" "Et antall norske båter hjalp til med evakueringen fra Dunkirk av allierte soldater. Bildet viser engelske soldater ombord på "Hird" på vei til England".. Copyright: Riksarkivet: RA/PA-1209/U/Uj/L0215

Hentet fra boken:&nbsp;"Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945". Bind 2. Av Jon Rustung Hegland, Oslo 1976, s. 295-307:
"Etter Sicilia fulgte landstigningen p&aring; det italienske fastland. Operasjonen bygget p&aring; en rikelig tilgang av krigsmateriell og forsyninger av alle slag, f&oslash;rst til selve angrepet og deretter til den videre fremrykking nordover. Konvoi etter konvoi med troppeskip, forsyningsskip og tankskip passerte hele ettersommeren og h&oslash;sten 1943 i en endel&oslash;s str&oslash;m gjennom Gibraltarstredet og fortsatte til terminalhavnene i Nordafrika.
Det var umulig &aring; holde konvoienes kurs og posisjon skjult inne i Middelhavet. P&aring; grunn av minesperringer m&aring;tte de passere Gibraltarstredet i dagslys. Derfra gikk kursen 40 n. mil innen sikte av land i spansk Marokko, og der hadde man grunn til &aring; tro at tyske agenter og kystvakter satt tett som fluer.
Strekningen fra Europa Point til Alboran&oslash;ya ble vanligvis tilbakelagt om natten, men 25 n. mil vest av Oran dreiet den minesveipte kanalen inn mot kysten og fulgte denne de neste 180 n. mil til Algiers. Langs hele denne strekningen forbi Cape Bengut 42 n. mil &oslash;st av Algiers frem til terminalhavnen Bizerta i Tunis m&aring;tte konvoiene regne med angrep fra tyske ub&aring;ter og fly. Fra juli til desember ble omtrent 50 allierte handelsskip senket i Middelhavet, men sammenholdt med de tusenvis skipslaster som n&aring;dde havn i sikkerhet, var disse tapene ubetydelige.
Terminalhavene, der de alliertes offensive styrke ble bygget opp, var naturlig nok viktige m&aring;l for tyske fly. S&aelig;rlig Bizerta var en tid hjems&oslash;kt av flyangrep, men rapportene forteller om et &aring;rv&aring;kent og effektivt forsvar, ikke minst fra handelsskipene selv".
Felttoget i Italia varte fra 10. juli 1943 til 8. mai 1945, men denne artikkelen er avgrenset til norske skips bidrag i 1943.
Norske skip som bidro med forsyninger. Flere bidro ogs&aring; i luftforsvar mot flyangrep:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20902/" target="_blank" rel="noopener">Norfalk</a> ankom Bone 4. juli og losset fra 12. juli. Forlot byen 19. juli.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4973/" target="_blank" rel="noopener">Bruse Jarl</a> var i Bizerta flere ganger mellom mai og oktober.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/10963/" target="_blank" rel="noopener">Frontenac</a>. Ankom Bizerta 22. juli.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29695/" target="_blank" rel="noopener">Thorshov</a>. Avgikk New York den 3. august med en last med flybensin for Bizerta. Ankom Bizerta 27. august og var der til 15. september. Ankom Bizerta igjen 19. november.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/20889/" target="_blank" rel="noopener">Noreg</a>. Avgikk New York 13. august og ankom Bizerta 6. september. Var der frem til 24. september.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/25543/" target="_blank" rel="noopener">Selvik</a>. Var i Bone, Bizerta og Oran i september.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26859/" target="_blank" rel="noopener">Somerville</a>. Ankom Augusta 16. november, deretter Taranto i Italia 18. november. Var i Taranto frem til 8. desember.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/18669/" target="_blank" rel="noopener">Marga</a> og <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4843/" target="_blank" rel="noopener">Brisk</a> var de f&oslash;rste allierte handelsskip som l&oslash;p i havn p&aring; det europeiske fastland. De kom til Reggio den 6. september. Marga ankom senere Taranto 12. oktober.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15737/" target="_blank" rel="noopener">John Bakke</a>. Taranto var erobret den 9. september av en liten britisk styrke. John Bakke kom med forsyninger fra Alexandria og losset i Taranto fra den 26. til den 30. september.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/6797/" target="_blank" rel="noopener">Danio</a>. Var i Bizerta 14. september. Ankom Salerno 16. september 1943. Dro senere videre til Napoli og ankom i oktober.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13771/" target="_blank" rel="noopener">Hermelin</a>. Bidro med forsyninger til flere steder som Malta og Sicilia. Fortsatte som forsyningsfart&oslash;y, og var s&aring; i Italia i Reggio 14. september og Crotone 15. september.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4059/" target="_blank" rel="noopener">Bollsta</a>. Var med p&aring; Operation Avalanche, landgangen n&aelig;r Salerno, september 1943. Ble senere senket i "Bari-tragedien".
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/21009/" target="_blank" rel="noopener">Norlom</a>. Ankom Taranto 18. november.&nbsp;Ble senere senket i "Bari-tragedien".
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/31765/" target="_blank" rel="noopener">Vest</a>. Ankom Brindisi 2. november.&nbsp;Ble senere skadd og satt ut av spill resten av krigen som f&oslash;lge av "Bari-tragedien".
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17945/" target="_blank" rel="noopener">Lom</a>. Ankom Bizerta 14. september, ankom senere Taranto 26. september.&nbsp;Ble senere senket i "Bari-tragedien".
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24871/" target="_blank" rel="noopener">Salamis</a>. Ankom Bari 21. november.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24199/" target="_blank" rel="noopener">Roald Amundsen</a>. Ankom Augusta 25. november. Dro videre til Napoli samme dag og ankom der 27. november.

Forsyninger til Italia-felttoget (1943)

Salerno, 9. september 1943. "Operasjon Avalanche". Fra avstand ser man britiske krigsskip bombe fiendtlige posisjoner under kampene om Salerno-strendene.

Salerno, 9. september 1943. "Operasjon Avalanche". Fra avstand ser man britiske krigsskip bombe fiendtlige posisjoner under kampene om Salerno-strendene.. Copyright: Wikimedia Commons

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 318-319, 321.
"Den f&oslash;rste allierte offensiven ble kalt Operasjon Torch, et symbolsk og optimistisk navn, torch betyr fakkel. Ordrene om operasjonene ble utsendt 8. oktober 1942, og en armada av 800 krigs- og handelsskip ble klargjort. I Clyde og Milford Haven ble ni konvoier med 340 handelsskip lastet med krigsmateriell og forsyninger. General Dwight D. Eisenhower ankom den britiske kronkolonien Gibraltar p&aring; s&oslash;rspissen av Spania med fly 5. november. Da var store skipsforflyttinger godt i gang, b&aring;de fra britisk og amerikansk side, i Atlanterhavet. Ja, da m&oslash;rket senket seg over den karakteristiske kalksteinsklippen ved byen Gibraltar 5. november passerte den f&oslash;rste Torch-konvoien rett utenfor. [...] Denne f&oslash;rste Torch-konvoien markerte [...] at de allierte hadde den defensive fase bak seg og var p&aring; vei inn i en offensiv fase".
"Angrepskonvoiene stevnet mot nord&oslash;st. F&oslash;rst etter to d&oslash;gn ble kursen lagt om mot operasjonens m&aring;l i s&oslash;r. Den allierte offensiven omfattet tre landstigninger, i Alger og Oran inne i Middelhavet og i Casablanca p&aring; Marokkokysten. 70 000 angrepstropper var satt inn for &aring; erobre disse tre havnene. [...]
Frigj&oslash;ringen av [alle] de nordafrikanske havner frigjorde [...] de allierte skip som var holdt tilbake fra juni 1940 av. I alt fant man igjen 51 skip. Ti av dem var norske og kunne etter reparasjoner p&aring; ny inng&aring; i Nortraships fl&aring;te. Sj&oslash;folk i interneringsleire ble ogs&aring; l&oslash;slatt. [...]
Offensiven i Nord-Afrika kulminerte med at de tysk-italienske styrkene kapitulerte i Tunis i mai 1943".
Norske skip deltok i de mange og viktige forsyningskonvoiene til Nord-Afrika etter hovedinvasjonen. Det var en utsatt fart. Utenfor Gibraltar samlet tyske ulveflokker seg for &aring; angripe forsyningskonvoiene.
Konvoier hvor norske skip deltok i, og som st&oslash;ttet kampene i Nord-Afrika, var skip sendt i konvoi med prefix KMF, TE, KMS og UGS.
I vedlagte excel-ark er norske handelsskip og konvoier de deltok i listet opp. Merk at&nbsp;denne listen ikke er komplett, og at det ogs&aring; i listen er tatt med 4 skip hvor det kun er dokumentert returkonvoi.

Forsyninger til frigjøringen av Nord-Afrika (november 1942-mai 1943)

Nær Algier, allierte soldater ankommer stranden. Fotografi tatt 11. november 1942.

Nær Algier, allierte soldater ankommer stranden. Fotografi tatt 11. november 1942.. Copyright: U.S. National Archives and Records Administration (Wikimedia Commons)

Hentet fra boken: "Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945". Bind 2. Av Jon Rustung Hegland, Oslo 1976, s. 379-380, 382:
"Den 6. november 1944 ankom de f&oslash;rste norske styrker, som skulle settes inn i frigj&oslash;ringen av Finnmark, til Murmansk. Derfra fortsatte de med et russisk transportskip til Liinahamari, og bilte videre til Kirkenes. Den norske milit&aelig;rmisjonen etablerte sitt hovedkvarter i Kirkenes den 11. november. Landet de kom til l&aring; i ruiner som det enn&aring; r&oslash;k av.
De f&oslash;rste forsyninger til den norske sivilbefolkning i Finnmark ble lastet ombord i D/S Idefjord. Skipet avgikk Loch Ewe den 30. desember i konvoi JW 63 p&aring; 35 skip og en sterk eskorte som ogs&aring; omfattet jageren <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27803/" target="_blank" rel="noopener">Stord</a>. Konvoien m&oslash;tte ingen hindringer p&aring; reisen og l&oslash;p inn til Murmansk i midten av januar. I Kolafjorden lastet Idefjord&nbsp;et par hundre tonn gaver til den norske befolkning fra britiske og amerikanske hjelpeorganisasjoner og tok ombord 32 passasjerer, norsk sanitetspersonell, som skulle til Kirkenes. Den 20. januar l&oslash;p Idefjord og russeren Vjaka ut Kolafjorden eskortert av fire norske og to russiske krigsfart&oslash;yer. [...]
Om morgenen den 22. januar avgikk Idefjord&nbsp;under sterk norsk/russisk eskorte og kom til Kirkenes kl. 15.40 samme dag. Stockholm radio syntes dette var en stor og god nyhet og kunngjorde for all verden at et st&oslash;rre norsk transportskip var kommet til Kirkenes med forsyninger. Det var neppe noen tilfeldighet at U-995, oberleutnant Hess, forsiktig navigerte seg inn i fjorden den 9. februar og sendte en torpedo mot Idefjord, som l&aring; fort&oslash;yet ved kaien. Torpedoen traff kaien ca. 40 meter forenfor m&aring;let med en kraftig detonasjon, og umiddelbart etter detonerte torpedo nummer to noe lenger unna. Med uforettet sak trakk ub&aring;ten seg til havs igjen. [...]
Den 25. februar fortsatte Skiensfjord og tre russiske handelsskip vestover langs kysten eskortert av 30 russiske og 4 norske marinefart&oslash;yer foruten fly. Skiensfjord fort&oslash;yet i Kirkenes samme kveld og losset der til den 13. mars. Tilbakereisen foregikk med konvoi RA 65, som avgikk Kola den 24. mars og ankom Scapa Flow den 31. uten &aring; ha v&aelig;rt utsatt for angrep.
D/S Idefjord avgikk Clyde i konvoi JW 65 med ny last for Kirkenes den 13. mars. [...] Idefjord fortsatte til Kirkenes og losset der til 20. april. [...]
Krigen gikk n&aring; mot slutten. Tyske ub&aring;ter l&aring; helt til siste stund p&aring; patrulje utenfor Kolainnl&oslash;pet, men konvoi JW 67 slapp uhindret forbi. Dette var siste konvoi f&oslash;r v&aring;penstillstanden den 8. mai. To norske skip fulgte denne: Kong Haakon VII og Kronprinsen, som begge gikk direkte til Kirkenes og l&aring; der da krigen endelig tok slutt".
De norske handelsskip som deltok i perioden oktober 1944 - mai 1945:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14747/" target="_blank" rel="noopener">Idefjord</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16617/" target="_blank" rel="noopener">Kong Haakon VII</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17005/" target="_blank" rel="noopener">Kronprinsen</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26266/" target="_blank" rel="noopener">Skiensfjord</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/15197" target="_blank" rel="noopener">Ivaran</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/24199" target="_blank" rel="noopener">Roald Amundsen</a>
De norske marineskip som deltok i perioden desember 1944 - mai 1945:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/7889" target="_blank" rel="noopener">Korvett HNoMS Eglantine</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/30816" target="_blank" rel="noopener">Korvett HNoMS Tunsberg Castle (Skulle delta i Finnmark, ble minesprengt p&aring; vegen)</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/424209" target="_blank" rel="noopener">Minesveiper HNoMS Jel&oslash;y</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/382278">Minesveiper HNoMS Karm&oslash;y</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/838529">Minesveiper HNoMS Trom&oslash;y</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/667122" target="_blank" rel="noopener">Minesveiper HNoMS Oks&oslash;y</a>
De norske sk&oslash;yter underlagt marinen som ankom Kirkenes fra Peterhead januar 1945 - april 1945:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/327318" target="_blank" rel="noopener">M/K Kvalsund</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/20428" target="_blank" rel="noopener">M/K Nj&aring;l</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/326152" target="_blank" rel="noopener">M/B Hav&oslash;rn</a>
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/26095" target="_blank" rel="noopener">M/B Sj&oslash;glimt</a>

Frigjøringen av Finnmark og påfølgende forsyningsfrakt (1944-1945)

Bildet viser fiskebåt som tyskerne har ødelagt ved å slå bunnen ut av den. London, 12.12.1944.

Bildet viser fiskebåt som tyskerne har ødelagt ved å slå bunnen ut av den. London, 12.12.1944.. Copyright: NTBs krigsarkiv (RA/PA-1209/U/Uj/L0214)

Hentet fra boken:&nbsp;"Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945". Bind 2. Av Jon Rustung Hegland, Oslo 1976, s. 241-242, 311 og 361:
"Stillehavsfronten strakte seg [i midten av 1943] i grove trekk tvers over New Guinea fra syd til nord, og &oslash;stover til Solomon&oslash;yene der amerikanerne hadde erobret Guadalcanal. Den videre amerikanske plan gikk ut p&aring; &aring; erobre hele New Guinea og rydde Solomon&oslash;yene for fiender. [Sakte ble de japanske styrkene presset tilbake.] Tropper og forsyninger var underveis fra USA". I forsyningsfarten for de amerikanske styrker i Stillehavet deltok norske skip:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/30205/" target="_blank" rel="noopener">M/S Torrens</a> ble chartret v&aring;ren 1942 av US Army og innredet til troppeskip [...]. Torrens kunne tilsammen f&oslash;re med seg 2100 tropper. Skipet ble kraftig bestykket. [...] f&oslash;rste reise med tropper foregikk sommeren 1942 fra San Francisco til Brisbane. [...] I f&oslash;rste halv&aring;r av 1943 gjorde Torrens tre reiser mellom San Francisco og Noumea p&aring; New Guinea. [...]
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24409/" target="_blank" rel="noopener">M/S Roseville</a> ble chartret av US Army v&aring;ren 1942. Skipet fraktet hovedsakelig krigsmateriell, men kunne ogs&aring; f&oslash;re med seg et begrenset antall tropper. Fra mars 1942 til juli 1943 gjorde skipet fire reiser mellom USA og Australia.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4207/" target="_blank" rel="noopener">D/S Borgfred</a> ble fra juli 1943 chartret av US Army Transport og satt i fart p&aring; New Guinea og andre &oslash;yer i dette omr&aring;det. Skipet kunne ogs&aring; f&oslash;re endel tropper i tillegg til lasten.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22273/" target="_blank" rel="noopener">M/S Panama Express</a>&nbsp;gikk h&oslash;sten 1943 til Brisbane i Australia for &aring; bli ombygd til troppeskip for 800 menn. Ble s&aring; satt i tjeneste i mellom Brisbane, New Guinea og Philippinene og tok del i krigsoperasjonene der mot japanerne.
Natt til 19. oktober 1944 styrte en mektig amerikansk landstigningsstyrke inn i Leyte Gulf p&aring; Philippinene. Fra f&oslash;rste dag angrep japanerne landstigningsstyrkene og transportfl&aring;ten i gulfen med fly. Den 24. oktober i gr&aring;lysningen ankom en ny konvoi transportskip til Leyte Gulf. Ett av skipene var det norske Libertyskipet&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11395/" target="_blank" rel="noopener">General Fleischer</a>.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/665/" target="_blank" rel="noopener">Alf Lindeberg</a> ankom Eniwetok 25. oktober og Peleliu 18. desember 1944.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4863/" target="_blank" rel="noopener">British Columbia Express</a> deltok ogs&aring; i operasjonen mot Leyte. Skipet var chartret av US Army som troppetransportskip og innredet med plass for 875 tropper. Det kom til Leyte under landstigningens f&oslash;rste faser med tropper og materiell og ble vitne til luftkampene der. Skipet utf&oslash;rte senere en spesiell ordre med &aring; ta b&aring;de soldater og General MacArthurs kone og s&oslash;nn til Manila i 1945. Det var det f&oslash;rste ikke-amerikanske skip som kom inn til det nyerobrede Manila. Her m&oslash;ter de norske sj&oslash;folk som har sittet i japansk fangenskap siden desember 1941.
I forsyningsfarten for den britiske marinen i Stillehavet, s&aring; deltok:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13771/" target="_blank" rel="noopener">M/S Hermelin</a>.&nbsp;I august 1944 ble skipet sendt til England og seilte deretter videre til Ceylon der hun inngikk i den store britiske stillehavsfl&aring;ten som var under opprettelse. Hermelin inngikk i fl&aring;testyrken Fleet Train (TF 117) som hadde som oppgave &aring; forsyne krigsskipene i den britiske stillehavfl&aring;ten.
Den britiske stillehavsfl&aring;te angrep m&aring;l p&aring; Sumatra under seilasen til Australia. Med utgangspunkt i baser i Australia, Manus og Leyte s&oslash;rget Fleet Train - som M/S Hermelin inngikk i - &aring; forsyne den britiske stillehavsfl&aring;ten mens den angrep m&aring;l p&aring; &oslash;yer nord for Formosa som del av det amerikanske angrepet p&aring; Okinawa, og de etterf&oslash;lgende britiske angrepene p&aring; m&aring;l i Japan frem til krigen sluttet.
M/S Hermelin var konvoikommand&oslash;r-skip under den britiske overtakelsen av Hong Kong - byen der Hermelin var bygget.
Kilde til informasjon om M/S Hermelin: Hobbs, David, The British Pacific Fleet, Seaforthpublishing, 2011 og 2012.

I forsyningsfarten for de amerikanske og britiske styrker i Stillehavet (1942-1945)

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 335, 387:
"Tyskerne n&aring;dde ikke fram til Middelhavet i 1940. men gjennom v&aring;penstillstandsavtalen av 22. juni 1940 lyktes de i &aring; binde de fleste allierte skip som l&aring; i franske havner, b&aring;de i Europa og Afrika. [...]
Etter den fransk-tyske v&aring;penstillstand 22. juni 1940 var mange av de norske skipene i franske kolonihavner blitt beordret av Nortraship til &aring; g&aring; til havner under britisk kontroll. Kapteinene fors&oslash;kte ogs&aring; &aring; avseile p&aring; eget initiativ, men franske myndigheter nektet skipene &aring; forlate havn.
Det dreide seg om norske skip som i slutten av juni 1940 l&aring; internert i fem ulike havner, tolv i Casablanca, ett i Safi i Marokko, ni i Dakar i fransk Vest-Afrika, tre i Oran og fire i Alger i fransk Nord-Afrika (Algerie). Det var en forvirringens tid, og informasjonen var d&aring;rlig. Skip fra en rekke land l&aring; ankret opp p&aring; reden i de franske havnene. Det var greske, danske, svenske, britiske, polske og andre lands skip. Alle de norske skipene fors&oslash;kte &aring; f&aring; utklarering i f&oslash;rste halvdel av juli, men med f&aring; unntak, uten hell.
Det lyktes den norske skipsagenten i Casablanca, Harald Stornes, &aring; f&aring; utklarert tre skip - til tross for det franske forbudet. Stornes m&aring;tte overtale "mer eller mindre kyndige franske marineoffiserer" og f&aring; hjelp av fungerende havnekaptein. Slik kunne M/T Ferncourt&nbsp;forlate Casablanca 2. juli 1940, S/S Varangberg&nbsp;3. juli og M/S Rio Branco&nbsp;13. juli. Fra Alger klarte M/T Sagona &aring; avg&aring; 29. juni. Disse fire kom i god behold til alliert havn. Tilbake l&aring; 26 norske fart&oslash;yer, innesperret i fransk havn p&aring; ubestemt tid".
""Glemte" Afrika-fanger", Aftenposten, 18. mai 2006, Arnfinn Mauren: <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/XqKWr/Glemte-Afrika-fanger" target="_blank" rel="noopener">https://www.aftenposten.no/norge/i/XqKWr/Glemte-Afrika-fanger</a>:
"Etter Frankrikes fall sommeren 1940, ble mange allierte skip beordret til havner i franske kolonier i Nord-Afrika. Nesten 700 norske sj&oslash;menn, fordelt p&aring; 26 norske skip, ble internert. De ble f&oslash;rst holdt om bord. Senere, dersom skipet deres ble rekvirert, fikk de gjerne tre valg: Bli sendt hjem til Norge, m&oslash;nstre p&aring; franske b&aring;ter eller sitte krigen ut i franske leire i Afrika.
Besetningene erkl&aelig;rte i overveldende grad at de ville forbli i leirene eller om bord i skipene. Over halvparten av nordmennene, 349 mann, klarte imidlertid &aring; r&oslash;mme.En ber&oslash;mt flukt fant sted i juli 1941, da M/T "Lidvard" passerte sperringene i Dakar, kom i sikkerhet i Freetown og s&aring; fortsatte i alliert tjeneste. <a href="https://www.nb.no/items/db4d0ce243f25df58bfe6221f88f0c9a?page=0&amp;searchText=flukten%20fra%20dakar" target="_blank" rel="noopener">Boken</a> og filmen "Flukten fra Dakar" fra 1951 bygger p&aring; denne historien. Interneringen av allierte skip og flere tusen sj&oslash;folk i franske kolonier varte i over to &aring;r. De som ikke klarte &aring; r&oslash;mme, ble befridd ved den amerikanske landgangen i Nord-Afrika i november 1942".
Krigsseilere knyttet til denne artikkel er de som var om bord gjeldende skip den dato det ble internert. De 26 internerte norske skipene i Nord-Afrika:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2821/" target="_blank" rel="noopener">Batavia</a>. Port Lyautey. Totalt mannskap: 21.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4313/" target="_blank" rel="noopener">Bosphorus</a>. Alger. Totalt mannskap: 26.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/4907/" target="_blank" rel="noopener">Brott</a>. Safi.&nbsp;Totalt mannskap: 18.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7573/" target="_blank" rel="noopener">Duala</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 28.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/9541/" target="_blank" rel="noopener">Fav&oslash;r</a>. Oran.&nbsp;Totalt mannskap: 19.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11119/" target="_blank" rel="noopener">Gabon</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 31.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/11899/" target="_blank" rel="noopener">Gran</a>. Port Lyautey.&nbsp;Totalt mannskap: 30.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12599/" target="_blank" rel="noopener">Hadrian</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 18.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13435/" target="_blank" rel="noopener">Heimvard</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 29.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15519/" target="_blank" rel="noopener">Jaspis</a>. Casablanca.&nbsp;Totalt mannskap: 33.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15747/" target="_blank" rel="noopener">John Knudsen</a>. Oran.&nbsp;Totalt mannskap: 37.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/16127/" target="_blank" rel="noopener">Kari</a>. Port Lyautey.&nbsp;Totalt mannskap: 23.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17295/" target="_blank" rel="noopener">Langanger</a>. Bone.&nbsp;Totalt mannskap: 34.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17599/" target="_blank" rel="noopener">Lidvard</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 31.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/21435/" target="_blank" rel="noopener">Nyhorn</a>. Port Lyautey.&nbsp;Totalt mannskap: 36.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/21903/" target="_blank" rel="noopener">Oria</a>. Port Lyautey.&nbsp;Totalt mannskap: 23.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/22362/" target="_blank" rel="noopener">Patria</a>. Oran.&nbsp;Totalt mannskap: 26.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23033/" target="_blank" rel="noopener">President Herrenschmidt</a>. Martigues.&nbsp;Tot mannskap: 36.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23769/" target="_blank" rel="noopener">Regina</a>. Bone.&nbsp;Totalt mannskap: 34.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24091/" target="_blank" rel="noopener">Ringulv</a>. Safi.&nbsp;Totalt mannskap: 40.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24527/" target="_blank" rel="noopener">Rutenfjell</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 19.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24913/" target="_blank" rel="noopener">Salta</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 33.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26377/" target="_blank" rel="noopener">Skotfoss</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 20.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28655/" target="_blank" rel="noopener">S&oslash;rvard</a>. Dakar.&nbsp;Totalt mannskap: 26.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28850/" target="_blank" rel="noopener">Tana</a>. Safi.&nbsp;Totalt mannskap: 31.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32077/" target="_blank" rel="noopener">Vig&oslash;r</a>. Port Lyautey.&nbsp;Totalt mannskap: 18.
Til sammen: 720.
Det var ogs&aring; 5 nordmenn p&aring; danske skip internert.

Internerte norske handelsskip i Nord-Afrika (1940-1942)*

Fotografi av M/S Lidvard, som lå internert i Dakar og som senere lyktes i å flykte.

Fotografi av M/S Lidvard, som lå internert i Dakar og som senere lyktes i å flykte.. Copyright: www.krigsseilerregisteret.no

Hentet fra <a href="https://www.nb.no/items/8b14bb06e6d97544129f5c5402033b13?page=7&amp;searchText=normandie" target="_blank" rel="noopener">Forsvarsforum, 2004 Vol. 25 Nr. 5, s. 9, 28, 32-33:</a>
"I den engelske kanal opprant 6. juni for 60 &aring;r siden med regn og kraftig vind. P&aring; den franske siden gikk tyskerne og lurte p&aring; hvor det allierte angrepet skulle finne sted. De alliertes st&oslash;rste bekymring hadde v&aelig;rt n&aring;r. Men om morgenen 6. juni var det ingen vei tilbake. 24 timer tidligere hadde general Dwight D. Eisenhower fra sitt hovedkvarter Southwick House utenfor Portsmouth gitt klarsignal til at Operasjon Neptune skulle starte. Neptune var kodenavnet p&aring; sj&oslash;delen av den topphemmelige Operasjon Overlord - den allierte landgangen i Frankrike. [...]
Den tyske styrken i Frankrike talte 60 divisjoner hvorav ti var panserdivisjoner. Tyskerne hadde bygget forsvarsanlegg langs hele kysten. Forsvarsverkene, som i realiteten strakte seg fra Spania i s&oslash;r til Norge i nord, ble omtalt som Atlanterhavsvollen eller Festning Europa. Men ikke noe sted var anleggene st&oslash;rre og bedre bemannet enn langs den franske kysten mot England.
I juni 1944 hadde de allierte tre millioner mann klare til innsats. Fra 6. juni til 25. august ble to millioner allierte soldater landsatt i Normandie. Styrkeforholdet p&aring; bakken var ikke overveldende og uten luftoverlegenheten hadde den allierte invasjonen neppe v&aelig;rt mulig. [...]
Det allierte angrepet startet med Operasjon Neptune - verdens st&oslash;rste amfibieoperasjon. Suksess for Neptune var helt avgj&oslash;rende dersom Operasjon Overlord skulle la seg gjennomf&oslash;re.
Med f&aring; uhell klarte over 6800 fart&oslash;y &aring; krysse kanalen. 4000 landgangsfart&oslash;y fraktet soldater og deres utstyr til de fem strendene som hadde f&aring;tt kodenavnene Sword, Juni, Gold, Omaha og Utah. N&aelig;rmere 3000 marinefart&oslash;y beskyttet den enorme landgangsstyrken underveis, og f&oslash;r soldatene gikk i land skulle de gjennomf&oslash;re bombardering av m&aring;let og de tyske kystbatteriene. Bare 24 timer etter at de f&oslash;rste allierte soldatene hadde satt beina p&aring; fransk jord, hadde n&aelig;rmere 196 000 sj&oslash;folk s&oslash;rget for at over 156 000 soldater i &aring;tte divisjoner (tre fallskjerm-/glideflylandsatt) med utstyr, materiell og forsyninger var blitt landsatt.
30. juni var Operasjon Neptune avsluttet, mens Operasjon Overlord fortsatte med uforminsket styrke". [...]
"Tusen norske sj&oslash;folk seilte p&aring; [...] handelsfart&oslash;y under norsk flagg, og n&aelig;rmere tusen nordmenn stod om bord p&aring; ti norske orlogsfart&oslash;yer. P&aring; bakken og i luften tjenestegjorde nesten 800 nordmenn i to norske og to britiske skvadroner, og 15 norske h&aelig;roffiserer deltok i britiske avdelinger".
De norske skip som deltok (dato angir fart&oslash;yenes ankomst til Normandie-kysten f&oslash;rste gang). Basert p&aring; m&oslash;nstringer i registeret, s&aring; er det knyttet krigsseilere til de nedenfornevnte skip. Men merk at oversikten over krigsseilere som var med p&aring; Invasjonen i Normandie er ikke komplett:
"6. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8817/" target="_blank" rel="noopener">Erica</a>. Losset fra 6. til 12. juni. 200 amerikanske soldater til Omaha. Seilte fire turer til med ammunisjon.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13399/" target="_blank" rel="noopener">Heien</a>. Losset fra 6. til 11. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/15579/" target="_blank" rel="noopener">Jernland</a>. Losset fra 6. til 9. juni. Tilbake med ny last 12. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18283/" target="_blank" rel="noopener">Lysland</a>. Var visecommodore-skip i en konvoi p&aring; 80. Fraktet 200 amerikanske soldater, landsatte dem og losset lasten 7. til 12. juni ved Omaha. Seilte fire turer til med ammunisjon. Ble skadet etter flyangrep.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18715/" target="_blank" rel="noopener">Mari</a>. Soldater og last til Omaha. Losset til 11. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24465/" target="_blank" rel="noopener">Royal</a>. Ammunisjon, 60 soldater og matvarer. Losset fra 6. til 17. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23824/" target="_blank" rel="noopener">Rei&aring;s</a>. Biler, mitralj&oslash;sevogner og 200 britiske soldater. Losset ved Sword. Returnerte til Portsmouth om morgenen 7. juni for en tilsvarende last. Ferdig losset ved Sword kvelden 12. juni. Kolliderte med D/S Folda om natten p&aring; retur til England.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26215/" target="_blank" rel="noopener">Skarv</a>. Losset til 11. juni. Hadde med hundre amerikanske soldater. Seilte fire turer.
7. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27267/" target="_blank" rel="noopener">Stadion II</a>. Losset til 12. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29587/" target="_blank" rel="noopener">Tore Hafte</a>. Losset til 12. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/7817/" target="_blank" rel="noopener">Edle</a>. Fraktet ammunisjon. Avgikk 12. juni. Seilte deretter ni laster av samme slag til den amerikanske sektoren.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/31889/" target="_blank" rel="noopener">Vestmanr&oslash;d</a>. Var det f&oslash;rste skipet som sto p&aring; sandbunnen under lossingen. Kaptein Harald Andersen seilte skipet s&aring; langt inn det gikk p&aring; h&oslash;yvann og stod t&oslash;rt n&aring;r det ble fj&aelig;re. Retur 11. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26005/" target="_blank" rel="noopener">Sirehei</a>. Skipet falt til ro p&aring; strandbunnen etter at bunnen ble detonert.
8. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/17035/" target="_blank" rel="noopener">Kul</a>. Ammunisjon. Utlosset 17. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27093/" target="_blank" rel="noopener">Spes</a>. Ammunisjon. Utlosset 18. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24063/" target="_blank" rel="noopener">Ringen</a>. Losset til 13. juni. Gjorde to turer mellom 22. og 27. juni. Gikk p&aring; en mine 4. juli, ble forlatt.
9. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6523/" target="_blank" rel="noopener">Cresco</a>. Ammunisjon og forsyninger. Avgang 17. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30461/" target="_blank" rel="noopener">Tres</a>. Ammunisjon og forsyninger. Avgang 14. juni. Gikk ytterligere to turer.
10. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16731/" target="_blank" rel="noopener">Kongshavn</a>. Losset forsyninger. Avgang 14. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/25669/" target="_blank" rel="noopener">Siak</a>. 10. juni, ankom St. Marcouf Island og venter p&aring; ordre. 11. juni p&aring; ankerplass, venter p&aring; lossing, begynner kl. 15.30, lossing fra alle 4 luker. 14. juni kl. 14.00, skipet utlosset. Mannskapet gj&oslash;r sj&oslash;klart. (Kilde til informasjon: Skipsdagbok). 26. juni, andre ankomst.
11. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/1881/" target="_blank" rel="noopener">Ask</a>. L&aring; ved Omaha Beach til 26. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/15577/" target="_blank" rel="noopener">Jernfjeld</a>. Ble liggende til 8. juli. P&aring; grunn av vanskelige v&aelig;rforhold og springflo kom b&aring;ten for langt opp p&aring; stranden.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16549/" target="_blank" rel="noopener">Kolsdal</a>. Avgang 23. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23415/" target="_blank" rel="noopener">Raftsund</a>. Avgang 23. juni. Seilte i alt 16 turer.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30141/" target="_blank" rel="noopener">Torfinn Jarl</a>. Avgang 23. juni. Seilte i alt 22 turer, for det meste med bensin.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/17497/" target="_blank" rel="noopener">Leka</a>. Avgang 7. juli.
12. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11312/" target="_blank" rel="noopener">Gaston Micard</a>. Avgang 16. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11927/" target="_blank" rel="noopener">Granfoss</a>. Ble liggende ved Omaha til 2. juli.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18587/" target="_blank" rel="noopener">Mammy</a>. Avgang 23. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18669/" target="_blank" rel="noopener">Marga</a>. Kom til Gold. Avgang 19. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/19939/" target="_blank" rel="noopener">M&aring;kefjell</a>. Avgang 24. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13447/" target="_blank" rel="noopener">Heire</a>. Avgang 19. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/15127/" target="_blank" rel="noopener">Isbj&oslash;rn</a>. Avgang 18. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18271/" target="_blank" rel="noopener">Lysaker V</a>. Avgang 23. juni. Lastet med bensin. S&aring; r&oslash;kteppe over Sword, og ble beordret til Juno. Losset under storm og var klar for en ny tur 23. juni.
13. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13943/" target="_blank" rel="noopener">Hildur I</a>. Fikk maskinskade og gikk tilbake. Losset ammunisjon. Ny tur 23. juni.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20269/" target="_blank" rel="noopener">Nesttun</a>. Ble skadet av en undervannseksplosjon ved Omaha. Losset ammunisjon.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26771/" target="_blank" rel="noopener">Sollund</a>. Losset ammunisjon. Avgang samme dag. Brukte fire dager p&aring; retur p.g.a. maskinskade. Fortsatte turene over kanalen etter reparasjon.
14. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/9203/" target="_blank" rel="noopener">Fagerbro</a>. Ankom Utah. Ble under overfarten angrepet flere ganger av fiendtlige fly. Skj&oslash;t ned et fly samme dag.
15. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2383/" target="_blank" rel="noopener">Avance I</a>. Ankom Omaha med bomber og ammunisjon.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2547/" target="_blank" rel="noopener">Balduin</a>. Ankom Gold.
17. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/31445/" target="_blank" rel="noopener">Varegg</a>. Losset i en elvemunning, der skipet l&aring; t&oslash;rt p&aring; lavvann. Da varegg skulle taues ut, traff skipet et vrak og ble skadet.
22. juni <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12203/" target="_blank" rel="noopener">Gun</a>. Ankom Utah.
26. juni: <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/19895/" target="_blank" rel="noopener">Munin</a>.
I tillegg deltok:
De tre fart&oslash;yene <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18209/" target="_blank" rel="noopener">Lynghaug</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20999/" target="_blank" rel="noopener">Norjerv</a> og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20902/" target="_blank" rel="noopener">Norfalk</a> ble avgitt til etableringen av molo utenfor landgangsstrendene. Norfalk gikk p&aring; en mine og kom ikke fram til bestemmelsesstedet. <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/1517" target="_blank" rel="noopener">Ara</a> og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/26449" target="_blank" rel="noopener">Skum</a> deltok ogs&aring;.
De 10 norske orlogsfart&oslash;y:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/157/" target="_blank" rel="noopener">Acanthus</a>, korvett, 83 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/7889/" target="_blank" rel="noopener">Eglantine</a>, korvett, 90 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11637/" target="_blank" rel="noopener">Glaisdale</a>, jager, 187 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/577908/" target="_blank" rel="noopener">ML 128</a>, motorlaunch, 17 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/577906/" target="_blank" rel="noopener">ML 213</a>, motorlaunch, 17 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/577902/" target="_blank" rel="noopener">ML 573</a>, motorlaunch, 17 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20735/" target="_blank" rel="noopener">Nordkapp</a>, patruljefart&oslash;y, 22 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24393/" target="_blank" rel="noopener">Rose</a>, korvett, 75 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27803/" target="_blank" rel="noopener">Stord</a>, fl&aring;tejager, 230 mann.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/28369/" target="_blank" rel="noopener">Svenner</a>, fl&aring;tejager, 230 mann.
I tillegg gjorde 34 befal/kadetter tjeneste p&aring; britiske orlogsfart&oslash;yer.

Invasjonen i Normandie (Operasjon Neptun, juni 1944)*

"Norsk forsyningsskip [ved] det amerikanske avsnittet av Normandie-kysten. Bildet viser det norske skipet "Lysaker V" satt på land i le av blokkskipene. London, 27.9.1944

"Norsk forsyningsskip [ved] det amerikanske avsnittet av Normandie-kysten. Bildet viser det norske skipet "Lysaker V" satt på land i le av blokkskipene. London, 27.9.1944. Copyright: NTBs krigsarkiv (RA/PA-1209/U/Uj/L0213)

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 397-399, 401.
"De ti norske skipene som inngikk i planen om utbruddet fra G&oslash;teborg, omfattet fem tankb&aring;ter, fire lasteskip og et hvalkokeri. Raskest var M/T B. P. Newton p&aring; 10 324 tonn, den minste, M/T Lind p&aring; 461 tonn, var langsomste. M/T Rigmor og M/T Buccaneer var litt over 6000 tonn, M/T Storsten p&aring; vel 5000 tonn. Det eldre D/S Gudvang og mer moderne D/S Charente var under 1500 tonn. St&oslash;rst og eldst var Skytteren fra 1901, 12 355 tonn, bygd for transport av kj&oslash;tt fra Argentina, senere ombygd til hvalkokeri. [...]
Veien over til Storbritannia var en b&oslash;yg for mange stridslystne ungdommer fra Norge. Sj&oslash;veien var ikke noe alle og enhver kunne gi seg i kast med. Mange tusen nordmenn tok seg over grensen til Sverige, dukket opp i Stockholm og s&oslash;kte om &aring; f&aring; dra. Flysetene sto det kamp om, de var altfor f&aring; sammenliknet med ettersp&oslash;rselen. Da ryktene begynte &aring; g&aring; om skipene som skulle forlate G&oslash;teborg, valfartet mange s&oslash;rover i Sverige. Men ventetiden falt lang. Noen av mannskapene ble m&oslash;nstret p&aring; flere m&aring;neder f&oslash;r utbruddet ble satt i verk. [...]&nbsp;
Skipene var reiseklare p&aring; tolv timers varsel ved kvarstadens opphevelse 17. mars 1942. P&aring; dette tidspunkt var det bare vanlig besetning p&aring; skipene. Ekstramannskaper ble sendt om bord i februar og mars, de siste gikk ombord 23. mars. [Operasjonsleder Sir George] Binney var under sterkt press for &aring; ta med flere hundre nordmenn som ventet p&aring; &aring; komme over til Storbritannia som ekstramannskaper. Men han m&aring;tte utvise varsomhet i henhold til leieavtalen, skipene skulle utelukkende v&aelig;re "til bruk for Hans Britiske Majestets Regjering". Binney presset antallet ekstramannskaper ned til omkring 70. Skipene hadde i tillegg om lag 20 passasjerer. [...]
Fra og med 24. mars 1942 ble alle offiserer og mannskaper, med unntak for kapteiner og stuerter, nektet landlov, fra og med 30. mars var det bare kapteinene som kunne g&aring; i land. Det ble ikke innf&oslash;rt brevsensur f&oslash;r 30. mars. Bes&oslash;k om bord var ikke tillatt. [...]
Like etter at kvarstaden ble opphevet, kom det svenske milit&aelig;rvakter og dels politi ved de fleste skip. Alle som kom og gikk m&aring;tte vise havnepass for &aring; slippe forbi.
Planene om utbrudd var kjent, i G&oslash;teborg vrimlet det av agenter som fulgte med - tyskere og svensker med tysk oppdragsgiver. Som eksempel p&aring; hvor godt kjent det forest&aring;ende var i byen, kan det nevnes at det i tobakksforretninger var lettere for nordmenn og svensker &aring; f&aring; tobakk. Ekspedit&oslash;rene pleide gjerne &aring; si noe slik: "Jas&aring;, Ni er norsk. Ni skal vel snart g&aring; nu?".
En del forberedelser kunne heller ikke skjules. Etter at kvarstaden ble opphevet, ble skipene snudd med baugen i retning ut vesterleden og flyttet til ankringsplasser og kaiplasser lenger ut i havnen. Svenske myndigheter var lite begeistret for den forest&aring;ende utbrytingen og fors&oslash;kte &aring; forhindre den, det kom flust av tyske trusler dersom de norske b&aring;tene fikk g&aring;. P&aring; den annen side var Sverige n&oslash;ytralt og m&aring;tte balansere.
En tysk bev&aelig;pnet kullb&aring;t med uniformerte matroser om bord, Ingrid Trabe, la seg rett overfor hvalkokeriet Skytteren og B. P. Newton, de to st&oslash;rste fart&oslash;yene. Svenskene fikk vite at Ingrid Trabes oppgave var &aring; f&oslash;lge etter kvarstadb&aring;tene, overv&aring;ke deres posisjon og radiotelegrafere den til de tyske patruljene som l&aring; klar i norsk og dansk farvann. Svenskene fant dette ikke i overensstemmelse med deres n&oslash;ytralitet og beordret den tyske b&aring;ten vekk". [...]
Skipene dro s&aring; ut kvelden 31. mars 1942. "Britiske etterretningskilder antok at omkring f&oslash;rti overflatefart&oslash;yer og seksti fly kunne settes inn mot kvarstadb&aring;tene. Likevel var tyskerne urolige for at b&aring;tene skulle lure seg vekk i Skagerrak, i t&aring;ke og usiktbart v&aelig;r".
Flukten ble en katastrofe, kun to skip ankom Storbritannia. To returnerte til G&oslash;teborg. Fra skipene som ble senket ble mange av de om bord arrestert av tyskerne og satt i fangenskap. Se det enkeltes skips historie for mer informasjon.
De 10 norske skip (med 471 folk ombord) i Operation Performance:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2427/" target="_blank" rel="noopener">B. P. Newton</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5091/" target="_blank" rel="noopener">Buccaneer</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/5847/" target="_blank" rel="noopener">Charente</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/7278/" target="_blank" rel="noopener">Dicto</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12123/" target="_blank" rel="noopener">Gudvang</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17669/" target="_blank" rel="noopener">Lind</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/17781/" target="_blank" rel="noopener">Lionel</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/24005/" target="_blank" rel="noopener">Rigmor</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/26459/" target="_blank" rel="noopener">Skytteren</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/27861/" target="_blank" rel="noopener">Storsten</a>

Kvarstadbåt (Operation Performance, 1942)*

Svenske avisoverskrifter de første dager av april 1942. . Copyright: "Kvarstadbåtene: Göteborgkonvoien: et kapitel av den norske handelsmarines historie under krigen", Alf Pahlow Andresen, 1948, s. 64.

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 224-225:
"I krig h&oslash;rer vi ofte om s&aring;kalte "narrow escapes", situasjoner der det nesten gikk galt. De formidable slagkrysserne Scharnhorst og Gneisenau forlot Kiel 23. januar 1941 med ordre om &aring; angripe allierte konvoier mellom Halifax og Storbritannia. Selvsamme natt forlot fem m&oslash;rklagte norske skip G&oslash;teborg med kurs for Kirkwall. Det var Home Fleet som gjennomf&oslash;rte en vellykket liten operasjon. De moderne og gode norske motorskipene Elisabeth Bakke, John Bakke, Tai Shan, Taurus og motortankskipet Ranja br&oslash;t ubemerket gjennom den tyske blokaden i Skagerrak og n&aring;dde britisk territorium.
Hele ekspedisjonen, kalt Operation Rubble, var britisk ledet. Den f&oslash;rste etappen fra Sverige m&aring;tte skipene tilbakelegge p&aring; egenh&aring;nd, britisk fl&aring;teaktivitet i &oslash;stlige Skagerrak ville raskt blitt oppdaget av tyskerne. Ekspedisjonsleder George Binney hadde nok aldri g&aring;tt ut fra G&oslash;teborg denne natten om han hadde visst at&nbsp;Scharnhorst og Gneisenau&nbsp;sto til sj&oslash;s samtidig fra Kiel og nordover. Verken britisk eller tysk etterretningstjeneste hadde kjennskap til motpartens planer og bevegelser. De to skipsgruppene passerte sannsynligvis faretruende n&aelig;r hverandre. Men - de fem norske skipene kom trygt over med unntak for et flyangrep p&aring; Ranja - den svenske 1. styrmannen d&oslash;de av skudds&aring;rene - og ble innlemmet i Nortraships fl&aring;te et par dager senere. Dette f&oslash;rste utbruddet av norske skip fra G&oslash;teborg var en stor suksess. Annet utbrudd av norske skip &aring;ret etter ble derimot en katastrofe og omtales i et eget kapittel. Slagkrysserne p&aring; sin side stevnet ubemerket nordover og kom i angrepsposisjon i Atlanterhavet i februar".
De 5 norske skipene i Operation Rubble:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/8253/" target="_blank" rel="noopener">Elisabeth Bakke</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/15737/" target="_blank" rel="noopener">John Bakke</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28734/" target="_blank" rel="noopener">Tai Shan</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29033/" target="_blank" rel="noopener">Taurus</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/23601/" target="_blank" rel="noopener">Ranja</a>

Kvarstadbåtene (Operation Rubble, 1941)*

Norske kvarstadbåter fortøyd lengst inn i Göteborgs frihavn i begynnelsen av andre verdenskrig, med baugen mot land for å vanskeliggjøre rask utseiling. Tekst fra nettsted nedenfor.. Copyright: https://www.wikiwand.com/no/Kvarstadb%C3%A5tene

Hentet fra boken:&nbsp;"Krigsseilasen under den allierte offensiv 1942-1945". Bind 2. Av Jon Rustung Hegland, Oslo 1976, s. 354, 357:
"Den 4. juni 1944 marsjerte allierte tropper inn i Roma. Neste offensiv i Middelhavet gjaldt Syd-Frankrike. En landstigning der ble ansett p&aring;krevet for &aring; underst&oslash;tte operasjonene i Normandie, men av forskjellige grunner ble den utsatt til 15. august". [...]
I fullt dagslys den 15. august gikk de allierte i land p&aring; kysten mellom Cannes og Toulon. Operasjonen ble utf&oslash;rt av 881 krigsskip, landstigningsfart&oslash;yer, lasteskip og tankskip. Den tyske motstanden innskrenket seg i det vesentlige til artilleriild fra kystfortene, og i l&oslash;pet av noen dager var brohodet fullstendig sikret og h&aelig;rstyrken i full gang med fremrykkingen. Den maritime del av operasjonen ble avviklet uten nevneverdig dramatikk.
Tre norske skip deltok:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24199/" target="_blank" rel="noopener">Roald Amundsen</a>.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27335/" target="_blank" rel="noopener">Star</a>.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2181/" target="_blank" rel="noopener">Audun</a>.
Elise deltok i egenskap av fl&aring;tetankskip.

Landstigning på Rivieraen (1944)*

Del av invasjonsflåten i "Operation Dragoon", invasjonen av Sør-Frankrike ved Middelhavet. Fotografi tatt ca. august 1944.

Del av invasjonsflåten i "Operation Dragoon", invasjonen av Sør-Frankrike ved Middelhavet. Fotografi tatt ca. august 1944.. Copyright: Wikimedia Commons

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 305, 307-311:
"Da britene trakk seg tilbake fra den europeiske middelhavskysten, l&aring; Malta tilbake, viktigere enn noensinne.
Den lille &oslash;ya befant seg midt i aksemaktenes transportlinje mellom Italia og Nord-Afrika. Malta var den viktigste trussel mot forsyningskonvoiene til Rommel og hans Afrika-korps. &Oslash;ya hadde flere flyplasser og var eneste britiske havn mellom Gibraltar og Alexandria. Om Malta falt, ville aksemaktene erobre det totale herred&oslash;mme - ha fordeler p&aring; havet og f&aring; absolutt luftherred&oslash;mme over det sentrale Middelhavet.
Olje, proviant og krigsmateriell m&aring;tte fram om malteserne og garnisonen skulle klare seg. Avstanden fra n&aelig;rmeste britiske base var 1600 km og gjorde &oslash;ya vanskelig b&aring;de &aring; forsyne og forsvare. Etter Luftwaffes ankomst til Sicilia i januar 1941, ble flyraidene intensivert fram til og med april.
Rett over nytt&aring;r 1941 br&oslash;t en hurtig&nbsp; forsyningskonvoi fra Gibraltar og to fra Alexandria igjennom og n&aring;dde fram til Malta. Alvorlige tap blant eskorten fortalte at Malta-konvoiene kom til &aring; bli st&oslash;rre sj&oslash;milit&aelig;re operasjoner. I tredje uke av mars n&aring;dde neste konvoi fram. Vel framme i havnen ble de angrepet av fly som senket to skip. Sv&aelig;rt lite av forsyningene ble losset.
F&oslash;rste uke i mai 1941 stevnet to nye konvoier mot Malta. Den ene konvoien n&aring;dde fram, men ett skip l&oslash;p p&aring; en mine og sank. I den andre konvoien seilte seks skip, hvorav fire norske, M/T H&oslash;egh Hood, M/T Sven&oslash;r, M/T Talabot, M/T Thermopyl&aelig;, samt danske M/S Amerika og britiske M/S Settler.
Lasten besto av krigsmateriell av alle slag, ammunisjon, h&oslash;yeksplosiver, proviant. Ved avgangen fra Alexandria 6. mai var det elendig sikt p&aring; grunn av sandstorm. Denne konvoien med kodenavn MW 1, var eskortert av admiral Cunninghams styrker.
Dessuten hadde hvert skip 20-30 mann ekstra for &aring; betjene kanoner og maskingev&aelig;rer. F&oslash;rst etter to dager dukket tyske fly opp, men v&aelig;rforbeholdene gjorde at konvoien n&aring;dde fram i god behold 9. mai. En stor menneskemengde sto samlet p&aring; land da skipene fra de to konvoiene ett etter ett ble f&oslash;rt inn i La Vallettas havn, Grand Harbour, p&aring; Malta. Innl&oslash;pet var trangt og sperret av vrak. Hurra-ropet gjallet, malteserne visste &aring; sette pris p&aring; skipene som under stor fare brakte hardt tiltrengte forsyninger fram.
Ikke f&oslash;r skipene hadde fort&oslash;yd, gikk flyalarmen. Besetningene fikk s&oslash;ke ly i tilfluktsrom i et fjell av sandstein like ved. Her holdt de til under alle flyangrep i de tre m&aring;nedene som fulgte. Brenselsoljen fra H&oslash;egh Hood og Sven&oslash;r kom godt med, de to lastene sikret lagerbeholdningen. Ogs&aring; de andre skipene ble losset fort. Det skulle g&aring; lang tid f&oslash;r nye konvoier seilte til Malta. Fiendtlige fly l&aring; tett i tett over havet utenfor Malta.
De norske innestengte skipene ble kamuflert med r&oslash;de og hvite diagonale striper - lik italienske krigsskip. Lokalbefolkningen viste nordmennene stor sympati. Da kaptein Bjarne Kristiansen p&aring; Talabot d&oslash;de av heteslag, fulgte en stor folkemengde den norske sj&oslash;mannen til graven.
Det var stort behov for tankskipene&nbsp;H&oslash;egh Hood og Sven&oslash;r, og Admiralty ville pr&oslash;ve &aring; f&aring; skipene ut n&aring;r beskyttelsen var sterk nok. Det skjedde under Operasjon Substance. Admiral Somervilles fl&aring;te ble forsterket med slagskipet Nelson og tre kryssere. Man h&aring;pet &aring; avlede oppmerksomheten fra den planlagte konvoien fra Malta. 21. juli 1941 forlot en konvoi p&aring; seks skip Gibraltar, med 70 000 tonn krigsmateriell og 4000 soldater. To dager senere fikk skipene p&aring; Malta ordre om &aring; seile.
De seks skipene i Grand Harbour avgikk to og to, med italiensk flagg, helt uten eskorte. Det gikk som planlagt, fienden konsentrerte seg om slagfl&aring;tene i vest og &oslash;st. Konvoien til Malta n&aring;dde fram 24. juli, med ett skadet skip.
F&oslash;rst neste dag ble den vestg&aring;ende konvoien oppdaget. I to omganger fors&oslash;kte fly &aring; treffe skipene med torpedoer og bomber, uten &aring; treffe. Om kvelden sirklet et torpedofly seg inn mot&nbsp;H&oslash;egh Hood&nbsp;og traff forut i en tank, skipet fl&oslash;t med et stort hull i skipssiden, skottene holdt, og maskinen gikk. 27. juli n&aring;dde Oslo-skipet Gibraltar, etter de &oslash;vrige i konvoien. Hullet ble tettet med en skipsside laget av spant, hud og garnering som ble boltet p&aring; plass.
Operasjon Substance var en av de farligste reiser norske skip deltok p&aring; under siste verdenskrig. Resultatet var fabelaktig. Flyene som opererte ut fra hangarskipet Ark Royal bidro til dette, og eskorten gjorde en stor innsats. Dessuten - uten det admiral Cunningham omtalte som handelsskipenes "steadfast and resolute behaviour" ville operasjonen ikke latt seg gjennomf&oslash;re.
De seks skipene, norske H&oslash;egh Hood, Sven&oslash;r, Thermopyl&aelig; og Talabot,&nbsp;danske Amerika og britiske Settler ble de eneste som seilte gjennom hele Middelhavet fra Alexandria til Gibraltar p&aring; et tidspunkt da dette ble betraktet som umulig, ja en d&oslash;dsferd. [...]
Situasjonen p&aring; Malta i mars 1942 var s&aring; fortvilet at en ny konvoi m&aring;tte fors&oslash;ke &aring; tvinge seg fram til middelhavs&oslash;ya. Fire skip ble valgt ut til denne ber&oslash;mte konvoien, MW 10, de tre britiske M/S Breconshire, M/S Clan Campbell, M/S Pampas, og norske M/S Talabot. [...]
Bare&nbsp;Talabot og Pampas n&aring;dde inn til Grand Harbour, om morgenen 23. mars, og m&oslash;tte maltesernes hjertelige hyllest. De to andre skipene n&aring;dde aldri fram. Clan Campbell ble senket, mens Breconshire ble truffet og liggende som vrak.
Under lossingen de p&aring;f&oslash;lgende dager kom et av krigens verste flyangrep p&aring; Malta, og b&aring;de Pampas og Talabot ble truffet 26. mars. Ilden spredte seg om bord, det var vanskelig &aring; drive redningsarbeid under de ustanselige bombeangrepene. Midtskipet p&aring; Talabot var s&aring; r&oslash;dgl&oslash;dende at det freste under skos&aring;lene. Kaptein Albert Toft fikk skutt hull i skipssiden, slik at den farlige og lett antennelige lasten i forskipet kom under vann. Eksplosjonsfaren var dermed over for de n&aelig;rmeste nabolagene i La Valetta, som var evakuert, og det norske skipet erkl&aelig;rt totalhavarert. De aller siste som gikk fra borde, var salongpiken Margit Johnsen med en forskremt skipskatt trykket mot brystet og Kaptein Albert Toft. Talabots besetning ble et par dager senere f&oslash;rt til Storbritannia med en britiske krysser. Dessverre n&aring;dde bare en femtedel av de 26 000 tonn last som konvoi MW 10 f&oslash;rte, fram". [...]
I august 1942 sto et voldsomt konvoislag, Operasjon Pedestal, som forhindret at befolkningen ble utsultet og at &oslash;ya m&aring;tte overgi seg. M/T <a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12672/" target="_blank" rel="noopener">Hallanger</a> deltok i denne operasjonen som bunkringsskip for de britiske marinefart&oslash;yene.
Da presset mot Malta lettet h&oslash;sten 1942, falt det sammen med en radikal forbedring av situasjonen i Nord-Afrika, etter slaget om El Alamein. Da aksemaktene var presset inne mellom den 8. arme i &oslash;st og amerikanske styrker i Marokko, ble de fiendtlige flyplasser overtatt. Dermed kunne Malta igjen v&aelig;re en fremskutt base for allierte stridskrefter, og &oslash;ya spilte en viktig rolle under invasjonen av Italia i 1943".
De 4 norske skip i Maltakonvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/14523/" target="_blank" rel="noopener">H&oslash;egh Hood</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28377/" target="_blank" rel="noopener">Sven&oslash;r</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/28763/" target="_blank" rel="noopener">Talabot</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29439/" target="_blank" rel="noopener">Thermopyl&aelig;</a>

Maltakonvoiene (1940-1942)*

8th Army Victory Helps Malta- Convoys, Protected From Libyan Air Bases, Bring Enough Supplies For Months. 4 December 1942, in the Central Mediterranean, Aboard HMS Euryalus. A striking view of a Malta bound convoy and escort at sunset as seen from HMS EURYALUS, one of the escorting warships. . Copyright: Imperial War Museum

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 199-201 og hentet fra boken:&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgj&oslash;r. Bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997: 48.
"Ved siden av minelegging og ub&aring;ter, var tyskernes mest effektive v&aring;pen i sj&oslash;krigen et overflatefart&oslash;y, f&oslash;rst og fremst hjelpekrysseren, ogs&aring; kalt "den forkledde fiende". Dette tyske angrepsv&aring;penet var h&oslash;yst merkbart n&aring;r det overraskende stevnet mot og angrep allierte fart&oslash;yer. Hjelpekryssernes virketid var kortere enn ub&aring;tenes, men rammet n&aring;del&oslash;st i krigens tidlige &aring;r, hovedsakelig i 1940-1941.
Det skumle med hjelpekrysseren var at skip og menn ikke forsto at skipet var en fiende f&oslash;r angrepet var igang. [...] Kamuflert som handelsskip var all bev&aelig;pning skjult, men p&aring; mindre enn 10 sekunder kunne forkledningen kastes og alt skyts v&aelig;re i bruk. De hadde vanligvis seks 15 cm kanoner, fire torpedor&oslash;r, mange maskingev&aelig;rer, miner og et eller to sj&oslash;fly om bord.
Ved siden av direkte angrep, ble fart&oslash;yene ogs&aring; brukt som mineleggere. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne i alt ni hjelpekryssere i virksomhet, og de tok grovt for seg av de alliertes fart&oslash;yer. Disse ni kom til &aring; senke eller oppbringe 132 allierte og n&oslash;ytrale skip med en tonnasje p&aring; om lag 820 000 brt. Av disse var 38 norske skip p&aring; om lag 340 000 brt.
Men norske skip ble senket eller tatt som prise ogs&aring; senere, av de to siste hjelpekrysserne som opererte p&aring; verdenshavene. Det var hjelpekrysserne Thor og Michel som til sammen skulle kapre fem norske skip i 1942 og tre i 1943, med til dels noks&aring; dramatiske konsekvenser for norske sj&oslash;folk.
Forholdene var imidlertid blitt langt vanskeligere for disse tyske fart&oslash;yene som seilte "forkledd". De s&aring; ut som vennligsinnede handelskip med kamuflasje - falske bommer, styrehus m.v. - som kunne kastes p&aring; sekunder slik at skipet viste sitt sanne ansikt og v&aring;pnene ble klare til angrep. To-tre &aring;r ut i krigen hadde de allierte begynt &aring; vise st&oslash;rre handlekraft i luften og p&aring; havet. Den allierte blokaden ga resultater, tyske skip ble senket i st&oslash;rre omfang, noe som f&oslash;rte til at mange av de allierte sj&oslash;folkene som var fanger om bord, fikk oppleve nye forlis.
De norske skip som ble kapret eller senket av tyske raidere:
Hjelpekrysser Atlantis:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29857/" target="_blank" rel="noopener">Tirrana</a>. Kapret 10. juni 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/28791/" target="_blank" rel="noopener">Talleyrand</a>. Kapret 2. august 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29079/" target="_blank" rel="noopener">Teddy</a>. Kapret 8. november 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/21780/" target="_blank" rel="noopener">Ole Jacob</a>. Kapret 10. november 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16261/" target="_blank" rel="noopener">Ketty Br&oslash;vig</a>. Kapret 2. februar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/25896/" target="_blank" rel="noopener">Silvaplana</a>. Kapret 10. september 1941.
Hjelpekrysser Komet:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32275/" target="_blank" rel="noopener">Vinni</a>. Kapret 7. desember 1940.
Hjelpekrysser Michel:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16225/" target="_blank" rel="noopener">Kattegat</a>. Kapret 20. mai 1942.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/1540/" target="_blank" rel="noopener">Aramis</a>. Senket 17. juli 1942.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14593/" target="_blank" rel="noopener">H&oslash;egh Silverdawn</a>. Senket 15. juni 1943.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/9651/" target="_blank" rel="noopener">Ferncastle</a>. Senket 17. juni 1943.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14865/" target="_blank" rel="noopener">India</a>. Senket 10. september 1943.
Hjelpekrysser Orion:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30663/" target="_blank" rel="noopener">Tropic Sea</a>. Kapret 18. juni 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24099/" target="_blank" rel="noopener">Ringwood</a>. Kapret 14. oktober 1940.
Hjelpekrysser Pinguin:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/9827/" target="_blank" rel="noopener">Filefjell</a>. Kapret 26. august 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/19711/" target="_blank" rel="noopener">Morviken</a>. Kapret 27. august 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20871/" target="_blank" rel="noopener">Nordvard</a>. Kapret 16. september 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27857/" target="_blank" rel="noopener">Storstad</a>. Kapret 7. juli 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/21797/" target="_blank" rel="noopener">Ole Wegger</a>. Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26717/" target="_blank" rel="noopener">Solglimt</a>. Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30171/" target="_blank" rel="noopener">Torlyn</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/22707/" target="_blank" rel="noopener">Pol VIII</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/22699/" target="_blank" rel="noopener">Pol IX</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/22709/" target="_blank" rel="noopener">Pol X</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/22441/" target="_blank" rel="noopener">Pelagos</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27433/" target="_blank" rel="noopener">Star XIV</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27439/" target="_blank" rel="noopener">Star XIX</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27452/" target="_blank" rel="noopener">Star XX</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27451/" target="_blank" rel="noopener">Star XXI</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27447/" target="_blank" rel="noopener">Star XXII</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27455/" target="_blank" rel="noopener">Star XXIII</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.&nbsp;
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27457/" target="_blank" rel="noopener">Star XXIV</a>.&nbsp;Kapret 14. januar 1941.
Hjelpekrysser Thor:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16873/" target="_blank" rel="noopener">Kosmos</a>. Kapret 26. september 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2271/" target="_blank" rel="noopener">Aust</a>. Kapret 3. april 1942.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13699/" target="_blank" rel="noopener">Herborg</a>. Kapret 19. juni 1942.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18415/" target="_blank" rel="noopener">Madrono</a>. Kapret 4. juli 1942.
Hjelpekrysser Widder:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/17025/" target="_blank" rel="noopener">Krossfonn</a>. Kapret 26. juni 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2914/" target="_blank" rel="noopener">Beaulieu</a>. Senket 4. august 1940.

Norske skip kapret eller senket av tyske hjelpekryssere (1940-1943)

Tysk hjelpekrysser Pinguin i Det indiske hav i 1941,

Tysk hjelpekrysser Pinguin i Det indiske hav i 1941,. Copyright: https://www.awm.gov.au/collection/C305907

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 244, 463, 465 og hentet fra boken:&nbsp;Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgj&oslash;r. Bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997: 26-27, 32-34, 36.
"Etter 2. verdenskrigs utbrudd i september 1939 hadde man regnet Stillehavet og Det indiske hav for &aring; v&aelig;re noks&aring; trygge omr&aring;der, til langt ut i 1941. [...]
Skipsfarten gikk nesten som normalt. De norske linjer p&aring; Kina-kysten hadde fortsatt seilingene mellom Hong Kong, Bangkok og Singapore med stykkgods, ris, salt og kinesiske dekkspassasjerer. F&oslash;r krigen kom gjennomsnittlig 30 norske skip hver m&aring;ned inn til Bangkok - der Norge var den ledende shippingnasjon b&aring;de i antall skip og tonnasje. I l&oslash;pet av 1940-41 ble andelen av norsk shipping p&aring; Bangkok gradvis redusert.
Norske tankskip var et vanlig syn i Palembang (Sumatra) og andre oljehavner. Ogs&aring; farten p&aring; Japan fortsatte, til tross for den japansk-kinesiske krigen som hadde vart siden 1937. Men situasjonen var samtidig endret. Flere skip erfarte en annen mottakelse, nettopp i farten p&aring; Japan. Is&aelig;r etter at Tyskland okkuperte Norge, f&oslash;lte mange ubehag. Skip kunne oppleve problemer med &aring; f&aring; bunkers i japanske havner, trenering, forsinkelser. [...]
Japans overraskende og tilintetgj&oslash;rende luftangrep p&aring; USAs marinebase i Pearl Harbor p&aring; Hawaii, s&oslash;ndag 7. desember 1941, utvidet krigsteateret til alle hav. 8. desember erkl&aelig;rte USA og Storbritannia Japan krig, og samme dag kom krigserkl&aelig;ringer fra [flere andre land]. Tyskland erkl&aelig;rte USA krig 11. desember, USAs tofrontskrig var i gang. Stillehavet ble satt i brann. Etter tre dagers krig hadde Japan effektivt herred&oslash;mme over b&aring;de S&oslash;r-Kinahavet og Stillehavet. [...] P&aring; tre d&oslash;gn hadde Japan lykkes i &aring; desimere USAs stillehavsfl&aring;te og f&aring;tt sj&oslash;makten Storbritannia n&aelig;rmest kjeppjaget ut av &oslash;stlige farvann og p&aring; landjorda tvunget ut p&aring; en kontinuerlig retrett ned Malakkahalv&oslash;ya. [...] Fortl&oslash;pende erobret Japan nye territorier. [...] Nye store havomr&aring;der ble krigssone. [...]
Flere norske skip seilte intetanende i m&oslash;te med Japans invasjonsfl&aring;ter i dagene f&oslash;r 7. desember 1941. En del kom inn til Hong Kong og Bangkok rett f&oslash;r eller idet japanerne kom. Noen skip ble kapret i sj&oslash;en og satt under japansk flagg. Andre skip ble senket av egen besetning. Noen sj&oslash;folk kom i japansk fangenskap alt i desemberdagen 1941, andre etter en tid p&aring; flukt. Atter andre norske sj&oslash;folk lyktes &aring; komme seg vekk fra &Oslash;sten og over til alliert tjeneste i Vesten. [...]
15. februar [1942] falt den britiske bastionen Singapore - "&Oslash;stens Gibraltar" - p&aring; japanske hender. 32 000 indiske, 16 000 britiske og 14 000 australske soldater ble tatt til fange, mer enn halvparten av dem kom til &aring; d&oslash; som japanske krigsfanger. India var under sterkt press.
"Solskinnsfarten" langs kysten av USA, i den store farten mellom USA og S&oslash;r-Amerika, Kina, Japan, og Filippinene, ble med ett blant de mest farlige. [P&aring; den andre siden av verden boltret] tyske ub&aring;ter [...] seg langs USAs &oslash;stkyst, ja rett utenfor New York havn. Slaget om Atlanterhavet gikk i 1942 i de tyske ub&aring;tenes fav&oslash;r.
"Vendepunktet i Stillehavet ble for de allierte The Battle of Midway, i juni 1942. Da led det japanske riket sitt f&oslash;rste tilbakeslag, selv om flere store slag skulle f&oslash;lge. [...]
Stillehavet [ble i hovedsak] dominert av hangarskip med operative fly og amfibieoperasjoner. Til tross for Midway var japanerne fortsatt meget farlige motstandere. Hvert amerikansk angrep mot japansk okkupert territorium kostet et stort antall mennesker livet.
De norske skip som ble senket/kapret av japanske stridskrefter:
Desember 1941:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12635/" target="_blank" rel="noopener">Hai Tung</a>. Senket av ub&aring;t.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23687/" target="_blank" rel="noopener">Ravnaas</a>. Senket av fly.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12901/" target="_blank" rel="noopener">Haraldsvang</a>. Senket av eget mannskap.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14535/" target="_blank" rel="noopener">H&oslash;egh Merchant</a>. Senket av ub&aring;t.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12689/" target="_blank" rel="noopener">Halldor</a>. Kapret.
Januar 1942:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/7943/" target="_blank" rel="noopener">Eidsvold</a>. Senket av ub&aring;t.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13829/" target="_blank" rel="noopener">Herstein</a>. Senket av fly.
Mars 1942:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23163/" target="_blank" rel="noopener">Prominent</a>. Senket av krigsskip.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23211/" target="_blank" rel="noopener">Proteus</a>. Senket av eget mannskap.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30811/" target="_blank" rel="noopener">Tunni</a>. Senket av eget mannskap.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32739/" target="_blank" rel="noopener">Woolgar</a>. Senket av fly.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18389/" target="_blank" rel="noopener">Mabella</a>. Senket av ub&aring;t.
April 1942:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8385/" target="_blank" rel="noopener">Elsa</a>. Senket av krigsskip.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26747/" target="_blank" rel="noopener">Soli</a>. Senket av fly.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6659/" target="_blank" rel="noopener">Dagfred</a>. Senket av krigsskip.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13791/" target="_blank" rel="noopener">Hermod</a>. Senket av krigsskip.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/21287/" target="_blank" rel="noopener">Norviken</a>. Senket av fly.
Juni 1942:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32625/" target="_blank" rel="noopener">Wilford</a>. Senket av ub&aring;t.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11877/" target="_blank" rel="noopener">Goviken</a>. Senket av ub&aring;t.
Desember 1942:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3015/" target="_blank" rel="noopener">Belita</a>. Senket av ub&aring;t.
Mai 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/9847/" target="_blank" rel="noopener">Fingal</a>. Senket av ub&aring;t.
Juni 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6723/" target="_blank" rel="noopener">Dah Pu.</a>&nbsp;Senket av ub&aring;t.
Juli 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/565/" target="_blank" rel="noopener">Alcides</a>. Senket av ub&aring;t.
September 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4601/" target="_blank" rel="noopener">Bramora</a>. Senket av ub&aring;t.
Oktober 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/27869/" target="_blank" rel="noopener">Storviken</a>. Senket av ub&aring;t.
(<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/1283/" target="_blank" rel="noopener">Anna Knudsen</a>. Skadet av ub&aring;t).
November 1943:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/25317/" target="_blank" rel="noopener">Scotia</a>. Senket av ub&aring;t.
Mars 1944:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11993/" target="_blank" rel="noopener">Grena</a>. Senket av ub&aring;t.

Norske skip senket i østlige farvann (desember 1941-1944)

Japanske krigsskip på vei til Det indiske hav, 30. mars 1942. Skip fra venstre til høyre: Akagi, Sōryū, Hiryū, Hiei, Kirishima, Haruna og Kongō. Fotografi tatt fra Zuikaku.

Japanske krigsskip på vei til Det indiske hav, 30. mars 1942. Skip fra venstre til høyre: Akagi, Sōryū, Hiryū, Hiei, Kirishima, Haruna og Kongō. Fotografi tatt fra Zuikaku.. Copyright: https://en.wikipedia.org/wiki/Indian_Ocean_raid#/media/File:GF_in_Indian_Ocean,_1942.jpg

Hentet fra boken: "Nortraships fl&aring;te. Krigsseilasen under den allierte defensiv 1940-1941". Bind 1. Jon Rustung Hegland. Oslo, 1997, s. 19-28:
"Tilbake i norske havner [etter den tyske invasjonen av Norge 9. april], l&aring; et par hundre skip av Norges handelsfl&aring;te og atskillige britiske, danske og n&oslash;ytrale skip. De aller fleste befant seg i S&oslash;r-Norge uten muligheter for &aring; unnslippe. Tyske fly var til stadighet p&aring; vingene, og tyske krigsskip opererte i leden, den norske marine var satt ut av spill, og den britiske kom ikke. Leden mellom Oslo og Bergen var under tysk kontroll og sannsynligvis ogs&aring; havet utenfor.
Leden nordover fra Bergen var enn&aring; &aring;pen, men kapteinene p&aring; de norske handelsskip som befant seg her, var henvist til &aring; bed&oslash;mme situasjonen ut fra nyhetssendingene i radio og fra mange og motstridende rykter. De f&aelig;rreste fikk kontakt med sine redere, og mange valgte &aring; legge sine skip i fjorder og stille havner for &aring; avvente begivenhetenes gang. Besetningene gikk ofte helt eller delvis fra borde, enten for &aring; slutte seg til de kjempende norske styrker eller for &aring; reise hjem til familien.
Hvor forholdene l&aring; til rette for det, ble norske handelsskip rekvirert til bruk for de milit&aelig;re styrker. I andre tilfeller var det en klart oppgave for styrkene &aring; trekke handelsskip bort fra farvann der de kunne falle i tyskernes hender og p&aring; et meget tidlig tidspunkt av krigen gjaldt det ogs&aring; &aring; f&aring; dirigert handelsskip ut av norske farvann over til Storbritannia. Denne retretten begynte p&aring; Vestlandet enn&aring; f&oslash;r tyskerne hadde tilkjempet seg full kontroll over distriktet, og kulminerte i Nord-Norge da all motstand mot tyskerne ble oppgitt etter to m&aring;neders kamp. Retretten ble satt i verk dels etter offisielle norske ordrer, dels etter eget selvstendig initiativ fra kapteiner og besetninger. De fleste som la avsted mot vest kom fram i god behold, men enkelte skip ble senket under veis og andre stanset i till&oslash;pet. [...]
P&aring; grunn av tyskernes offensiv p&aring; kontinentet, besluttet de allierte den 24. mai &aring; trekke seg fullstendig ut av Norge". Den 7. juni var krigen definitivt slutt i Norge.
F&oslash;lgende er liste over norske handelsskip som i perioden april-juni 1940 klarte &aring; komme seg til Storbritannia:
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/2065/" target="_blank" rel="noopener">Athene</a>. "De sj&oslash;milit&aelig;re myndigheter fryktet for at Athene ville trekke til seg tyske bombefly og bli &oslash;delagt og ga kaptein [Johan Arnt] Dahl ordre til &aring; s&oslash;ke over til Storbritannia [fra &Aring;lesund]. Han stakk til sj&oslash;s den 14. april og fikk det verdifulle tankskipet velberget til britisk havn".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18283/" target="_blank" rel="noopener">Lysland</a>. "Den 24. april besluttet kaptein [Karl Munch] Asbj&oslash;rnsen &aring; seile skipet til Skottland. Hele besetningen meldte seg som frivillige, og samme kveld kl. 19.00 stakk Lysland til sj&oslash;s. Neste dag n&aring;dde skipet skotske farvann i god behold".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4073/" target="_blank" rel="noopener">Bomma</a>. "Om kvelden den 2. mai tok kapteinen ombord 12 flyktninger, landsatte fem av besetningen som ikke ville v&aelig;re med, og satte kurs for Shetland".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8379/" target="_blank" rel="noopener">Elna E</a>. "Skipets reder, Leif Erichsen fra Bergen, kom ombord og oppholdt seg p&aring; Hope [i Manger] da de f&oslash;rste tyskerne kom til stedet den 4. mai. Han ga da kaptein Gabrielsen ordre til &aring; r&oslash;mme til havs med skip og restlast. Elna E kom velberget fram til Kirkwall den f&oslash;lgende dag".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/445/" target="_blank" rel="noopener">Akabahra</a>. "Kvanhovden fyr var siste landkjenning av Norge. Tidlig om morgenen 8. mai l&oslash;p Akabahra i havn i Kirkwall".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/21725/" target="_blank" rel="noopener">Olav Bergh</a>. "L&aring; den 14. og 15. mai malmlastet i Fiskefjord ved Tjeldsunder. Skipet ble begge dagene angrepet av tyske bombefly, men led ingen nevneverdig skade. Besetningen var imidlertid temmelig oppskaket og ba om britisk eskorte ut til havs. Britene hadde ikke krigsskip til r&aring;dighet akkurat da, men det norske bevoktningsfart&oslash;yet Kvit&oslash;y eskorterte Olaf Bergh til Harstad, derfra overtok bevoktningsb&aring;ten Svalbard II ut Andfjorden den 17. mai til skipet satte kurs mot vest p&aring; egen h&aring;nd. I god behold n&aring;dde Olaf Bergh britisk havn".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23155/" target="_blank" rel="noopener">Profit</a>. L&aring; i Finneidet den 15. mai. Derfra avgikk skipet for Svalbard etter kull, men da motstanden i Norge opph&oslash;rte i mellomtiden, valgte kapteinen &aring; f&oslash;re skipet til Storbritannia.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24753/" target="_blank" rel="noopener">Sado</a>. Avgikk Harstad den 15. mai og kom vel frem til britisk havn.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/21353/" target="_blank" rel="noopener">Nova</a> og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13869/" target="_blank" rel="noopener">Hestmanden</a>. Styrte til havs ved Torsv&aring;g. "Den 11. juni sluttet disse to skipene seg til vestg&aring;ende britiske konvoi og n&aring;dde Thorshavn den 12. juni etter en rolig reise".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14991/" target="_blank" rel="noopener">Ingerfire</a>. Var p&aring; reise fra Svalbard med kull. "Ingerfire forandret [kurs 8. juni...]. I god behold n&aring;dde skipet britisk havn".
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/30101/" target="_blank" rel="noopener">Tordenskjold</a>. Var rekvirert til troppetransport, og l&aring; den 7. juni nord ved Finnmarkskysten. Ordren om &aring; m&oslash;te i K&aring;gsund var mottat ombord, men skipet hadde for lite bunkers til &aring; kunne reise videre mot vest derfra. Tordenskjold bunkret derfor i Hammerfest og satte kurs for Svalbard, bunkret fullt og n&aring;dde Island i god behold". Island var invadert av britene i mai 1940.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12069/" target="_blank" rel="noopener">Gro</a>. "[L&aring;] 12. juni om kvelden [...] for sydg&aring;ende i posisjon [...], rapporterte skipet ble angrepet av et tre-motors sj&oslash;fly som tilsynelatende kom fra retning Jan Mayen. Gro fikk bare mindre skader av mitralj&oslash;sekuler og n&aring;dde velberget britisk havn.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4263/" target="_blank" rel="noopener">Borgund</a>.&nbsp;"Da S&oslash;r-Norge ble oppgitt, beordret de milit&aelig;re myndigheter i &Aring;lesund D/S Borgund, kaptein Emil A. Fj&oslash;rtoft, &aring; seile til Storbritannia med tyske krigsfanger. Den 1. mai ble 34 tyskere satt ombord under bevoktning av en offiser og fire soldater. Den 3. mai ble de overlevert britiske myndigheter p&aring; Shetland, mens Borgund etter en tid avgikk for Norge igjen for &aring; delta i forsyningsfarten nordp&aring;".
"Den 14. juni ankom Thorshavn som siste skip fra Norge D/S Borgund, kaptein Emil A. Fj&oslash;rtoft. Borgund landsatte 39 britiske marinefolk som hadde overlevet den st&oslash;rste skipstragedien som hadde funnet sted under tilbaketrekningen fra Norge. [...] Den 11. juni observerte Fj&oslash;rtoft vrakgods og drivende fl&aring;ter forut. Borgund var tilfeldigvis n&aring;dd frem til restene av Glorious. Tyske fly viste seg samtidig over stedet, men de lot Borgund lete etter overlevende i fred. Det ble funnet 38 mann fra Glorious og en mann fra Acasta, som hadde drevet rundt p&aring; fl&aring;ter i tre d&oslash;gn uten mat og vann".
Jageren H.Nor.M.S."Glaisdale" og dens besetning. Hovedforfatter og redakt&oslash;r: Leif-Tore Langemyr. Kolbj&oslash;rnsvik, 1992, s. 26:
"Fart&oslash;yer som kom seg over til U.K.":
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/327486/" target="_blank" rel="noopener">Sleipner</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/7509/" target="_blank" rel="noopener">Draug</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/339638/" target="_blank" rel="noopener">B-1</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/10803/" target="_blank" rel="noopener">Fridtjof Nansen</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24726/" target="_blank" rel="noopener">Heimdal</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20735/" target="_blank" rel="noopener">Nordkapp</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/326505/" target="_blank" rel="noopener">Vestfjord</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3749/" target="_blank" rel="noopener">Bjerk</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/387392/" target="_blank" rel="noopener">B&oslash;rtind</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14345/" target="_blank" rel="noopener">Hval V</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/20701/" target="_blank" rel="noopener">Nordhav II</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/28514/" target="_blank" rel="noopener">Syrian</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29649/" target="_blank" rel="noopener">Thorodd</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/14165/" target="_blank" rel="noopener">Honningsv&aring;g</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/24735/" target="_blank" rel="noopener">Ranen</a>.

Retretten fra Norge til Storbritannia (1940)

Flere skipsførere måtte ta et skjebnesvangert valg etter 9. april 1940. Da kampene opphørte i Norge, dro eksempelvis D/S Hestmanden ført av Karl Jentoft (avbildet) til Storbritannia.

Flere skipsførere måtte ta et skjebnesvangert valg etter 9. april 1940. Da kampene opphørte i Norge, dro eksempelvis D/S Hestmanden ført av Karl Jentoft (avbildet) til Storbritannia.. Copyright: NTBs krigsarkiv, RA/PA-1189/U/Ue/L0008

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 164.
"Den st&oslash;rste innsatsen ytte Norges skip og menn i slaget om Atlanterhavet. Det var av avgj&oslash;rende betydning for utfallet av krigen at forbindelseslinjen mellom Nord-Amerika og Storbritannia ble holdt oppe. St&oslash;rsteparten av de varer som ble fraktet p&aring; norske skip under krigen, ble seilt over Nord-Atlanteren fra Canadas og USAs mange havner til Storbritannia. I enda st&oslash;rre grad enn under 1. verdenskrig var Storbritannia avhengig av tilf&oslash;rsler. [...] Gjennom alle krigs&aring;r ble USAs enorme forr&aring;d av krigsmateriell og drivstoff lastet om bord i havner langs hele den amerikanske &oslash;stkysten og transportert, i hovedsak i konvoier, over til britiske vestkysthavner. Fullastede skip seilte inn og gikk ofte i ballast tilbake til USA for &aring; hente mer. [...] 2. verdenskrig varte i 2075 dager, Slaget om Atlanterhavet i to dager mindre, 2073 dager".
Av hensyn til det enorme omfang, vil det ikke knyttes sj&oslash;folk og skip til denne temaartikkel.
Hentet fra "The Battle of the Atlantic. The Official Account of the Fight against the U-boats 1939-1945" av His Majesty's Stationery Office, London, 1946, s. 5:
"For the space of sixty-eight months the Battle of the Atlantic raged with ruthless and varying intensity. It started with the sinking of Athenia West of Ireland less than twelve hours after the outbreak of war on September 3rd 1939, ended with Grand-Admiral D&ouml;nitz's signal of May 4th, 1945, ordering his U-boats to cease hostilities and return to base, followed four days later by the unconditional surrender of Germany.
Until the very end the German U-boat arm fought with discipline and efficiency. There was no relaxation of effort or hesitation to incur risks. Indeed, on the night before Germany's surrender, two merchant ships were sunk near the entrance to Firth of Forth, and a minesweeper in Lyme Bay.
Had the U-boat war continued for any appreciable period, there is little doubt that it would have imposed an increased and severe strain upon Allied resources. In spite of the dislocation and interruption caused by severe Allied bombing of the German building yards, bases, communications and assembly plants, which had a very considerable effect in delaying output, the U-boat fleet would have increased substantially in numbers and power. New and improved types of boats were also coming into operation. Their war potential was not exhausted when the victory of the Allied arms brought about the downfall of Nazi Germany.
In 1940 Grand-Admiral&nbsp;D&ouml;nitz had said: "I will show that the U-boat alone can win this war ... nothing is impossible to us." In an order of the day issued simultaneously with his order to cease hostilities, he explained that a crushing superiority had compressed the U-boats into a very narrow area and that the continuation of the struggle was impossible from the bases that remained. But the U-boats nearly succeded. The anti-U-boat war of 1939-1945 was one of the most vital, protracted and bitterly fought sea and air campaigns in which the British Empire and her Allies have ever been engaged."
Kart:
F&oslash;lgende 8 kart nedenfor er hentet fra bokverket, og viser de 8 forskjellige faser i slaget om Atlanterhavet. 0 viser handelsskip senket og + viser ub&aring;ter senket.&nbsp;Bildene er ogs&aring; mulig &aring; laste ned helt nederst i artikkelsiden for &aring; studere kartene i detalj (zoome inn for &aring; bedre se skillet mellom senkede handelsskip og ub&aring;ter).

Slaget om Atlanterhavet (1939-1945)

En allliert konvoi på vei øst over Atlanterhavet med kurs mot Casablanca (november 1942). . Copyright: U.S. Navy (photo 80-G-474788), NARA. Public Domain.

<a href="https://www.warsailors.com/singleships/thalatta.html" target="_blank" rel="noopener">www.warsailors.com</a>:
"Fearing that Japan's strong fleet would make a move on Madagaskar, thereby posing a threat to the transports to the Middle East, the troop transports to India, the southern shipping routes to Australia, and the oil supplies from The Persian Gulf, the Allies decided to attack the Vichy French controlled air base at Diego Suarez in the north of Madagaskar (Operation Ironclad). In the course of Apr.-1942 war ships, troop transports and supply ships arrived Durban, which was to be the base for the operation.&nbsp;<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/29358/" target="_blank" rel="noopener">Thalatta</a>&nbsp;was one of these supply ships ([...] she had arrived Durban from Capetown on Apr. 23). She took on board equipment for an infantry brigade; landing barges and 120 Commando soldiers, and the convoy arrived Diego Suarez on May 5-1942. [...]&nbsp;Thalatta&nbsp;headed back to Durban on May 30."
Ekstra informasjon fra Lardex:&nbsp;"Thalatta&nbsp;var det eneste norske skipet som var med under invasjonen av Madagaskar. [...] Skipet var lastet med 4-5.000 tonn ammunisjon, 350 tonn h&oslash;yeksplosiv TNT, samt fullt av bensinkanner fordelt p&aring; for og akterdekk. I tillegg var det 120 engelske soldater om bord".

Slaget om Madagaskar (Operation Ironclad, 1942)*

Krigsskip og britiske handelsskip i havnen ved Diego Suarez, Madagascar, etter de allierte hadde tatt over området.

Krigsskip og britiske handelsskip i havnen ved Diego Suarez, Madagascar, etter de allierte hadde tatt over området.. Copyright: Imperial War Museum

Fakta fra Wikipedia og Warsailors.com:
Den gresk-italienske krigen varte fra 28. oktober 1940 til 23. april 1941, og ble etterfulgt av den tyske invasjonen av Hellas i april 1941 som f&oslash;rte til at aksemaktene okkuperte fastlandet til Hellas. Kampene fortsatte imidlertid p&aring; den greske &oslash;ya Kreta.&nbsp;Et tysk fallskjermangrep gjorde at ogs&aring; Kreta falt 1. juni 1941.
V&aring;ren 1941 m&oslash;tte britene utfordringer p&aring; alle fronter, men de skiftet likevel fokus midlertidig fra Nord-Afrika til &aring; sende forsyninger til Hellas. Britiske styrker var aktive i forsvaret av Hellas og senere evakueringen som foregikk fram til Kreta falt. Den f&oslash;rste allierte konvoien dro fra Alexandria i Egypt 5. mars med retning havnebyen Pireus i Hellas. Flere konvoier fulgte de neste ukene. Konvoiene ble angrepet konstant. Norske handelsskip var ogs&aring; p&aring; forskjellig vis involvert i &aring; st&oslash;tte britiske styrker i forsvaret av Hellas.
F&oslash;lgende er liste over norske handelsskip:
M/T <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/7878/" target="_blank" rel="noopener">Eger&oslash;</a> bunkret allierte krigsskip og l&aring; i So&uacute;dabukta fra 18. januar til 5. mars 1941. Det f&oslash;rte ogs&aring; senere flyktninger fra Kreta til Alexandria. Skipet ble utsatt for mange angrep men ble aldri truffet.
M/T <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29395/" target="_blank" rel="noopener">Thelma</a> st&oslash;ttet ogs&aring; allierte krigsskip, og var ved So&uacute;dabukta 3.-18. mars og s&aring; en tur til senere i mars 1941.&nbsp;
M/T <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/10437/" target="_blank" rel="noopener">Fosna</a> ankom havnebyen Pireus f&oslash;rste gang 18. januar 1941 og forlot 23. januar og dro til&nbsp;Thessalon&iacute;ki. Var der til 31. januar og vendte tilbake til Pireus 2. februar. Dro s&aring; fra Pireus 3. februar og forlot Hellas.
M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4671/default" target="_blank" rel="noopener">Brattdal</a> ankom&nbsp;So&uacute;dabukta 4. mars 1941. Forlot 7. mars og dro til Pireus dagen etter. Hadde s&aring; flere turer mellom Pireus og Alexandria 9. mars - 4. april. Dro s&aring; fra Alexandria til havnebyen Volos i Hellas med pansrede biler og 227 soldater (som egentlig skulle til Pireus). Ankom 10. april og satte i gang &aring; sette i land lasten. Skipet ble imidlertid utsatt for flyangrep og senket i midten av april.&nbsp;
M/T <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26737/" target="_blank" rel="noopener">Solheim</a> ankom Pireus 16. mars og forlot samme sted 21. mars. Skipet ble s&aring; flyangrepet&nbsp;og senket den 23. mars utenfor Kreta p&aring; reise fra Pireus til Alexandria.
M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29439/" target="_blank" rel="noopener">Thermopyl&aelig;</a> ankom Pireus 17. mars 1941 fra Alexandria. Skipet hadde s&aring; flere turer mellom Pireus og Alexandria frem til 1. april da skipet hadde siste tur. Det forlot Pireus 1. april og ankom Alexandria 4. april.
M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13099/" target="_blank" rel="noopener">Hav</a> ankom Pireus 7. mars. Seilte fra Pireus 11. mars til Alexandria 14. mars. S&aring; fra Alexandria 18. mars tilbake igjen til Pireus 20. mars. Dro fra Pireus igjen 25. mars og til Alexandria 29. mars.
M/S <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3105/" target="_blank" rel="noopener">Belray</a> dro fra Alexandria og ankom&nbsp;So&uacute;dabukta 26. april. Dro derfra 9. mai og ankom Port Said 12. mai.

Støtte til forsvaret av Hellas (1941)

"The Greek battleship Kilkis under attack by German Junkers Ju 87B Stuka dive bombers, at the Greek naval base at Salamis, 23 April 1941."

"The Greek battleship Kilkis under attack by German Junkers Ju 87B Stuka dive bombers, at the Greek naval base at Salamis, 23 April 1941.". Copyright: Wikimedia Commons

Dette er en oversikt over skip som ikke er omtalt i andre temaartikler med lignende tema i Krigsseilerregisteret. Dette er kun et utvalg av episoder og operasjoner hvor norske skip var involvert. 
Kildegrunnlag er blant annet Jon Rustung Hegland sine to b&oslash;ker om Nortraship, Guri Hjeltnes bind 4 "krigsseiler", og Warsailors.com.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/513/" target="_blank" rel="noopener">D/S ALASKA</a> reddet 30. oktober 1942 53 personer fra det torpederte passasjerskipet President Doumer. Under redningen ble Alaska torpedert, men mannskapet klarte med hell &aring; berge Alaska. Personer ble ogs&aring; overf&oslash;rt til Alaska fra det torpederte skipet Tasmania. Mange av de reddede var skadet og fikk behandling ombord, og ble 12. november tatt inn til Tagus i god behold og skipet hadde ogs&aring; en stor del av lasten intakt.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/1003/" target="_blank" rel="noopener">M/S ANATINA</a>: F&oslash;rst etter at de allierte br&oslash;t ut av Anziobrohodet p&aring; det italienske fastlandet den 25. mai og avanserte innover, kom et norsk skip til Anzio. I Anzio var det luftangrep f&oslash;lgende datoer: 31. mai fire ganger, 1. juni en gang og 7. juni to ganger. Kl. 00.05 10. juni gikk flyalarmen igjen og ca. 50 tyske fly angrep havneomr&aring;det. Anatina kom fra det i behold og avgikk samme dag for Napoli.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3801/" target="_blank" rel="noopener">D/S BJ&Oslash;RKHAUG</a>&nbsp;l&aring; 16. juli 1943 ved kai i Alger og lastet skrapjern, tomme patronhylser og tyske og italienske landminer. Minene var sagt &aring; v&aelig;re ufarlige. P&aring; ettermiddagen inntraff en voldsom eksplosjon som sprengte bort hele forskipet og midtskips bygningen ble totalt &oslash;delagt. Akterskipet fl&oslash;t med midtskipet delvis under vann. Besetningen akter kom i land ved egen hjelp, men de overlevende midtskips ble hentet av motorb&aring;t, og sju s&aring;rede brakt til sykehus. Alle forut omkom, til sammen fire nordmenn, en danske, tre briter og en russer. &Oslash;deleggelsene rundt skipet var meget store. Det oppsto flere eksplosjoner og branner i havneomr&aring;det, og man regner med at ca 1.000 mennesker ble drept, de fleste arabiske dokkarbeidere.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4197/" target="_blank" rel="noopener">M/S BORGESTAD</a> seiler i en konvoi p&aring; 19 skip &oslash;st for Azorene da konvoien blir angrepet av den tunge tyske krysseren Admiral Hipper. For &aring; gi de andre skipene i konvoien en sjanse til flukt, tar Borgestad kampen opp med sin ene lille kanon og setter kursen rett mot det tyske krigsskipet. Hele mannskapet p&aring; 31 omkommer, og kaptein Lars Grotn&aelig;ss blir posthumt tildelt Norges h&oslash;yeste dekorasjon, "Krigskorset". Sju skip g&aring;r ned, mens 12 skip slipper unna - mye takket v&aelig;re M/S Borgestads offer.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4787/" target="_blank" rel="noopener">M/S BRE&ntilde;AS</a>&nbsp;ble beskutt av ub&aring;t 6. august 1942 skytter ombord handelsskipet svarte med 33 skudd fra kanonen. Ub&aring;ten dukket og forsvant, men neste dag ble skipet torpedert og senket av U-108.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6717/" target="_blank" rel="noopener">M/S DAGRUN</a> p&aring; reise fra USA til Midt-&Oslash;sten med 3500 bomber, reddet den 26. mai 1942 i n&aelig;rheten av Bermuda 17 mann fra britisk M/T Darina, torpedert en uke tidligere.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6755/" target="_blank" rel="noopener">D/S DALVANGEN</a> reddet desember 1942 23 engelskmann fra et torpedert skip, som hadde v&aelig;rt ni d&oslash;gn i livb&aring;tene. I januar 1943 reddet skipet 22 mann fra et torpedert amerikansk skip.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8851/" target="_blank" rel="noopener">M/T ERLING BR&Oslash;VIG</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/8385/" target="_blank" rel="noopener">M/T ELSA</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/25497/" target="_blank" rel="noopener">M/T SEIRSTAD</a>,&nbsp;<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13699/" target="_blank" rel="noopener">M/T HERBORG</a> og tre andre utenlandske tankskip avgikk fra Melbourne i ballast den 30. januar 1942 til oljehavnen Palembang for &aring; hente ut s&aring; meget olje som mulig. De kom seg til Palembang, under eskorte, og tre dager senere gikk meldingene ut p&aring; at det japanske angrepet mot Palembang var n&aelig;rt forest&aring;ende. Alle skip i oljehavnen fikk ordre om &aring; seile. Mer eller mindre lastet kom tankskipene seg klar av elven samme kveld.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11159/" target="_blank" rel="noopener">D/S GALTESUND</a> ble kapret etter avgang fra Flekkefjord 15. mars 1942 og seilt til Storbritannia. Kapringen ble utf&oslash;rt av en bev&aelig;pnet gruppe norske sabot&oslash;rer ledet av 25 &aring;r gamle Odd K. Starheim. Skipet gikk inn i Nortraships tjeneste.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/11891/" target="_blank" rel="noopener">D/S GRACIOSA</a>, <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/4561/" target="_blank" rel="noopener">M/S BRAGANZA</a> og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/3105/" target="_blank" rel="noopener">M/S BELRAY</a>&nbsp;l&aring; i Bombay 14. april 1944 og ble rammet da alliert skip Fort Stikine med 1500 tonn ammunisjon og 3000 tonn bomull i baller kom i brann og eksploderte. Graciosa ble vrak, Belray fikk store skader mens Braganza slapp fra det med lettere skader.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12631/" target="_blank" rel="noopener">M/S HAI LEE</a> f&oslash;rte 150 overlevende fra de to britiske slagskipene Repulse og Prince of Wales (senket 10. desember 1941) inn til Tanjong Priok i Batavia (n&aring;v&aelig;rende Jakarta).
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/12672/" target="_blank" rel="noopener">M/T HALLANGER</a> var et av to bunkringsskip som fulgte de britiske marineenhetene inn i Middelhavet, da Malta i august 1942 m&aring;tte ha nye forsyninger koste hva det koste ville. Det var ingen norske skip innlemmet i selve konvoien. Om morgenen 10. august 1942, passerte konvoien - kjent som operasjon Pedestal - Gibraltar. Samme dag bunkret hangarskipet Eagle fra Hallanger og fikk forsyninger ombord. I nattem&oslash;rket tok bunkringsskipene seg inn til Gibraltar igjen. De fikk melding om at Eagle var torpedert knapt et d&oslash;gn etter &aring; ha kastet loss fra Hallanger.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13573/" target="_blank" rel="noopener">D/S HELLAS</a> deltok i evakueringen av Tobruk, Libya, i juni 1942 og evakuerte 700 soldater og slepte en lekter med 600 tonn krigsmateriell i sikkerhet mot &oslash;st.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13771/" target="_blank" rel="noopener">M/S HERMELIN</a>: Da den amerikanske og engelske fl&aring;te skulle overta Hong Kong etter den japanske kapitulasjonen, sendte kommanderende admiral ut telegram til de deltagende styrker om noen var lokalkjent i farvannet utenfor Hong Kong. Kaptein S. Eliassen meldte seg, og som commodorefart&oslash;y gikk M.S. Hermelin i spissen for den allierte fl&aring;testyrke inn p&aring; havnen i Hong Kong.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/13915/" target="_blank" rel="noopener">D/S HILDA</a>. Reddet hele mannskapet p&aring; 30 fra "Chastine M&aelig;rsk", som ble senket 13. februar 1940.&nbsp;
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16011/" target="_blank" rel="noopener">D/S K. G. MELDAHL</a>: et norsk skip var ventet til de allierte i april 1941 med en s&aelig;rlig viktig last. Den 7. april anl&oslash;p skipet Takoradi, Ghana, med 60 fly som var innlastet i New York. Var det noe britene trengte i Midt-&Oslash;sten nettopp p&aring; denne tid, s&aring; var det fly. Der ble gitt ordre om at K. G. Meldahl skulle laste ombord i Takoradi s&aring; mange ytterligere fly som det kunne stue og fortsette til Suez langs den sikreste mulige rute, fortrinnsvis med eskorte. Eskorte kunne imidlertid ikke skaffes tilveie, men skipet ble beordret til &aring; f&oslash;lge kysten nordover og n&aring;dde frem i god behold med sin viktige last.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/16877/" target="_blank" rel="noopener">D/S KOSMOS II</a> holdt 19. januar 1942 p&aring; &aring; kj&oslash;re i fullt p&aring; og ramme ub&aring;t U-123. Kapteinl&oslash;ytnant Hardegen ombord i ub&aring;ten hadde mellom 12. og 19. januar torpedert &aring;tte skip ved USA og var tom for torpedoer. Ub&aring;ten var i overflatestilling p&aring; grunn av motorproblemer, men klarte i&nbsp;siste sekund &aring; f&aring; motoren i gang og komme seg unna i dypet.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/18357/" target="_blank" rel="noopener">D/S L&Oslash;VSTAD</a>: Et indisk skip med mer enn tusen mennesker ombord blir torpedert 16. mars 1944 mens det seiler i konvoi. Skipsf&oslash;rer p&aring; det norske skipet D/S L&oslash;vstad, Young Samuelsen fra Farsund, iverksetter en redningsaksjon med fare for eget skip og besetning. I l&oslash;pet av fire timer blir 814 personer reddet opp fra sj&oslash;en. Dette var en av de st&oslash;rste redningsaksjoner under hele krigen.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/23817/" target="_blank" rel="noopener">M/S REINHOLT</a> hadde en 20 minutters kamp med U-725, hvor ub&aring;ten fikk inn 20-25 skudd fra sin kanon og Reinholt hadde forsvart seg og avfyrt 14 skudd. Ub&aring;ten dykket til slutt ned og Reinholt kom fra det.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/26149/" target="_blank" rel="noopener">M/S SKAGERAK</a> og <a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32341/" target="_blank" rel="noopener">M/S VITO</a>, sammen med et britisk skip, utf&oslash;rte oppdraget med &aring; evakuere alle europeiske kvinner og barn fra de to fosfat&oslash;yene Nauro og Ocean Island i juli 1941. Dette ble gjort for sikkerhets skyld, da frykten for at Japans sterke sj&oslash;makt skulle bli kastet inn i krigen mot de allierte var hele tiden til stede.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/29358/" target="_blank" rel="noopener">M/S THALATTA</a>: Tidlig i mars 1942 var planene lagt for et amfibieangrep mot den Vichy-franske marine- og flybase Diego Suarez p&aring; nordspissen av Madagaskar. Krigsskip, troppetransportskip og ti forsyningsskip (inkludert Thalatta) ankom i l&oslash;pet av april til Durban, som skulle v&aelig;re utgangspunkt for operasjonen. Den franske garnisonen ble fullstendig overrasket og gjorde liten motstand.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/32505/" target="_blank" rel="noopener">M/S WASHINGTON EXPRESS</a> plukket 14. august 1942 opp 9 overlevende fra M/S Moldanger som hadde v&aelig;rt til sj&oslash;s p&aring; fl&aring;te 47 d&oslash;gn etter torpedering av eget skip.

Utvalg av skip i Nortraship involvert i unike episoder og operasjoner (1940-1945)

Fotografi av norske handelsskip. Fra 1943.

Fotografi av norske handelsskip. Fra 1943.. Copyright: NTBs krigsarkiv

Hentet fra Guri Hjeltnes, Handelsfl&aring;ten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sj&oslash;mann, lang vakt, Oslo 1995: 296, 311, 318.
"[Norske skip og menn] deltok i &oslash;rkenkonvoiene med forsyninger til general Montgomerys 8. arm&eacute;. [...] I den utsatte forsyningsfarten mellom Alexandria og fronten i Libya gikk de s&aring;kalte &oslash;rkenkonvoiene, og der trengtes hurtigg&aring;ende sm&aring; skip.
Fruktb&aring;ten M/S Harboe Jensen ble tidlig blinket ut til denne tjenesten. Mellom desember 1941 til januar 1943 gikk Harboe Jensen i fart mellom Egypt og de beleirede byene Benghazi og Tobruk i Kyrenaika. Det lille motorskipet var bygget i 1929 og brakte krigsforsyninger og andre forsterkninger til de sm&aring; britiske garnisonene som fors&oslash;kte &aring; holde stand mot mektige tyske og italienske styrker. [...]
Et av de store vendepunkt i 2. verdenskrig kom etter det langvarige slaget ved El Alamein. Slaget kulminerte 23. oktober - 5. november 1942, med en stor seier for britene og tyskernes retrett til Tunis. Tapene var voldsomme p&aring; begge sider da feltmarskalk Bernard Montgomerys 8. britiske&nbsp;arm&eacute; st&oslash;tte sammen med Erwin Rommels italiensk-tyske Afrika-korps i &oslash;rkenen i Nord-Afrika. [...] Slaget ved El Alamein sikret den vestlige delen av &oslash;rkenen for de allierte og var deres f&oslash;rste og avgj&oslash;rende seier under 2. verdenskrig. [...]
&Oslash;rkenkonvoiene til fronten i Nord-Afrika var en helt spesiell farlig seilas. Angrepene fra fly og ub&aring;ter var omfattende og vedvarende. Harboe Jensen ble utsatt for nesten 600 flyangrep f&oslash;r den ble senket av ub&aring;t i januar 1943. [...] Noen f&aring; norske skip deltok i de utsatte &oslash;rkenkonvoiene som brakte forsyninger til 8.&nbsp;arm&eacute;. [...]
De norske skipene i &oslash;rkenkonvoiene:
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/12903/" target="_blank" rel="noopener">Harboe Jensen</a>
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/2065/" target="_blank" rel="noopener">Athene</a> var p&aring; vei fra Alexandria i Egypt til Tobruk i Libya med 6000 tonn bensin, men skipet (som var i konvoi) ble torpedert og senket 10. juni 1942.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13771/" target="_blank" rel="noopener">M/S Hermelin</a> dro fra Alexandria 28. november 1942 og ankom Benghazi 3. desember. Hadde etter dette flere turer mellom Alexandria og Libya inn i 1943.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/13573/" target="_blank" rel="noopener">Hellas</a> ankom Benghazi i Libya med krigsmateriell fra Alexandria 25. desember 1942. 3. januar 1943 var lasten tatt av, men vinden gikk opp i orkan styrke. Dagen etter drev et skip inn i Hellas som igjen drev inn i et annet skip og det endte med at Hellas sank.
<a href="https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/3105/" target="_blank" rel="noopener">Belray</a>&nbsp;ble dirigert fra den Persiske gulf til Port Said i februar 1943, der luftvernet ombord ble forsterket, og det sies uttrykkelig at den 8. arme i Tripoli trengte Belrays last av lektere og havnefart&oslash;yer snarest. Skipet gikk til Alexandria, deretter til Tobruk og ankom 3. mars. Dro noen dager senere videre til Tripoli, Libya, og ankom og var der fra 11. mars til 15. mars.
<a href="https://www.krigsseilerregisteret.no/no/skip/6797/" target="_blank" rel="noopener">M/S Danio</a>. Se skipsprofil. If&oslash;lge skipsf&oslash;rer hadde skipet "et par turer med krigsmateriell til general Montgomerys 8. arme i Midt&oslash;sten".

Ørkenkonvoiene (1941-1943)

Fotografi av M/S Harboe Jensen, som meget mulig var det norske skipet mest aktiv i Ørkenkonvoi-farten.

Fotografi av M/S Harboe Jensen, som meget mulig var det norske skipet mest aktiv i Ørkenkonvoi-farten.. Copyright: www.krigsseilerregisteret.no

Den norske uteflåten: Fart, episoder og operasjoner (1940-1945)