Maritime inquiry 1939 - 1945

The information below regarding ships in the Nortraship fleet is a direct transcript of the original source "Sjøforklaringer fra andre verdenskrig (1940 - 1945)". The informasjon is collected from maritime inquiries held during and right after the war. The information may differ from the other quality assured information in Krigsseilerregisteret.

Date
April 20, 1942
Location
Ca. 33 gr. 35 min. nord bredde, 69 gr. 38 min vest lengde
Cause
Torpedert [av tysk ubåt]
Cargo
Asfalt i fat, hvetemel
Route
Baltimore - Natal, Brasil
Crew list
Komplett
Survived
21
Captured
0
Deceased
4 [4]
Missing
0
  • Abstract

    Date
    May 19, 1942
    Location
    New York
    Administrator
    Visekonsul Ditlef Knudsen

    ...

    Fremsto skipsfører Einar Hansen,... Da skipets journaler var gått tapt under forliset fremla kapteinen en rapport skrevet etter hukommelsen i Charleston, den 7.mai 1942. ...

    Kapteinen henholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at han nettopp hadde gått fra broen og var nede i sin lugar da ulykken inntraff. Til tross for at kapteinen ikke selv hadde hadde observert noen u-båt var han sikker på at eksplosjonen skyldtes en torpedo. Kapteinen tilføyet i denne forbindelse at 3. maskinisten før han omkom hadde forklart at han hadde sett u-båten etter skipets forlis. Kapteinen forklarte videre at skipet sank i løpet av 10-15 minutter. Etter eksplosjonen gikk mannskapet til sine respektive poster og redningsbåtene ble låret. Det var ikke tid hverken til å slå alarm eller til å sende ut nødsignaler på radioen. Kapeinen forklarte videre at skipets kodebøker og andre hemmelige papirer ble kastet overbord og disse sank straks. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand og alt arbeide i forbindelse med redningen foegikk i god orden. Alle forsøk ble gjort på å redde de mannskaper som ble kastet i sjøen da motorbåten ble fylt med vann. Således lette man etter disse mannskaper i løpet av hele natten og seks mann, deriblandt maskinisten som viste seg å være død, ble tatt opp i de andre livbåter og på flåten. 2 mann ble ikke funnet, idet båtsmannen ble oppdaget neste morgen og reddet. Skipet fulgte de av det britiske admiralitet opptrukne kurser og hadde også siksakket inntil mørket falt på den 20. april. Skipet var helt mørklagt.

    ...

    1. vidne, styrmann Helland,som hadde medundertegnet den av kapteinen fremlagte rapport. Vidnet heholdt seg til det i rapporten anførte og forklarte at han var kommet på vakt kl. 7 om aftenen den 20. april. Vidnet hadde intet usedvanlig observert under sin vakt på broen før eksplosjonen inntraff. Han følte seg sikker på at eksplosjonen skyldtes en torpedo, men kunne ikke hevde dette med bestemthet da han intet hadde sett. På spørsmål om redningsutstyret var i forskriftsmessig stand svarte vidnet bekreftende og tilføyet også at få av mannskapene var iført redningsdrakter da ulykken inntraff. Personlig uttalte vidnet at drakten gnaget ham om håndleddet og var generende. Vidnet uttalte videre at eksplosjonen var så sterk og skadebringede at det var innlysende for alle at skipet ikke kunne reddes. Det hersket god orden og disiplin under redningsarbeidet.Vidnet forklarte at man søkte etter de mannskaper som var falt i vannet fra motorbåten så godt som råd var i løpet av hele natten. Skipet hadde vært mørklagt siden mørkets frembrudd og de fastsatte kurser ble styrt.

    ...

    Fremsto 2. vidne, matros Knudsen, som forklarte at han hadde kommet til rors kl. 8 omaftenen den 20. april. På forespørsel uttalte vidnet at han hadde styrt forskjellig siksak-kurser inntil kl. halvni (20.30), da siste kursforandreing ble foretatt. Skipet var mørklagt. Vidnet hadde ikke sett noen u-båt men trodde at eksplosjonen skyldtes en torpedo. Redningsutstyret var i forskriftsmessig stand og vidnet var av den formening at alt ble gjort for å berge de mannskaper som var falt i sjøen fra motorbåten.

    ...

    Fremsto 3. vidne, matros Larsen, som forklarte at han hadde fritørn under sin vakt som påbegynte kl. 7 eftm. og at han var akterut da eksplosjonen inntraff. Vidnet forklarte videre at han hadde styrte forskjellige siksak-kurser inntil han hadde overlatt roret til 2. vidne. Vidnet uttalte at han hadde sett en u-båt ca. 50-60 meter fra ulykkesstedet etter han var kommet i livbåten. Redningsutstyret var i 1. klasses stand. Vidnet var i motorbåten som kantret og ble senere tatt opp i en annen livbåt. Angående den omkomne maskinist forklarte vidnet at denne ble brakt opp i båten ca. 15 minutter etter torpederingen. Maskinisten blødde da sterkt neseblod og han hadde et merke over tinningen som om han skulle ha fått et slag. Slaget kunne han ha fått enten av propellen som stadig roterte, eller på skipssiden da motorbåtgen kantret. Vidnet mente at maskinisten var død da han ble brakt ombord i livbåten, og der ble ikke gjort noe opplivningsforsøk. Redningsarbeidet foregikk i ro og orden og en søkte forgjeves etter to manglende mannskaper i løpet av natten. Skipet hadde vært mørklagt etter mørket falt på. På forespørslel av kaptein Christensen hvorvidt skipets lanterner var slukket, svarte vidnet bekreftende.

    ...

    Fremsto 4. vidne, donkeymann Andersen, som forklarte at han hadde vakt i maskinen da eksplosjonen inntyraff. Vidnet uttalte at maskinen ikke stoppet som følge av eksplosjonen og det ble ikke gjort noe forøsk på å slå stopp eller forøvrig å forandret hastigheten, idet maøverdørken stod under vann umiddelbart etter uhellet. Vidnet gikk til sin livbåt d.v.s i vedkommende motorbåt som kantret ved skipssiden. Han hadde ingenting sett til noen u-båt mens han lå i vannet eller senere. Han blev selv reddet opp i en livbåt og skal ikke kunne uttale seg om hvorvidt maskinisten var død da han ble brakt opp i livbåten. Vidnet hadde dog sett at maskinisten blødde sterkt fra nesen og munnen. Noe opplivningsforsøk ble ikke gjort. Redningarbeidet foregikk i god orden og utstyret var førsteklasses. Skipet var mørklagt men vidnet ønsket å påtale at lys kunne slippe ut gjennem døren til mannskapsmessen akterut når folk gikk inn og ut medmindre en påviste aktsomhet.

    ...