Bjarne Birkeland

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 11931, NY 537.

Gift med (jf. London-kort ): Lillemor Birkeland.

1. verdenskrig:

Bjarne Birkeland var førstereis fjorten år gammel med fullriggeren "Saga" av Lillesand. Dekksgutt Fullrigger "SAGA"  av Lillesand. påm. Larvik  23.9.1913. ommønstret . Le Havre 10.7.1914
Lettmatros Fullrigger "SAGA" av  Lillesand. ommønstret Le Havre 10.7.1914. avm. Le Havre. 28.2.1915
Med dette seilskipet rundet han Kapp Horn.

Matros D/S " AAMOT " påm. Trondhjem 28.3.1916 .avm. Kristiansand  26.6.1916.
Styrmann D/S " IMO " av Sandefjord. påm. Bergen 4.4.1917 avm. Halifax 26.12.1917.
"IMO" eksploderte på havna i Halifax, Canada etter Kollisjon med fransk amunisjonsskip den 6. desember 1917. 2000 døde og 20000 skadde og del av byen utslettet.

Matros Bark "Nicolai H. Knudtson" Lillesand  påm. Larvik 28.5.1918. avm. Stavanger 11.7.1918.

Verneplikt Marinen: 

1/10.1919 Marinen.                                  
Dimitert 8.5.1920 i Horten.

Fartstid i mellomkrigstiden:

3. Styrmann D/S "Simla" påm. 9.6.1920 Tønsberg. avm. Oslo 11.7.1921.
1. Styrmann D/S "Eidsvaag" påm. Oslo 1.5.1922. avm. Stockholm 11.5.1922.
3. Styrmann D/S "Bessa" påm. Fredrikstad 22.5.1922 avm. Kristiania 8.10.1923.
2. Styrmann D/S "Taiwan" av Tønsberg. påm. Kristiania 2.7.1924 avm. Kristiania 27.1.1927.
2. Styrmann D/S "Taiwan" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Oslo 8.8.1927. avm. Oslo 14.1.1928.
2. Styrmann D/S "Tauraine" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Oslo 6.6.1928 avm. West Hartlepool 12.2.1929.
2. Styrmann M/S "Tai Ping Yang" av Tønsberg. Mangler datoer.
2. Styrmann M/S "Templar" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Oslo 12.1.1932. Avm. West Harlepool 25.4.1933.
2. Styrmann M/S "Templar" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Oslo 9.5.1933. avm. West Hartlepool 13.4.1934.
2. Styrmann M/S "Taronga" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Tønsberg. avm. Oslo 6.4.1935.
1. Styrmann M/S "Toledo" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Tønsberg. 9.4.1935. avm. Oslo 8.7.1935.
1. Styrmann M/S "Rinda" påm. Oslo 11.7.1935. avm. 25.4.1936 i Oslo.
1. Styrmann M/S "Toronto" av Tønsberg. Rederiet Wilh. Wilhelmsen. påm. Porsgrund 20.11.1936. avm. Oslo 24.10.1938

2.verdenskrig:

M/S "Trafalgar" av Oslo. Om bord fra 7.11.1938 til torpederingen og avmønstret i New York 17.11.1942.

Resten av krigen arbeidet Bjarne Birkeland ved NORTRASHIPS kontor i New York.

Bjarne Birkeland hadde etter krigen en lang sykdomsperiode, en sykdom som det tok lang tid å bli frisk fra. Han reiste ikke ut igjen før 1951.

Fartstid etter 2. verdenskrig:

M/S "Toledo"          Påm. 16.4.1951 Oslo. Avm. 4.5.1951 Hamurg. 1. Styrmann.
M/S "Trinidad"        Påm. 4.5.1951 Oslo. Avm. 28.4.1953 Oslo. 1. Styrmann.
M/S "Troja"            Påm. 11.9.1953 Oslo. Avm. 29.4.1955 Oslo 1. Styrmann.
M/S "Tamesis"        Påm. 14.10.1955 New York. Avm. 19.4.1956 Oslo. 1. Styrmann.
M/S "Sunny Price"  Påm. 16.8.1956 England. Avm. 12.3.1957 Gøteborg. Supercargo.
D/S "Skiensfjord"   Påm. 26.3.1957 Oslo. Avm. 12.6.1957 Oslo. Supercargo.
M/S "Toledo"          Påm. 13.7.1957 København. Avm. 19.4.1958 Oslo. Skipsfører.

Bjarne Birkeland gikk så over i pensjonistenes rekker etter et langt liv til sjøs.

Klipp fra Lillesandsposten av 1. november 1945.

Vi hilser på våre hjemkomne sjømenn.

Jeg fortsetter rundturen med å hilse på våre sjømenn og følger kaptein Danielsens appell med å oppsøke en som har seilt på andre soner. En av dem som har vært hardt oppe i det, og som er hjemme nå er Bjarne Birkeland, Snøringsmoen. Det bilde han gir av krigen er krast og voldsomt, hans båt gikk ned etter et overraskende torpedoangrep, og det ble mange døgn i livbåten etterpå.

"Vi var ikke langt fra Norge 9.april 1940" forteller han. Jeg var styrmann om bord i Wilh. Willhelsens M/S"Trafalgar". 11000 tonn dw. En flott båt, bygget 1938 i Amsterdam. Farten var 19 mil på full last. Vi kom fra USA. Hadde rundet Skottland og var langt inne i Nordsjøen. Jeg hadde allerede avtalt å møte min kone i Oslo. Men så var invasjonen der, og vi måtte gjøre vendereis. Vi fant ut av en klausul i certepartiet at vi tilfelle krig skulle returnere til avreisestedet og gikk derfor tilbake til Boston. Her ble vi liggende ca. 1 måneds tid. Deretter ble vi satt inn i farten New York- Buenos Aires. "dere hadde vel krigen på avstand der?" I grunnen ikke det. Tyske ubåter lå alltid langs kysten av Syd Amerika og lurte. Vi måtte gå med slukte lanterner hele turen. Men ellers var jo begge land den gang nøytrale. Fra Buenos Aires telefonerte jeg således hjem to ganger. En måtte bestille samtalen 2 døgn i forveien og fikk 4 minutters perioder. Jeg hørte min kone glimrende begge ganger. Siste gang var jeg ute for et pussing treff. I det jeg gikk ut fra telegrafstasjonen traff jeg en annen styrmann fra Lillesand - Jakob Knudsen. Ingen av oss ante at den annen var der og det viste seg at han hadde vært  i samme ærend som jeg. "Så verden er ikke stor".

Det er ikke så ofte at Buenos Aires ringer opp Lillesand to ganger samme tiden. Konene hjemme møtte hverandre på telefonsentralen i samme ærend.

"Var De innom Montevideo noen gang" spør jeg videre.

Ja flere ganger. Og jeg vet hvorfor De spør. Jeg så restene av det  engang stolte slagskip "Graf von Spee" ligge der ved havne innløpet. Så var det ikke stort som stakk opp, idet det stikker dypere og dypere ned i sanden. "Når var det "Trafalgar" ble torpedert?" Det var 15 oktober 1942. Vi var på vei nordover til New York, hadde vel 3 døgns reise igjen. På grunn av vår store fart gikk vi alltid alene. Været var rusket og  det var adskillig sjø. Det var ved 1930 tiden, jeg var nettopp kommet på broa. Så smalt det plutselig av 2 eksplosjoner, det var 2 torpedoer som  rammet oss, en i maskinrommet og en under broa. I løpet av 4 minutter gikk båten ned, men heldigvis kom alle mann fri. Mannskapet var på 44 mann. Maskinfolkene reddet seg ut tunel utgangen akterut. VI gikk med redningsvester alle sammen i denne tiden. De 2 bakerste båtene og flåtene var blåst vekk, men det var to igjen, som vi kom om bord i. Kapteinen tok den ene, jeg tok den andre båten."Var det ikke stor belastning ca.20 mann i hver båt?" Jo, for så vidt som en etter regelmentet skal ha 20 kubikkfot pr.mann, nå ble vi nødt til å innskrenke oss til 10. Det kan også gå men der en sitter må en sitte. Det er ikke plass til å røre seg. "Så dere ingenting til ubåten?" Ikke hele natten. Men i lysningen neste morgen merket vi signaler fra en morselampe, det tydet på at det var flere av dem i nærheten. Senere dukket det en opp og kom og kom bort imot oss. Vi firte signalet tok inn årene og ventet rolig på den. Vi ble praiet-både på engelsk og norsk- og jeg måtte om bord og gi forklaring. Jeg fik spørsmål om vi trengte mat og vann, hva jeg sa ja til. Men så kom det et kynisk svar:"Det trenger dere neppe, for dere kommer aldri hjem likevel". Vi ble forlatt der vi lå. "Hadde dere noen sikker posisjon å gå ut fra?" Siste posisjon hadde vi tatt kl.1600 samme dag vi ble senket, og vi satte kursen mot Vest Indien. Vi forsøkte å ro , men fant snart ut at vi måtte økonomisere med kreftene. Vann og matrasjonene ble ikke store. Noen småfisk vi fisket måtte vi spe på med . Haiene hadde vi i kjølevannet hele tiden. Etter mange døgns seilas kom vi til Guadeloupe. Den gang under det man kaller Vichy herredømme. Der ville de internere oss til krigens slutt, men etter konferanse mellom alle mann ble vi enige om å fortsette til et sikrere sted og etter 3 timers opphold stakk vi av. Det gikk  nye tre døgn, så kom vi endelig inn til Dominica som er britisk.

 Dermed var de trygge og etter noen tids hvile kom de om bord på en amerikansk ubåtjager som tok dem med til Trinidad. Derfra ble en del av offiserene, deriblant Birkeland kalt til New York og på 18 timer med amerikansk rutefly "Clipperen" var de fremme og kunne avgi sjøforklaring. Senere ble det forandring for Birkeland, i likhet med mange andre fikk han arbeide i land i Nortraship. En slik dramatisk hendelse som jeg her fikk skildret i korte trekk rommer selvfølgelig så mye mer og kunne skildres nærmere. De mange døgn i livbåten, hva er ikke det for en påkjenning for eksempel . Men han ville ikke komme nærmere inn på det. Men det vi forstår alle av en slik samtale hva de egentlig var ute for de som seilte.

G.L.

Personbeskrivelse nr. 218 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek:

Født 1898 Lillesand

Far skipsfører Olaf Martini Birkeland

Gift med Lillemor Birkenes

Seilskutemann

Skipsfører av damp og motorskip

Døde 1980