Oscar Thams Breien

Ex gratia-arkivet:

Registernummer under krigen: London 39140.

Ankom England 18. juni 1942 som flyktning fra Stockholm.

Tjenestegjorde i 1940 - 4 mnd. som korporal i HM Kongens Garde.

Til UK fra Gøteborg 18.6.1942. 8.7.1942 til Den Norske Hær.  23.11.1943 beskikket Utskr. Fenrik. 1.11.1944 Beskikket Fastl. Ltn.-KRSK. Overført til N. Brigd. 5.4.1945.

Til Norge med "ASTREA" 29.1.1946.

I Ex gratia-arkivet finnes følgende korrespondanse:

Brev fra Oscar Thams Breien til Det Kgl. Departement for Handel og Skipsfart. Fremsendes gjennom Direktoratet for Sjømenn. Datert 27.2.1974:

"Jeg gjorde ved utfylling av kravskjemaet oppmerksom på at det fartøy som jeg var påmønstret, nemlig M/S LIONEL, tilhørte denne fartøysgruppe.  Jeg var påmønstret fra 5.jan.42 til 19.mai 42, nettopp i den periode skipene ble lastet med viktig krigsmateriell, klargjort for senkning av seg selv og bevæpnet i smug. Vi lå "stand by" og trippet for å komme avgårde, med den nervepåkjenning dette var, men med stadig nye utsettelser og dermed "Kvarstad" som den påfølgende rettsak førte til. Selv arbeidet jeg for øvrig helt siden høsten 1941 med disse fartøyers sikkerhet (sabotasje og spionasje) i den norske og engelske hemmelige etterretningstjeneste.  Jeg skal ikke her komme inn på hvilke risikomomenter og påkjenninger dette innebar. Utbryterforsøket fant sted natt til 1. apr. 1942.. Den dagsordre vi mottok gir et ganske godt bilde av situasjonen og gjengis derfor nedenfor":

"I dag går vi til England - endelig - med den faste beslutning at hva som enn skjer, skal vi gjøre reisen med rent rulleblad slik en venter av norske og britiske sjømenn. Vi tar en risiko.  Det vet vi.  Men hva gjør det?  Går det godt, skal disse prektige skip være med å kjempe for de alliertes sak, og med lasten gjør vi en innsats i arbeidet for å skaffe meget viktig krigsmateriell.  Naturligvis er det vår plikt heller å senke skipene enn å la fienden ta dem, og på vegne av oss alle sammen har jeg gjort alt klart - slik jeg vet dere vil ha det.  Om ulykken er ute, skal dere huske en ting, at våre kjære hjemme og hos våre landsmenn vil den enkle sannhet leve: Vi gjorde vårt beste for å hevde Norges og Storbritannias ære og frihet.  Men jeg har i alle fall aldri trodd på denne blokaden.  Jeg regner sikkert med at det skal gå godt denne gangen også.  Senest om to døgn er dere i britisk havn og kan le så det smeller i veggene.  Så sjøfolk, setter vi kurs mot vest - 400 mann - med godt mot.  Vi føler det som en ære at nettopp vi er utsett av forsynet å være om bord her og tjene den frihet som aldri skal dø.  Hell og lykke for alle skip på ferden.  Leve kong Haakon.  Leve kong George.  Gøteborg 31. mars 1942.  M/S "Dicto" GEORGE BINNEY (sign.)"

Resultatet av operasjonen var at 19 sjøfolk mistet livet og ytterligere 40 døde i tyske torturleire i Tyskland.  6 fartøyer ble senket, 2 fartøyer kom i sterkt skadet forfatning til britisk havn.  2 fartøy kom tilbake til Gøteborg. "LIONEL" var ett av disse. Grunnen var at vi ikke ble truffet under tyskernes første beskytning, men kjørte i filler maskinen i et forsøk på å komme unna.  Vi hadde da bare den ene sjanse igjen, å komme inn i svensk farvann igjen.  Jeg mønstret, sammen med resten av det norske mannskap, dagen etter over til M/S "Dicto". Dette fartøy skulle nemlig forsøke et nytt utbrytningsforsøk, noe dets britiske mannskap ikke ville være med på.  Av forskjellige grunner ble det ikke noe av dette forsøket, og 19. mai ble jeg så fløyet over til England".